SKATT: Kjøregodtgjørelsen i staten er 4,10 kroner, men snart blir bare 3,80 kroner skattefrie. Det gir finansminister Siv Jensen (Frp) 250 millioner kroner i inntekter årlig.
Martin Guttormsen Slørdal
anders@lomedia.no
I budsjettavtalen ble regjeringspartiene og Venstre og KrF enige om å legge skatt på en del av kjøregodtgjørelsen.
Satsen er 4,10 kroner per kilometer, men i budsjettavtalen heter det at bare 3,80 kroner av kjøregodtgjørelsen blir skattefri.
De 30 resterende ørene legges det skatt på, noe som utgjør 250 millioner kroner årlig.
SKATTESJOKK: Siv Jensen innfører skatt på sluttvederlag
– Politisk inngrep
LO Stat-leder Tone Rønoldtangen misliker grepet.
– Når stortingsflertallet skattlegger deler av kjøregodtgjørelsen i staten er det et politisk inngrep mot en framforhandlet avtale, noe jeg reagerer sterkt på. Dette vil føre til merarbeid, ikke bare i staten, men også i det næringslivet, sier hun og poengterer at dette ikke er noe partene har forhandlet seg fram til.
Følg oss på Facebook
Skaper merarbeid
Rønoldtangen tror også kostnadene ved merarbeidet denne skatten medfører blir store.
– Dette vil føre til merarbeid, ikke bare i staten, men også i det private næringslivet, som jo benytter den samme ordningen, mener hun og oppfordrer politikerne til å gjøre det samme med nyvinningen som de gjorde med plastposeavgiften, nemlig skrote den, sier hun i en pressemelding.
Økonomirådgiver Espen Øren i Infotjenester AS, sier til eget nettsted at dette vil påvirke alle, også i det private næringslivet, som følger statens satser:
– Regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om å redusere den skattefrie kilometergodtgjørelsen til 3,80 kroner. Siden de aller fleste arbeidsgivere har forpliktet seg til å betale kilometergodtgjørelse etter statens satser, som fortsatt vil være 4,10 i 2016, betyr det at 30 øre pr. kjørte kilometer blir skattepliktig, sier Øren.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø