Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Kompetansen i barnevernet skulle opp. Ansatte i kommunalt barnevern skulle ha mastergrader innen 2031.

Ansatte i de kommunale barnevernstjenestene måtte tilbake til skolebenken.

For nyansatte i de statlige barnevernsinstitusjonene kom kravet om bachelorgrad allerede i 2022.

Forslaget ble både tatt godt imot og møtt med kritikk. Mange er allerede i gang med videreutdanning. Men nå snur regjeringen. Kravet fjernes.

Det er gode nyheter for Fagforbundets leder Mette Nord.
– Det er mange dyktige og erfarne ansatte i barnevernet, som nå får verdsatt sin kompetanse, heller enn å bli avskiltet, sier hun i en pressemelding.

Vil anerkjenne praktisk arbeidserfaring

I stedet foreslår regjeringen nå at kravet om bachelorgrad i barnevernsinstitusjonene kan «suppleres med flere måter å oppfylle kompetansekravet på».

Regjeringen mener det vil bety en anerkjennelse av kompetansen til de med praktisk arbeidserfaring.

– Jeg ønsker en ny tilnærming til kompetanseheving, med større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet. Høy formell utdanning er viktig, men vi bør også legge vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise. Denne endringen vil gi større fleksibilitet når det skal rekrutteres personell, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.

Kravet om mastergrad i det kommunale barnevernet avgrenses til ledere og stedfortredere. Kommunene får større frihet å vurdere hvilken kompetanse som trengs. 

Det legges samtidig større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet.  

• Nå kan masterkravet i barnevernet bli skrotet

– Tillit til tjenestene lokalt

Regjeringens lovforslag ble lagt fram i statsråd i dag.
– Vi må ha tillit til at tjenestene lokalt vet hvilken kompetanse de trenger. I det kommunale barnevernet vil det være behov for ansatte med mastergrad, bachelorgrad og videreutdanning, men at man nå fjerner det absolutte kravet om master for alle, mener vi er et riktig grep, sier Nord.
Fra og med 2022 har det vært krav om at nyansatte må ha relevant bachelorgrad. Ifølge Fagforbundet er en stor del av ansatte i barnevernsinstitusjoner fagarbeidere, eller personer uten formell utdanningsbakgrunn.
Mette Nord mener bachelorkravet bidro til å skvise ut fagarbeideren.
– Vi vet fra både ungdommene selv og våre medlemmer at et godt tverrfaglig personale er viktigst. Barn og unge som vokser opp på institusjon trenger stabile ansatte som ivaretar deres behov for omsorg og gir kontinuitet i bemanningen.

Departementet skriver også bachelorgradkravet gjorde det vanskelig for fagarbeidere å skifte jobb fra en barnevernsinstitusjon fra en annen. Dette gjaldt særlig for de som jobbet i det private, der det ikke har vært krav om bachelorgrad. Det var mulig å søke om unntak, men det krevde at institusjonen søkte, og at Bufetat behandlet hver enkelt søknad.

Høyt arbeidspress og emosjonell belastning

Gjennomtrekk eller turnover er et stort problem i både det kommunale og statlige barnevernet. Ifølge tall KS, ligger andelen på rundt 17 prosent for den kommunale delen av barnevernet.

Da Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skulle undersøke hvorfor i 2022, fikk de følgende svar: 

• De ansatte oppgir høyt arbeidspress og emosjonell belastning som viktige årsaker til at mange slutter etter kort tid.

• En høy andel melder også om manglende oppfølging fra ledelsen, manglende kompetanse i møte med svært krevende saker, og at arbeidet i barnevernet gir lav status og lønn opp mot den belastningen som arbeidet innebærer.

• Andelen som slutter, gjør det er krevende å få på plass en ansattgruppe med lang og god erfaring i å håndtere ulike typer saker og situasjoner.

Ville gi dem bedre forutsetninger

Bakgrunnen for å innføre kompetansehevingen var at ansatte i de kommunale barnevernstjenestene skal ha best mulige forutsetninger for å løse sine oppgaver og å stå i krevende saker, skriver Barne- og familiedepartementet.

De peker på at barnevernets arbeid kan ha svært inngripende karakter, samtidig som barnevernssaker ofte er kompliserte.

Tanken var at en økt kompetanse i barnevernet skulle bidra til å styrke statusen til barnevernet. Det skulle i sin tur gjøre det enklere å tiltrekke seg kompetente fagpersoner og holde på dem.

– Endringen i kravene betyr ikke at regjeringen ser bort fra kompetansebehovene i sektoren. Men vi mener utfordringene kan løses bedre gjennom gode muligheter til faglig oppdatering og utvikling gjennom hele yrkesløpet, sier Vågslid.

Mette Nord sier hun forventer at tilbud om videreutdanning og stipend fortsetter.

Krav om høyere utdannelse ble bestemt av Solberg-regjeringen for fire år siden, og loven trådde i kraft i 2023.

Ansatte i kommunalt barnevern kunne også oppnå kompetansekravet dersom de kunne dokumentere minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng.