Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

En arbeidsavtale er det samme som en arbeidskontrakt. I alle arbeidsforhold skal en slik avtale inngås skriftlig mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, ifølge arbeidsmiljøloven.

Varigheten på arbeidsforholdet, om ansettelsen er fast eller midlertidig, spiller ingen rolle. En slik kontrakt beskriver rettighetene og pliktene til arbeidsgiver og arbeidstaker.

1. juli kommer det imidlertid nye krav til innholdet i slike avtaler.

Oppdateringen med en rekke nye opplysninger skal, ifølge Arbeidstilsynet, bidra til «tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår».

– Det er bra at lovverket tydeliggjør hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker og følger opp det seriøse bedrifter praktiserer i arbeidslivet, sier Sindre Hornnes i LO til FriFagbevegelse.

Disse opplysningene skal med

Hornnes er ungdomsrådgiver i LO og leder for organisasjonens årlige sommerpatrulje. Endringene er til fordel for arbeidstakere så vel som arbeidsgivere, mener han.

– Disse lovendringene skaper mer forutsigbarhet og sørger for å beskytte både arbeidstakere og arbeidsgivere mot misforståelser, sier Hornnes.

FORNØYD: Sindre Hornnes i LO synes det er bra at lovverket tydeliggjør hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker.

Leif Martin Kirknes

Fra 1. juli skal disse opplysningene være med i alle nye arbeidsavtaler:

• Arbeidssted

• Eventuell prøvetid

• Fravær betalt av arbeidsgiver

• Oppsigelse

• Ulike lønnselementer

• Varierende og periodevis arbeidstid

• Vakt-endringer og overtid

• Identitet til innleier

• Rett til kompetanseutvikling

• Ytelser til sosial trygghet som arbeidsgiver betaler for

Aktuelt: Hva er dine rettigheter i sommerjobben? Nå kan du spørre sommerpatruljen

Strammer inn frist

Hornnes synes at endringen om når de skriftlige arbeidsavtalene skal være på plass – fra én måned etter første arbeidsdag til senest sju dager etter første arbeidsdag – er en viktig innstramning. Dette gjelder dersom arbeidsforholdet ditt har en varighet på mer enn én måned.

Dersom det er mulig å få arbeidsavtalen klar tidligere, skal arbeidsgiver sørge for det.

– Denne fristen har vært for raus og hadde behov for en innstramming. Det har vært for lenge å vente 30 dager på å vite hva man har avtalt, påpeker Hornnes.

– Seriøse bedrifter har kontrakter ferdigspikret lenge før arbeidsforholdet starter. Jo tidligere man får på plass en slik kontrakt, desto bedre er det, føyer han til.

Gjelder nye avtaler

Kravet om å ha med flere opplysninger i arbeidsavtalen enn tidligere, gjelder for avtaler som blir inngått fra 1. juli 2024. Det er ikke krav om å oppdatere avtaler som kom på plass før dette tidspunktet.

Dersom arbeidstaker likevel ber om få inn nye opplysninger i den eksisterende arbeidsavtalen, skal arbeidsgiver gjøre det. Fristen for arbeidsgiver er i så fall to måneder.

Lovendringen fra 1. juli er ikke ment å rokke ved arbeidsgivers styringsrett, ifølge Arbeidstilsynet.

– Endringene tar sikte på å styrke arbeidstakernes rett til informasjon om arbeidsforholdet, sier Tonje Fanes, seksjonsleder for regelverk i Arbeidstilsynet, i en pressemelding.

Fanes presiserer at det som ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett og hva som er bindende avtalevilkår, fremdeles må vurderes konkret.

Utvikler arbeidslivet

Ifølge Sindre Hornnes i LO er kravet om de nye opplysningene fra 1. juli i tråd med den norske modellen.

– Arbeidslivet utvikles hele tiden, for det er ikke statisk. Etter at fagforeninger og arbeidsgivere har funnet ut hvordan det i praksis skal fungere på ulike områder, følger lovverket opp med endringer, sier han.  

NHO har informert sine medlemsbedrifter om de nye kravene fra 1. juli. Anbefalingen er at bedriftene begynner arbeidet med å oppdatere arbeidsavtalene i god tid før denne datoen.