Nå er det snøkaos igjen: Slik taklet Skien værkaoset forrige gang

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

– Jeg har aldri opplevd lignende, sier enhetsleder for vei og park i Skien, Bjarne Skauen.

Han har jobbet i Skien kommune siden 1980 og er ansvarlig for vinterdriften.

Det har blitt en tøff start på sesongen.

Snøen lavet ned og skapte kaos og krisestemning over store deler av Østlandet i midten av januar. For snøen er både våt og tung.

OPTIMALT DÅRLIG: Jeg har aldri opplevd lignende i Skien sier ansavrlig for vinterdrift i byen, Bjørn Skauen.

Werner Juvik

Verst tenkelig kombinasjon

– For 14 år siden hadde vi riktignok et tilsvarende snøfall, men det var med kuldegrader og tørr snø. Denne gangen hadde vi mellom 0,1 og 0,5 grader mens det snødde tett hele natta. Hadde vi hatt et par grader mer, ville det vært regn. Et par minusgrader ville gitt normal snø å rydde. Isteden ble temperaturen liggende på verst tenkelige nivå, sier Skauen.

Den tunge snøen fikk høyspentledninger til å bryte sammen, mange tusen innbyggere ble strømløse på Sørlandet, trær falt over veiene og slukene tettet seg. De som bor i høyden rundt Skien sentrum opplevde snøkaos, mens sentrum ble oversvømt av isvann.

Hvordan er det egentlig å være kommuneansatt og ha ansvar for alt som blir påvirket av stadig mer ekstremvær?

Satte krisestab

«Skien setter krisestab, stenger skoler og barnehager».

Slik lød alarmoverskriften på vg.no tirsdag 16. januar. Men selv om stemningen ikke var like dramatisk i rådhuset, så var situasjonen alvorlig, forteller informasjonssjef i Skien kommune Anne Spånem.

– Vi har ansvar for 55.000 innbyggere. En slik værsituasjon berører alle. Da trykker vi heller en gang for mye på den store røde knappen enn en gang for lite. Ingen vet hvordan en slik dag utvikler seg, påpeker hun.

Ettermiddagen før hadde hun reist hjem etter det første kraftige snøfallet og tenkt at situasjonen var over.

– Det hadde bare så vidt begynt.

Klokka 06.30 gikk Spånem ut av døra og vassa i opptil en halvmeter med våt snø. Like etter mistet to skoler, en barnehage og flere tusen innbyggere strømmen. Begge hovedfartsårene gjennom byen var stengt. Togene stanset. Hun var ikke i tvil da hun ringte ordføreren. De var umiddelbart enige.

– Vi setter krisestab.

KRISESTAB: Ledere for alle kommunale etater, ble samlet på rådhuset.

Werner Juvik

Umulig å innfri forventninger

Bjarne Skauen forteller at han hadde 75 mann ute som jobbet på spreng gjennom natta med isvann og store mengder våt snø. Værmeldingene viste nemlig at det hastet. For frosten var på vei om få timer.

– Folk som hadde sovet gjennom natta, ringte og etterlyste måking. De så bare masse gjensnødde veier, men i virkeligheten hadde vi vært både to og tre ganger på de samme stedene. Først snødde det 20 centimeter, så fortsatte det med 20 til og enda litt til. Da er det umulig å innfri folks forventninger.

Reddet sentrum

– Alle har gjort en kjempeinnsats, sier Skauen da Fagbladet møter ham dagen etter. Mange ansatte har stått på natta gjennom og ligger nå hjemme og sover. De har reddet sentrum fra det som kunne blitt et komplett kaos.

Rett utenfor kontoret hans ligger rundkjøringen der nesten all trafikk til sentrum kommer inn. For noen timer siden lå den under vann.

Nå er det ikke snøslaps, men fem kuldegrader og store mengder med issvuller og frosne brøytekanter. Det må skrapes, freses og kjøres vekk. Arbeidet starter til natta, når fastfrosne biler og andre som akkurat nå spinner og sklir i bakkene i sentrum, er borte.

Folk sliter med å komme seg fram, men det kunne sett ganske annerledes ut om ikke innsjøene med isvann var fjernet.

– Vi klarte å rydde alt før frosten satte inn, konstaterer Skauen fornøyd.

Nå fortsetter jobben med å gjøre kommunens totalt 450 kilometer med veier og gater mer framkommelige.

Flere får strømmen tilbake, men fortsatt har Skagerak Energi utfordringer med strømleveranser. Drøyt 9.000 innbyggere på Sør- og Østlandet skal miste strøm etter linjebrudd de neste timene.

KLISTERFØRE: Hadde det ikke vært for issvullene, kunne sentrum vært en flott skøytebane.

Werner Juvik

«Hvor er kommunen?»

Skien rådhus er en ærverdig gammel steinbygning i sentrum. Den ble oppført etter en skikkelig dramatisk krise, nemlig den store bybrannen i 1886. Nå er det hektisk, men kontrollert og rolig på én gang i rådhuset.

Ordfører Hedda Foss Five (Ap) er ikke i tvil om at det var riktig å sette krisestab. Hun møter Fagbladet mens hun forsøker å ta en lynkjapp lunsj midt mellom møter og briefinger. Skien er fortsatt på riksnyhetene etter at ei ni år gammel jente ble begravet i en snøhule under kilovis av tung snø da brøytebilen kjørte forbi. Det gikk bra. Foreldrene gravde henne ut etter en halvtime. Men det kunne blitt katastrofalt. Politiet advarer og ber foreldre følge med hvor ungene leker. På sosiale medier spørres det: «Hvor er kommunen? Hvem har ansvaret?»

Five skal roe folk, svare, gi innbyggerne råd.

– I dag er nyheten ute og folk krever svar før vi selv vet hva som har skjedd. Politiet tvitrer og nyhetene spres lynkjapt mens kommentarfeltene koker. Det stiller helt andre krav til rask informasjon enn før, sier hun.

STOR OPPGAVE: Utad er ordfører ansvarlig for en unntakssituasjon. Det er en stor oppgave, mener Hedda Foss Five.

Werner Juvik

– Unntakstilstand, men ingen krise

Kravene til informasjon og kontinuerlig kommunikasjon mellom alle instanser er enda et argument for å ha lav terskel for å sette krisestab.

– Kanskje bør vi finne et annet ord enn krisestab, for krise er det jo ikke, sier ordføreren.

– Unntakstilstand og ekstraordinært, men ikke krise, ikke så lenge alle instanser har kontroll.

I Skien består krisestaben av kommunalsjef for helse og velferd, leder for oppvekst, kommunelegen, IT-ansvarlig, brannsjefen, leder av bydrift, rådmann, ordfører, varaordfører og kommunikasjonssjefen. Ifølge kriseplanene skal staben settes på brannstasjonen. Denne morgenen velger de i steden å sette stab i rådhuset. Det er lettest tilgjengelig for alle som skal delta.

Opprettholder kontroll

Å sette krisestab bidrar ifølge Five til å opprettholde kontroll og unngå en reell krise.

– Det er jeg overbevist om. Vi sitter rundt bordet med direkte kommunikasjon, sier hun og skisserer noen eksempler:

– Ansvarlig for brøytemannskapet får vite nøyaktig hvor helse og velferd har ansvar for pleietrengende, hvilke gater som må prioriteres for å avverge kritiske situasjoner. Vi får oversikt over hvor strømmen er borte. For når strømmen går, stopper åpning av dører og trappeheiser for pleietrengende hjemmeboende.

– Alle har forskjellige roller. Når vi sitter sammen som i en slags dugnad, så gjør vi hverandre gode og avverger nettopp at det blir krise.

Egne fagfolk

– Vi hadde et trumfkort denne natta, forteller Bjarne Skauen.

– Skien kommune har omfattende vei- og anleggsvirksomhet i egenregi. Vi har egne fagarbeidere på vei som kjenner kommunen og veinettet ut og inn. Det var gull verdt i natt, fastslår han.

75 personer og 48 brøytemaskiner var i sving i hele kommunen. De gjorde det mulig for folk å komme fram på de 400 kilometerne med veier og gater, og de 50 kilometerne med gang- og sykkelveier og 10 kilometerne med fortau. I tillegg falt trær over veien på grunn av tung snø, i noen tilfeller traff de også biler. Heldigvis uten personskader. Biler fikk motorstopp i vannmengdene i sentrum og måtte berges.

Alt kan skje

– Mye kan oppstå i en slik situasjon, og vi diskuterte fortløpende forskjellige scenarioer, forberedte oss på alt som kunne skje, forteller Spånem.

– Dette er den skumleste delen av det å være ordfører. Det er så betydningsfullt hva vi gjør. Utad er ordføreren øverste ansvarlige, men vi har jo ikke noe kompetanse på kriser. Vi er folkevalgte politikere, sier Five.

Det siste året har hun og kommunen taklet mange kriser, med alt fra alvorlige trafikkulykker med familier involvert, til boligbrann, drap, voldelige oppgjør i kriminelle miljøer, oversvømmelser og masseutglidninger i elva.

– Vi har hatt det meste siste år. Det er nesten bare vulkanutbrudd vi ikke har hatt i 2017, sier Spånem.

– Og i alle tilfeller så er kommunen involvert. Derfor er jeg så opptatt av at vi øver sammen på alle tenkelige ekstraordinære situasjoner. Det som er opplagt for én sektor, er ikke nødvendigvis like innlysende for en annen. Sammen gjør vi hverandre gode, fastslår Five.

Forsker: – Klimatilpasning bør bli lovpålagt

Ekstreme naturhendelser vil skje hyppigere, men er krevende å håndtere for kommunene.

Klimaforsker Grete Holvelsrud

MORTEN OVESEN

– Ekstremvær er en tydelig følge av global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer. Det er et faktum. Noen værhendelser handler om naturlig variasjon, men sterk vind, store nedbørsmengder, hetebølger, tørke og flom skjer nå oftere og kraftigere. Det er mer av alt, sier Grete K. Hovelsrud, professor ved Nord Universitet og forsker tilknyttet Nordlandsforskning og Cicero, senter for klimaforskning.

Dette er ekstremvær

Ekspertene kaller det ekstremvær når det rammer et område på størrelse med et fylke, og når effekten er så kraftig at det utgjøre en trussel mot liv og verdier hvis ikke myndighetene tar nødvendige forholdsregler.

Når det varsles om ekstremvær i Norge, handler det gjerne om sterk vind, men også store nedbørsmengder, som kan forårsake flomfare, høy vannstand med stormflo og høye bølger eller stor snøskredfare.

Det som kanskje volder største problemer, er store nedbørsmengder, stormer eller tørke, som inntreffer på andre steder og andre tider av året enn før.

– Kommer det for eksempel store snømengder andre steder og til andre tider, kan det bli mer fare for skred, sier Hovelsrud.

Må regne med mer ekstremvær

Forskerne har lenge advart om at vi som samfunn må være forberedt på at ekstreme naturhendelser vil skje oftere. Det får betydning for hvordan myndighetene skal planlegge hvor og hvordan vi bor, ferdes og arbeider. Cicero mener lokale myndigheter har en nøkkelrolle når vi skal håndtere dagens og morgendagens vær og klima, og understreker at klimatilpasning må ta utgangpunkt i realitetene på bakken, det vil si lokale forhold.

Hovelsrud har siden 2004 jobbet med spørsmål om nettopp klimaendringer og sårbarhet, og prosjekter om lokal klimatilpasning og omstilling. Blant annet ledet hun et forskningsprosjekt der en gruppe forskere så på hvordan åtte kommuner klarte å tilpasse seg klimaendringene.

Ikke lovpålagt

Forskeren påpeker at hendelsene som skjer i forbindelse med voldsomt vær er krevende å håndtere i kommunene. For selv om det varsles ekstremvær, vet man jo ikke sikkert hvordan det kommer til å bli. Dessuten har mange kommuner få ressurser og mange lovpålagte oppgaver.

– Klimatilpasning er ikke en lovpålagt oppgave, men samtidig må kommunene sikre sine innbyggere, sier Hovelsrud, som tidligere har tatt til orde for at klimatilpasning burde være nettopp det: En lovpålagt oppgave på linje med helse og omsorg.

– Men hvordan står det til, er kommunene våre blitt bedre rustet?

– Beredskapen varierer veldig. Noen store kommuner som har godt med ressurser, er proaktive. Men mange steder tas det ikke godt nok tak.

Ikke tilpasset lokale forhold

Hun mener myndighetene må tenke på tvers av sektorer. Ikke minst når det gjelder arealplanlegging, som kommunene har det fulle ansvaret for. Likeledes er det et problem at mye av beredskapen i Norge er for overordnet og lite tilpasset lokale forhold.

–Vi ser et gap der. Enten er retningslinjene for generelle eller tar utgangspunkt i de mest utsatte områdene med mest dramatikk. Men alle har jo ikke behov for flomvarselkart, for eksempel, selv om disse kartene er uvurderlige andre steder.

Kommunene er pålagt å jobbe systematisk med samfunnssikkerhet

Samfunnsplanlegging og arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer er viktig for å unngå risiko, slår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fast.

Dag Olav Høgvold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredeskap.

Guro Andersen / DSB

Det er gjennom lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt kommunene skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.

– De er pålagt å jobbe systematisk med samfunnssikkerhet, sier Dag Olav Høgvold, fungerende avdelingsleder i DSB.

Samfunnssikkerhet handler om å ha oversikt og forebygge for å redusere sannsynlighet og konsekvenser for uønskede hendelser. Men også beredskap for å være forberedt på at hendelsene kan skje, samt krisehåndteringsevne og normalisering.

– Gjennom Nasjonalt risikobilde og Krisescenarioer, som DSB utarbeider årlig, har vi oversikt over framtidig risiko som viser at naturfarer utgjør noen av de største utfordringene. Vi i DSB har altså risikoerkjennelsen og mye av den kunnskapen som trengs nasjonalt, sier Høgvold.

Må ta hensyn til naturen

For å unngå ny risiko og sårbarhet er det viktig med samfunnsplanlegging og arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer, som for eksempel flom og skred. Den beste måten å forebygge flom- og skredskader på er å unngå å bygge i risikoutsatt områder. Ved all ny utbygging skal det gjøres risiko- og sårbarhetsanalyser der flom- og skredfare inngår.

Pålegget om at kommunene skal fremme samfunnssikkerhet i arealplanlegging er regulert gjennom ulike paragrafer i plan- og bygningsloven. Se veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging.

- Med klimaendringer må vi være enda mer forberedt på ekstremvær og naturutløste hendelser. Vi ser allerede endringer i hvor mye det regner, og vi vil oppleve flere styrtregnhendelser, sier Høgvold, med henvisning til at nedbør på veldig kort tid, kan gi flere og større flommer i små vassdrag. Se Risikoanalyse av regnflom i by.

Har bygd oss sårbare

Samtidig er det jo slik at det aller meste er bygd og DSB ser flere eksempler på at vi har bygd oss til sårbarhet i mange tilfeller.

– Mange ønsker å bo nær vann, men denne nærheten kan by på risiko – enten for flom eller stormflohendelser. Derfor skjer det altså hendelser som vi som samfunn er nødt til å håndtere.

Helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er en viktig del av arbeidet. I arbeidet med samfunnssikkerhet skal kommunene involvere relevante aktører.

– Det er viktig at de som er vant til å håndtere en krise inviteres med, for å få ressursoversikter, bredt erfaringsgrunnlag og et godt samarbeid. I tillegg til å involveres i ROS-arbeidet kan også frivillige organisasjoner inviteres med i kommunenes beredskapsråd. Dette kan være en god arena for samordning av beredskapsplanene mellom aktørene.