Ny metode i spesialisthelsetjenesten

Nå finner de flere barn som opplever omsorgssvikt

LAVERE TERSKEL: – Barn under radaren er et godt verktøy. Det er blitt mye lettere å ta kontakt med barnevernet, syns Linn Therese Stangenes.

LAVERE TERSKEL: – Barn under radaren er et godt verktøy. Det er blitt mye lettere å ta kontakt med barnevernet, syns Linn Therese Stangenes.

Kjell Inge Søreide

Sørlandet sykehus finner fram til langt flere utsatte barn nå enn før. Det viktigste er å stille riktige spørsmål til de rette folka.

2021082410215120210824102150

karin.svendsen@fagbladet.no

Sykehuset har gitt ansatte i ambulansetjenesten, på akuttmottakene og ambulante akutt-team et nytt verktøy for å oppdage barn som kanskje ikke får god nok omsorg. Ved å stille noen av de voksne pasientene spørsmål, oppdager de flere barn som er rammet av omsorgssvikt. Og: De oppdager de sårbare barna tidligere enn før.

Verktøyet er ei sjekkliste. Alle spørsmålene skal lede helsearbeideren fram til en avgjørelse: Skal jeg sende en bekymringsmelding til barnevernet, eller skal jeg ikke?

Sjekklista brukes hver gang en voksenperson blir lagt inn på grunn av en psykisk lidelse, rus, selvmordsforsøk eller vold. Barn under radaren er navnet på tiltaket.

{f4}

Målet er å bli oppmerksom på risikoutsatte barn som hjelpeapparatet ikke kjenner til. Barn som lever i familier der en omsorgsperson har store problemer, har nemlig stor risiko for selv å bli syk.

HELE LANDET: Unni Mette Köpp (t.v.) og Vibecke Ulvær Vallesverd ved Sørlandet sykehus er klar for å dele tiltaket Barn under radaren med resten av landet. De er overbevist om at ansatte også ved andre sykehus kvier seg for å kontakte barnevernet selv om de får mistanke om omsorgssvikt.

HELE LANDET: Unni Mette Köpp (t.v.) og Vibecke Ulvær Vallesverd ved Sørlandet sykehus er klar for å dele tiltaket Barn under radaren med resten av landet. De er overbevist om at ansatte også ved andre sykehus kvier seg for å kontakte barnevernet selv om de får mistanke om omsorgssvikt.

Kjell Inge Søreide

God idé fra Nederland

Barns ve og vel veier tyngre enn taushetsplikten. Derfor skal alle offentlig ansatte melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om at barn ikke får god nok omsorg.

– Mange helsearbeidere lar være å sende bekymringsmelding til barnevernet når de er
i tvil om barna til en pasient kan være utsatt for omsorgssvikt. Etterpå går de og tenker på barna og spør seg selv om de skulle ha gjort noe.

{f1}

Det sier overlege Unni Mette Köpp ved Sørlandet sykehus. Hun har engasjert seg for utsatte barn siden hun begynte som barnelege for 25 år siden. Barn under radaren er et resultat av dette engasjementet. Det var nemlig hun som importerte ideen om å hente inn opplysninger om barn gjennom voksne pasienter fra Nederland i 2015. Siden har hun, sammen med kompetansenettverket Barns beste, arbeidet for å tilpasse den nederlandske modellen til norske forhold, prøve den ut og drifte den ved Sørlandet sykehus.

{s2}

Før barnet blir ødelagt

I Barn under radaren-teamet arbeider også Vibecke Ulvær Vallesverd, barnevernspedagog og fagrådgiver i Barns beste.

– Helsepersonellet ved akuttenhetene er blitt bevisst på at de har plikt til å melde fra, og nå vet de hvordan de skal gjøre det, sier hun.

En evaluering av Barn under radaren viser at antall bekymringsmeldinger til barnevernet har gått kraftig opp. De ansatte er blitt tryggere i håndteringen av bekymring for pasienters barn når de er usikre på om et barn har det godt hjemme.

– Vi kjenner betydningen av å fange opp og hjelpe utsatte barn så tidlig som mulig. Med dette tiltaket kan både barn og voksne få hjelp mange år tidligere enn de ellers ville ha fått. Forhåpentligvis før barna blir syke av byrden, sier Unni Mette Köpp.

Lettere å kontakte barnevernet

Linn Therese Stangenes er sykepleier med åtte år bak seg på akuttmottaket i Kristiansand. I løpet av de seks første årene sendte hun to bekymringsmeldinger til barnevernet. Siden Barn under radaren ble innført for to år siden, har hun sendt et titalls bekymringsmeldinger. Hun opplevde det som en stor lettelse å få et verktøy som fritar henne for synsing og tvil.

– Sjekklista er et godt verktøy for å fange opp utsatte barn tidlig, sier hun.

Stangenes mener tiltaket Barn under radaren og sjekklista som følger med, gir helsearbeiderne stor trygghet. Hun er også blitt mer bevisst på meldeplikten.

TIDLIG HJELP: – Barn som ikke får god nok omsorg, må få hjelp så fort som mulig. Helst  før de blir syke av ansvar. Tiltaket Barn under radaren kan redde mange, mener Vibecke Ulvær Vallesverd (t.v.) og Unni Mette Köpp.

TIDLIG HJELP: – Barn som ikke får god nok omsorg, må få hjelp så fort som mulig. Helst før de blir syke av ansvar. Tiltaket Barn under radaren kan redde mange, mener Vibecke Ulvær Vallesverd (t.v.) og Unni Mette Köpp.

Kjell Inge Søreide

{s1}

Informasjon gjennom de voksne

Før fikk ansatte på sykehuset informasjon om barnet bare når barnet selv ble lagt inn.

– Vi la merke til om han eller hun var skitten, ustelt eller hadde dårlige tenner. Vi reagerte jo også hvis et barn ofte kom inn med brudd eller andre skader, forteller Linn Therese Stangenes.

Nå trenger ikke barna komme til sykehuset for å bli oppdaget.

– Foreldrenes atferd eller situasjon er nok til at vi begynner å tenke på barna, sier hun.

Helsearbeideren skal alltid, hvis ikke det kan være fare for barnet, informere pasienten om at barnevernet vil få en bekymringsmelding.

Stangenes innrømmer at akkurat det kan være ubehagelig. Men faktisk har hun opplevd flere fine stunder etter at hun har fortalt pasienten at de kommer til å varsle barnevernet.

– Noen foreldre blir glad for at familien kan få hjelp. Jeg har mer enn en gang hørt pasienten si at det var akkurat det som skulle til.

Nøkkelen til suksess

Før tiltaket ble innført, hadde Barn under radaren-teamet tett dialog med ansatte, en rekke brukerorganisasjoner, blant andre Landsforeningen for barnevernsbarn, og barnevernet i Agder. Ifølge Unni Mette Köpp var det helt avgjørende for at de skulle lykkes.

Barnelegen er glad for at ansatte i barnevernet ikke er redd for å få flere bekymringsmeldinger, men tvert imot ser verdien av at barna blir fanget opp tidligere enn de ellers ville ha gjort.

– Barnevernet har vært positive fra første møte, sier Köpp.

Opplysningsplikten

• Opplysningsplikten etter barnevernloven innebærer et personlig ansvar for å melde og går foran taushetsplikten etter andre lover.
• I barnevernloven paragraf 6-4a står det at «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.»

Erfaringer fra Nederland

Barn under radaren ved Sørlandet sykehus er basert på et tiltak fra Nederland (The Hague protocol). Alle akuttmottak der har endret praksis i løpet av de siste årene. Her er noen av funnene fra forskningen om den nye praksisen i Nederland:

• Antall bekymringsmeldinger fra akuttmottaket i Haag økte
fra 1,5 (2006) til 79,9 (2011) per 100.000 innbyggere.

• Barnemishandling og/eller omsorgssvikt ble bekreftet
i 91 prosent av de sakene som ble meldt fra akuttmottaket.

• Familien var ukjente for barnevernstjenesten i 75 prosent
av sakene.

Kilde: Barn under radaren, sluttrapport

Erfaringer fra Norge

Barn under radaren ble evaluert av Barns beste høsten 2020. Ved å sammenlikne ett år før tiltaket ble innført (fra oktober 2016 til oktober 2017) med ett år etter (fra oktober 2019 til oktober 2020) kom de fram til

• at antall bekymringsmeldinger fra akuttenhetene til barne-
vernet økte med nesten åttegangen (7,8 ganger så mange).

• at helsepersonell er blitt tryggere i håndteringen av bekymring for pasienters barn etter innføring av Barn under radaren.

• at Barn under radaren er et tiltak som bør innføres ved alle sykehus.

Kilde: Barn under radaren, sluttrapport

Kort om Barn under radaren

• Verktøy som brukes ved akuttenhetene for å fange opp utsatte barn og for å melde fra til barnevernet. De skal alltid spørre voksne som kommer inn på grunn av forgiftning, alvorlig rus, selvmordsforsøk, vold eller alvorlig psykisk lidelse om de har barn.
I så fall må helsearbeideren fylle ut sjekklisten med en rekke spørsmål som sier noe om hvordan barnet har det og hjelper dem til å ta stilling til om dette utløser meldeplikten. Helsearbeideren må til slutt ta stilling til om barnevernet vil få en bekymringsmelding og begrunne avgjørelsen.

• Barn under radaren er et tiltak som er innført i ambulant akutt team, akuttmottaket og ambulansen på sykehusene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. Barn under radaren driftes sammen med Barns beste ved Sørlandet sykehus.

Nå får familiene hjelp mange år tidligere enn de ellers ville ha fått. Forhåpentligvis før barna blir syke av byrden.

Unni Mette Köpp, lege

Sjekklista er et godt verktøy for å fange opp utsatte barn tidlig.

Linn Therese Stangenes, sykepleier

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy