Den store mønstringsdagen er 1. mai. Fanene var tidligere mye større enn det som er vanlig i dag, noe vi tydelig kan se på bildet fra 1. mai-demonstrasjon på Ilevolden i Trondheim 1910.

Den store mønstringsdagen er 1. mai. Fanene var tidligere mye større enn det som er vanlig i dag, noe vi tydelig kan se på bildet fra 1. mai-demonstrasjon på Ilevolden i Trondheim 1910.

Mer enn hammer og sigd:

Nå feirer vi arbeidernes dag: Dette betyr fanene

Vi samler oss under fagforeningens fane. Noen ganger i kamp, demonstrasjoner og streik, andre ganger til fest, og innimellom for å markere deltakelse i dyp sorg. Uansett anledning gir fanen en følelse av tilhørighet og identitet, og har stor symbolsk betydning. Men hva betyr symbolene du ser på fanene?

tips@fagbladet.no

En fane skal som regel vise både hvem som eier den og hva foreningen står for. Tekst, bilder og symboler blir brukt for å få fram dette. Fagforeningens navn og stiftelsesår er vanlig, ofte også arbeidsfolk i arbeids-antrekk og med redskaper som hører yrket til. Dette er en videreføring av laugstidas fanetradisjoner.

Mange av elementene i fanen har symbolsk betydning. Dette betyr de vanligste symbolene.

Bikuben

På fanen til Arbeidersamfundets sangforening er hovedmotivet en gyllen bikube. Arbeidsomme bier surrer ut og inn. Den tidlige arbeiderbevegelsen hadde som mål å framelske arbeidernes flid og arbeidsomhet, og den flittige bien var derfor et mønster og forbilde. Senere ble bikuben også et symbol på arbeiderkollektivet og dermed også på samhold og solidaritet.

Denne fanen er malt av teatermaler Wilhelm von Krogh. Han er blant annet kjent for glasstaket i Svaneapoteket, dekorasjon i Frimurerlosjen og på Grand Hotel i Oslo.

Vaskekona

Vask & Rengjøringskvindernes fagforening ble stiftet i 1911, og var den første fagforening for kvinenr på Rjukan. Her er vaskekona selv, med bøtte og langkost hovedmotivet. Under henne et bånd med roser i forskjellige farger. Røde roser ble senere et symbol for den sosialdemokratiske bevegelsen.

Teksten på baksiden av fanen sier mye både om vaskekonenes plass i samfunnet, men vitner også om kampvilje: «Vi er ringe, men vi give os ei tabt, thi frem vi gaa! Trods alt haan og skumle blikke paa vor gode ret vi staa.»

Revolusjonsfanen

Tida etter første verdenskrig var arbeiderbevegelsens mest revolusjonære fase. Arbeiderpartiet var tilsluttet den kommunistiske internasjonalen og vurderte muligheten for maktovertakelse og sosialistisk revolusjon. Arbeiderbevegelsen var imidlertid splittet mellom en pasifistisk og en revolusjonær fraksjon.

Rjukan arbeiderforenings fane, også kalt Revolusjonsfanen, med mennesker som stormer fram med flagg og rifler, er sterkt inspirert av russiske revolusjonsmotiv. Den er malt av en lokal arbeiderkunstner, sannsynligvis i 1918.

Det idealiserte bildet av sterke, sunne arbeidere med gevær, fakkel og en rød, vaiende fane med slagordet «Frihet Likhet Broderskap», gjør budskapet tydelig og revolusjonært. Det røde flagget er den internasjonale arbeiderbevegelsens viktigste enkeltsymbol.

Rjukans sentrale rolle i norsk arbeiderbevegelse har gitt Revolusjonsfanen en spesiell plass i norsk arbeiderhistorie, og fanen er nå en del av Unescos liste over verdens dokumentarv.

I forbindelse med 100-årsjubileet for den russiske revolusjon, stilles Revolusjonsfanen ut på LO-kongressen i Folkets hus i Oslo i mai. Ellers kan fanen beskues på Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan.

Laurbærkransen

Å krone vinnere av idrettskonkurranser med laurbærkrans er en tradisjon som oppsto i antikkens Hellas. Også i fagforeningsfaner er laurbærkransen brukt som seierssymbol, som her i Oslo sykehuspersonales fane.

Fakkelen

Fakkelen er et mye brukt symbol på fagforeningsfaner og står for opplysning og for den sosialistiske frihetskampen. På denne fanen er det arbeideren selv som løfter den tente fakkelen.

Hammeren

I Strømmens Jern & Metal-arbeiderforenings fane, med gyllent motiv på mørkeblå bunn, er det plassert et bredt utvalg redskaper fra verkstedarbeiderens hverdag, Her er tenger av mange forskjellige slag, og midt i bildet to hammere i kors.

Hammeren er et av de mest brukte symboler, og ofte brukt som et symbol for arbeiderbevegelsen, og etter hvert et symbol sterkt knyttet til kamp. Vi finner også hammeren igjen som del av kommunismens symbol, hammer og sigd.

Tannhjulet

På Hamar distrikt værkarbeideres forening ser vi mange forskjellige typer verktøy; hammer, tang, passer, linjal og tannhjul plassert innenfor en sirkel av to greiner med eikeløv. I nedre kant av sirkelen er Hamars byvåpen.

Verktøyet er noe av det vi kan anta at verkstedarbeiderne brukte daglig, men flere av dem har også en klar symbolsk betydning. Tannhjulet er et symbol på arbeid, for industrialisering og mekanisering av samfunnet, og også på gjensidig avhengighet og solidaritet.

Denne fanen bærer også preg av at den bokstavelig talt har vært ute i hardt vær. Men hva som er årsaken til at nederste del av fanen henger i laser, er ikke kjent.

Gudinnen

Rjukan elektrikerforening har en kvinneskikkelse som holder opp en stor lysende kuppel som motiv på fanen. Kvinneskikkelser i fanene har ofte et mytologisk eller gudinneliknende preg som her, og kan tolkes på mange forskjellige måter, som en frihetsgudinne som representerer arbeidernes rettferdige frihetskamp.

Gudinneskikkelsen er også kjent fra den franske revolusjon (se Revolusjonsfanen).

Soloppgangen

Fagforbundets fane har symboler fra de to tidligere forbundenes faner,Soloppgangen er et velkjent motiv på arbeiderbevegelsens faner. Den symboliserer en sterk framtidstro, opplysning og optimisme. Det røde hjertet ble også en del av Fagforbundets logo og slagordet Omtanke, solidaritet og samhold.

Når to blir en

Da Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund skulle slås sammen i 2003, var det to forbund med ulik identitet som skulle bli ett. Fagforbundets nye fane inneholder noen av elementene fra de gamle fanene.

HJERTET: Hovedmotivet på Norsk Helse- og Sosialforbunds fane er et rødt hjerte med et stilisert innfelt kors. Hjertet representerer omsorg, omtanke og kjærlighet.

LENKEN: Lenker er et mye brukt symbol i faner. En brutt lenke står for frihet eller frihetskamp, mens den ubrutte lenken i NKFs logo symboliserer solidaritet og samhold.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

::-----------------------------------

t: Tittel i bildet [][]

t!-----------------------------------

u: Skygge under tittel [][]

u!-----------------------------------

f: Farge på tittel [#000000][#000000]

f!-----------------------------------

x: Tittel-look []

x!-----------------------------------

h: Tittel-plassering []

h!-----------------------------------

y: Bilde 2 som bilde på mobil []

y!-----------------------------------

i: Usynlig hovedbilde []

i!----------------------------------------------------

a: Video som hovedbilde:
auto [] kontr [] loop [] ikke fs [] stille []

a!---------------------------------------------------

e: Titteleffekt [][]

e!-----------------------------------

z: Tittelstørrelse [7][14]

z!-----------------------------------

j: JS-lenke [fburl/mapper/spesial/2021/fanenesbetydning/fanenesbetydning.js]

j!-----------------------------------

k: JS-lenke []

k!-----------------------------------

l: JS-lenke []

l!-----------------------------------

c: CSS-lenke [fburl/mapper/spesial/2021/fanenesbetydning/fanenesbetydning.css]

c!-----------------------------------

v: CSS-lenke []

v!-----------------------------------

b: CSS-lenke []

b!-----------------------------------

Den store mønstringsdagen er 1. mai. Fanene var tidligere mye større enn det som er vanlig i dag, noe vi tydelig kan se på bildet fra 1. mai-demonstrasjon på Ilevolden i Trondheim 1910.

Den store mønstringsdagen er 1. mai. Fanene var tidligere mye større enn det som er vanlig i dag, noe vi tydelig kan se på bildet fra 1. mai-demonstrasjon på Ilevolden i Trondheim 1910.

tips@fagbladet.no

En fane skal som regel vise både hvem som eier den og hva foreningen står for. Tekst, bilder og symboler blir brukt for å få fram dette. Fagforeningens navn og stiftelsesår er vanlig, ofte også arbeidsfolk i arbeids-antrekk og med redskaper som hører yrket til. Dette er en videreføring av laugstidas fanetradisjoner.

Mange av elementene i fanen har symbolsk betydning. Dette betyr de vanligste symbolene.