OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Hva skjer når plikten til å fratre ved særalder oppheves uten at en avtale om ny tidligpensjonsordning er etablert? Mette Nord og Torbjørn Røe Isaksen er rivende uenige om dette spørsmålet.

{f2}

Barket sammen

Denne uka endte tidligpensjonens framtidige skjebne i en ordkrig med steile fronter mellom statsråd Torbjørn Røe Isaksen og Fagforbundets leder Mette Nord.

Mandag fikk regjeringen Stortingsflertallet med på å fjerne plikten til å fratre ved oppnådd særalder. Det skjedde mens ansatte fra disse yrkesgruppene demonstrerte utenfor.

Torbjørn Røe Isaksen anklaget Fagforbundet for bløff og løgn da forbundet hevder at ansatte som ikke klarer å stå til vanlig pensjonsalder, kan tape pensjon.

Mette Nord på sin side anklager Røe Isaksen for bare å fortelle halve sannheten. Begge barket sammen i Dagsnytt 18 onsdag kveld, uten å bli noe mer enige.

• Mandag: Nå fjernes plikten til å gå av ved særalder.

• Onsdag: Uverdig av en statsråd å anklage oss for bløff og løgn.

{u1}

Dette svarer Torbjørn Røe Isaksen til Fagbladet:

– Fagforbundet vil altså fortsette å tvinge de med lyst og evne til å fortsette i arbeid, til å gå ned 34 prosent i lønn opptil 10 år før andre arbeidstakere. Det er et potensielt inntektstap på opptil 240.000 kroner (inkl. overtid) for en brannkonstabel, eller 220.000 kroner årlig tap for ambulansepersonell (tall fra SSB), som er unødvendig om den ansatte kan og vil jobbe lengre, sier ministeren, og fortsetter:

– Gjennom regjeringens endring kan disse motta full lønn i noen flere år, mens de som velger å gå av på aldersgrensen, beholder akkurat de samme pensjonsrettighetene. Altså får sliterne dagens pensjonsordning, mens de som kan og vil, får jobbe lenger. I 2018 forstod ikke Fagforbundet hvorfor arbeidsgiverne var så steile imot å fjerne plikten. Da uttalte de: «Det burde være i alles interesse å legge til rette for at de som vil jobbe, får anledning til det». Hva har fått Fagforbundet til å ta arbeidsgivernes posisjon og mene det motsatte kort tid etterpå? spør Røe Isaksen.

{f1}

Mange eldre vil jobbe

Arbeidsministeren har også mer på hjertet:

– Mange eldre arbeidstakere har god helse og både ønsker og evner å jobbe lenger. Å gi disse en mulighet til å fortsette i jobb dersom de ønsker det, er bra både for den enkelte og for samfunnet.

– Det er levealdersjusteringen som gir lavere pensjoner for en gitt avgangsalder. Dette er noe partene var enige med regjeringen om i avtalen fra mars 2018, og har ingenting med fjerning av plikten til å slutte å gjøre. De med særaldersgrenser får imidlertid en høyere livsvarig pensjon enn andre som går like tidlig ut av arbeidslivet. Det skyldes at de i perioden fram til 67 år har en pensjonsytelse ved full opptjeningstid på 66 prosent av lønnen.

– Regjeringen har ikke forlatt forhandlingssporet om pensjonsregler og hvilke grupper som skal ha særalder. De avtalene vi har inngått, kommer vi til å følge og respektere. Det var altså ingen av de avtalene som omhandler fratredelsesplikten, nettopp fordi de ikke påvirker pensjonsnivåene, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Må være del av en pakke

Fagforbundets leder Mette Nord gir svar på tiltale:

– Vi har ikke endret standpunkt, men vi ville ha en fjerning av plikten til å fratre som del av en helhetlig pakke. Når regjeringen gjør dette uten å forhandle om en ny modell – da har vi ikke noen avtale for de som ikke klarer å stå i disse jobbene og må gå av tidlig. Røe Isaksen prøver å fordekke dette, sier Mette Nord til Fagbladet.

– Selv om de som går av i dag ikke taper, så har vi et ansvar for de kommende pensjonistene. Pensjon er ment å være langsiktige ordninger, påpeker Mette Nord. Hun viser til den pågående brannen på Sotra og Gjerdrum-aksjonen, som eksempler på hvor tunge, krevende og risikofylte oppdrag det finnes i disse yrkene.

– Mange klarer ikke å stå til dagens pensjonsalder, påpeker hun.

Så mye kan brannkostabelen, sykepleiereren, helsefagarbeideren og renholderen tape i pensjon

Brann: En brann- og redningsarbeider født i 1973 med en inntekt på 6G (ca. 640.000 kroner), som går av med pensjon ved fylte 60 år, vil ha et akkumulert tap ved 25 års levetid som pensjonist på 1.750.000 kroner.

Pensjonen vil bli redusert med 11 prosent, med mindre den ansatte klarer røykdykkertester og har helse til å stå til ordinær pensjonsalder.

Sykepleier: En sykepleier født i 1973 med en inntekt på 6G (ca 640.000 kroner) og som går av med pensjon i en alder av 65 år, vil ha et akkumulert tap etter 25 år som pensjonist på 1.250.000 kroner. Pensjonstapet vil være på åtte prosent.

Helsefagarbeider og renholder: En helsefagarbeider eller renholder født i 1973 med inntekt på 4,5G (ca. 480.000 kroner) og som går av med pensjon i en alder av 65 år, vil ha et akkumulert tap etter 25 år som pensjonist på 825.000 kroner. Pensjonen vil være sju prosent lavere.

Kompensasjon?

Hvordan modellene vil slå til, avhenger av om det kommer kompensasjonsordninger for de som ikke klarer å stå i disse jobbene til ordinær pensjonsalder.

Møter gjerne til forhandlinger

– Vi møter når som helst ved forhandlingsbordet for å diskutere endringer av særaldersgrense. Vi anbefalte at denne saken ble stoppet og inviterte samtidig til forhandlinger i september i fjor, men uten å få respons fra statsråden, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

I mars 2018 strandet forhandlinger om særaldersgrensa.

Regjeringen har lenge ønsket å fjerne særaldersgrenser, men partene ble aldri enige om en tidligpensjonsordning med kompensasjon for dem som ikke kan stå lenger i jobb. Det var derimot enighet om at en ny helhetlig avtale skulle legges fram for Stortinget.

– Avtalen fra mars 2018 har regjeringen brutt når de legger fram ett element for Stortinget, uten at det er lagt fram forslag om helhetlig avtale med kompensasjonsordninger for dem som ikke har helse til å stå i jobb etter særaldersgrensa, mener Mette Nord.