Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Én av endringene som skjer nyttår, er at det innføres en ny definisjon av begrepet «konsern» i arbeidsmiljøloven. Nå kan også kommuner og fylkeskommuner omfattes av begrepet – og det vil utvide rettighetene for ansatte.

– Vi ser veldig positivt på lovendringen, fordi det vil styrke stillingsvernet og gi bedre rettigheter til de ansatte, sier Tina Storsletten Nordstrøm, juridisk leder i Fagforbundet.

Dersom en kommune eller fylkeskommune har «bestemmende innflytelse» over et annet selskap, regnes de fra nyttår som et «konsern». Det finnes rundt 2300 kommunalt eide aksjeselskap (AS) og ca. 350 interkommunale selskaper (IKS) i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. Etter alt å dømme vil regelendringen derfor ramme svært mange norske kommuner.

{f1}

Fornøyde i Fagforbundet 

Det er særlig innenfor to områder disse endringene er viktige, forklarer Storsletten Nordstrøm:

• Arbeidsgiver har plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved oppsigelse. Denne retten utvides nå til å gjelde innenfor alle virksomheter som inngår i «konsernet».

• Det samme gjelder fortrinnsrett til ny ansettelse etter oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold.

Konkret kan dette for eksempel bety:

Petter jobber i Kulturhuset AS, et selskap kommunen har «bestemmende innflytelse» over. Han mister jobben fordi de skal nedbemanne. Nå må arbeidsgiver først lete i egen virksomhet etter «annet passende arbeid». Hvis det ikke finnes, må det undersøkes om slikt arbeid er å finne i resten av det såkalte «konsernet», altså alle deler kommunen har «bestemmende innflytelse» over. Rettigheten gjelder også for ordinære kommuneansatte, som læreren Anita.

– De samme reglene om «konsern» vil gjelde innenfor det private næringslivet, som hos private leverandører av velferdstjenester. Vi ser veldig positivt på at arbeidstakere i denne sektoren også får styrkede rettigheter, sier Storsletten Nordstrøm.

LES OGSÅ: Stolt av nytt tilbud for helsefagarbeidere. Men sykepleiere er skeptiske

Antall AS går i været

I løpet av de siste 20 til 30 årene har antallet kommunale selskaper i Norge økt fra 850 i 1997 til ca. 2800 i 2021, skriver førsteamanuensis Jan Erling Klausen ved UiO og professor emeritus Harald Torsteinsen i en bok som kom ut i år. De baserer seg på tall fra Brønnøysundregistrene. De aller fleste av disse er AS-er. Få andre land har opplevd en like sterk vekst. 

– Mens kommunalt eide AS er en stadig mer populær måte å organisere seg på, er tendensen at kommunale foretak (KF) er på vei ned. Antallet IKS har gått svakt nedover, sier Torsteinsen fra Universitetet i Tromsø. 

Torsteinsen og Klausen har skrevet om kommunal styring av AS-er, IKS-er og KF-er. De har beregnet at rundt 50.000 personer jobber i slike selskaper, de aller fleste i AS-er, blant annet innen elektrisitet og vann, kultur, barnehage, vei, bygg og anlegg. Torsteinson beskriver en økende fragmentering av eierskapet.

– Jeg tror det nye lovverket vil bli advokatmat. Det er et forferdelig komplisert felt, og en del kommuner har IKS-er eller KF-er som igjen oppretter AS-er. Den økende fragmenteringen er en utfordring for sektoren, fordi politikerne sjelden klarer å følge opp på en god nok måte, sier Torsteinsen.

SKEPTISK: Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene er urolig for konsekvensene av lovendringene.

Leif Martin Kirknes

Skeptiske til loven

Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene representerer den største arbeidsgiverorganisasjonen for kommunale selskaper, med rundt 600 medlemmer i bransjer som avfall, brann og redning, vann og avløp, helse og omsorg og kultur.

Da lovendringene var på høring, var de svært skeptiske. De fryktet økt byråkrati og svekket uavhengighet for selskapene.

– Selv om vi var kritiske til den nye konsern-bestemmelsen da den var på høring, forholder vi oss selvsagt til regelverket som er vedtatt. Vi skal bistå medlemmene våre så godt vi kan, slik at de oppfyller de nye pliktene, skriver Brevik til Fagbladet.

– Kan skape utfordringer

«Nye regler kan skape utfordringer ved nedbemanning i kommuner, fylkeskommuner og deres datterforetak,» skrev konsulentselskapet PWC i en artikkel tidligere i år.

– Nedbemanning i kommuner og fylkeskommuner er allerede krevende prosesser. De nye reglene om delvis utvidet arbeidsgiveransvar i konsern vil ikke gjøre gjennomføringen lettere, heter det i deres gjennomgang. 

Flere endringer fra 1. januar: Om midlertidig ansatte, verneombud og arbeidstaker-begrepet

• Fireårsregelen blir treårsregel når det gjelder retten til fast ansettelse:

Fra nyttår vil alle som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i en virksomhet i mer enn tre år ha krav på fast ansettelse, skriver Arbeidstilsynet.

Lovverket har tidligere stilt krav om enten tre eller fire års midlertidig ansettelse, avhengig av hva som var grunnlaget for midlertidigheten. Etter endringen spiller det ingen rolle hva som er grunnlaget.

• Nye regler for hvilke virksomheter som må ha verneombud:

Alle virksomheter med fem eller flere ansatte, må ha verneombud. I tillegg må virksomheter med 30 eller flere ansatte ha arbeidsmiljøutvalg.

– Både verneombudsordningen og arbeidsmiljøutvalg er viktig for å ivareta arbeidstakernes medvirkning i arbeidsmiljøarbeidet i virksomheter, sier Tonje Faanes, seksjonsleder i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

Den nye loven vil føre til at ca. 35.000 nye virksomheter må innføre verneombud.

Verneombudet får også flere ansatte under sitt verneområde. Innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten, skal også omfattes av verneombudet, ifølge Arbeidstilsynet.

• Nye regler for hvilke virksomheter som må ha arbeidsmiljøutvalg (AMU).

De nye reglene pålegger alle virksomheter med minst 30 ansatte til å opprette et AMU. I dag er terskelen 50 ansatte. Det skal også opprettes AMU i virksomheter med 10–30 ansatte når en av partene krever det.

Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med færre enn 30 arbeidstakere. 

• Det blir tydeligere hvem som skal regnes som «arbeidstakere»

Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven blir nå presisert for å gjøre det enklere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere, skriver Arbeidstilsynet. Dette er viktig fordi begrepet er «inngangsporten» for å bli beskyttet av arbeidsmiljøloven.

Formålet er å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring, og sikre at de som reelt sett er arbeidstakere får det vernet de har krav på. Nye arbeidsplasser og tilknytningsformer i arbeidslivet har vokst fram, eksempelvis digitale arbeidsplattformer, og for mange kan det være uklart om de faktisk er arbeidstakere eller ikke.

– Mange som burde klassifiseres som arbeidstakere, er i dag klassifisert som oppdragstakere, sier Faanes i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

Fra 1. januar vil en arbeidstaker defineres som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Her kan du lese mer om endringene på regjeringen.no.