Lovforslaget PRO Act

Nå er amerikansk fagbevegelse ett skritt nærmere en revolusjon

LEVERER: Joe Biden har som president støttet aktivt opp om fagbevegelsen og rettighetene til amerikanske arbeidere. Han har blant annet argumentert sterkt for the PRO Act.

LEVERER: Joe Biden har som president støttet aktivt opp om fagbevegelsen og rettighetene til amerikanske arbeidere. Han har blant annet argumentert sterkt for the PRO Act.

Gage Skidmore

Senatet er siste hinderet for en lovendring som dramatisk vil styrke rettighetene til amerikanske arbeidere.

2021031210044520210312100609

sym@lomedia.no

Fem republikanere stemte sammen med demokratene da Representantenes hus sa ja til lovforslaget PRO Act, the Protecting the Right to Organize Act. Resultatet var 225 for og 206 imot.

Etter tiår med kraftig motgang har endelig fagbevegelsen fått et politisk vedtak som kan endre spillereglene til fordel for arbeidstakerne. Men skal amerikansk LO, AFL-CIO, få gjennomslag i Senatet, må 10 republikanere skifte side. Lovforslag trenger nemlig støtte fra 60 av de 100 senatorene. I dag er Senatet delt 50-50 mellom de to politiske partiene.

Tiår med tilbakegang

Amerikansk LO har lenge kjempet for å få gjennomført lovforslaget PRO Act. I årtier har fagbevegelsens rettigheter blitt svekket i USA. Nesten halvparten av statene har innført såkalte «Right to work»-lover som nærmest gjør det umulig å fagorganisere arbeidsplasser. I tillegg må en fagforening som har klart å organisere en virksomhet også ivareta interessene til arbeidstakere som ikke er medlemmer og derfor heller ikke betaler kontingent. Noe som både svekker inntektsgrunnlaget og øker kostnadene til fagforeningen.

En konsekvens av den sterke motstanden fra politikere og næringslivet mot fagorganisering, er at medlemstallet har stupt. De siste tallene fra US Bureau of Lobaor Statistics viser at 14,3 millioner amerikanere var fagorganisert ved utgangen av 2020. Det er 321.000 færre enn i 2019. I 1983 da byrået begynte med å føre statistikken, var 17,7 millioner medlem av et fagforbund. I privat sektor er bare 6,3 prosent organisert.

Revolusjonerende

Lovforslaget blir sett på som helt avgjørende for å kunne snu denne massive nedturen. PRO Act vil blant nøytralisere lover som «Right to work». Det vil heller ikke lenger være mulig for arbeidsgiverne å ansette streikebrytere fast i stillinger som er tatt ut i konflikt. Loven stopper også obligatoriske møter hvor arbeidsgiver driver et massivt press på de ansatte mot å organisere seg. Noe av det viktigste er kanskje at organet National Labor Relations Board for første gang vil få fullmakter til å straffe arbeidsgivere som bryter arbeidstakernes lovfestede rettigheter.

PRO Act åpner også for at mange tusen mennesker som må jobbe som selvstendige eller som kontraktører, kan organisere seg. Det blir dessuten lovlig med støtteaksjoner under en konflikt slik at det kan legges press på kunder og leverandører. Hovedmålet for lovforslaget er å styrke arbeidstakernes muligheter til å organisere seg.

– USA ble ikke bygget av Wall Street. Det ble bygget av middelklassen, og fagbevegelsen bygget middelklassen, heter det i begrunnelsen fra administrasjonen til president Joe Biden.

En vei ut av krisen

Det republikanske partiet er sterk motstander av lovforslaget. I debatten i Representantenes hus ble det argumentert med at det ville bety slutten for mange virksomheter. Og at det på flere områder ville ramme amerikanske arbeidstakere som også har frihet til selv å bestemme, og ikke bli påtvunget en fagforening.

AFL-CIOs president Richard Trumka sa på en pressekonferanse 9. mars at PRO Act er en lakmusprøve for fagbevegelsen. Klarte man ikke nå å få gjennomslag ville alt bare bli verre. Både demokrater og fagbevegelsen ser på lovforslaget også som en vei ut av pandemikrisen for amerikanske arbeidere.

– Vår neste kamp står nå i Senatet. Ikke bare for PRO Act, men for infrastruktur, demokratiske reformer og sivile rettigheter. PRO Act er et lovforslag som gjør alt mulig, sa Trumka rett før det ble flertall i Representantenes Hus.

Nå venter en politisk kamp for å få støtte fra 10 av 50 republikanere i Senatet.

Kilder: New York Times; AFL-CIO; Joe Drexler kronikk i LO-Aktuelt; CNN og Office of Managment and Budget, Executive Office of the President.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy