Nå forteller finansminister Siv Jensen hvem som har fått mest i skattelette

Siv Jensen

Siv Jensen

Leif Martin Kirknes

De fleste har fått skattelette. Men de rikeste har fått aller mest.

2018021610593520180216110008

helge@lomedia.no

– Dette bekrefter hva vi har hevdet hele tiden. Store skattelettelser til de som har mest fra før, så har det i tillegg vært omfattende avgiftsøkninger for folk flest, sier finanspolitisk talsperson for Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik, til frifagbevegelse.no.

Han har akkurat fått en oversikt fra Siv Jensen over hvem som har fått skattelettelser.

– Mange av de som har lave inntekter og med ingen eller liten formue, sitter igjen med en liten del av skattelettelsene og har samtidig blitt rammet av avgiftsøkninger, poengterer han.

Samtidig viser de nye tallene at alle inntektsgrupper har fått om lag samme prosentvis skattelette. Men Gjelsvik mener dette er en fattig trøst:

– Folk lever ikke av prosenter. De lever av kroner og øre. Og for de som har veldig høy inntekt og formue, gir det seg store utslag, poengterer han.

Dette er lønna i over 300 yrker

Har fått tallene

Gjelsvik har bedt finansminister Siv Jensen (Frp) om en oversikt over utviklingen av skatte- og avgiftsendringer mellom 2013 og 2018. Svaret han fikk omfatter utviklingen mellom 2013 og 2017.

De som har en formue på over 100 millioner kroner, har fått den største skatteletten. De har i gjennomsnitt fått 660.000 kroner i skattelette inkludert 2018 – altså en temmelig god norsk årsinntekt.

Denne gruppa økte også med 500 personer fra 2013 til 2016, ifølge E24.

De med lav formue

Her er flere tall på skatteletter fra 2013 til 2017:

• De som har fra 0 til 500 000 kroner i formue har ikke fått en eneste krone i formuesskattelettelse, men 2.600 kroner totalt sett i skattelette.

• De som er i den neste gruppen, opp mot en million kroner i netto formue, har ikke fått en eneste krone i formuesskattelette, men 4.000 kroner totalt i skattelette.

• De som tjener opptil 600.000 kroner har fått en skattelette på mellom 3.100 kroner og 5.400 kroner på fire år.

• De som tjener mellom 750.000 og en million har fått 9.800 kroner i skattelette, og de som tjener fra en million og oppover har fått over 20.700 kroner i skattelette fra 2013 til 2017 på inntekten.

• De som tjener over millionen og de som tjener under 500.000 kroner har fått størst prosentvis økning av skattelettene, minus 1,3 prosent. De som ligger mellom disse to gruppene har fått fra minus 0.9 til 1,2 prosent i lettelse.

• Her er alle tallene i brevet fra Siv Jensen

Her er skattene senket

Regjeringen Solberg har gitt 33,4 milliarder kroner i skattelette, inkludert 2018-budsjettet.

13,8 milliarder er lettelser i inntektsskatt. Skattelettene er gitt på disse områdene:

• 6,1 milliarder lettelse i formuesskatt.

• 2,2 kommer fra arveskatt.

• 8,8 milliarder er reduksjon av næringsbeskatning.

• 1,1 milliard kroner er lettelser i bilavgifter.

Det betyr at de som ikke har arvet, ikke har formue, kjøpt ny bil eller driver næring står igjen med de 13,8 milliardene i skattelettelser.

Økte avgifter

Regjeringen har senket skattene, men økt avgiftene med 7,1 milliarder kroner.

– Det betyr at de som sitter på en vanlig årslønn ikke opplever noen forskjell. Tvert imot har avgiftsøkninger og mindre fradrag på selvangivelsen ført til at mange har mindre å rutte med. De rikeste kommer klart best ut. Bakgrunnen for spørsmålet er at regjeringen forsøker å legge et lokk over dette, mener Gjelsvik.

Sigbjørn Ghelsvik har etterspurt skattenivået for ulike lønnsgrupper - og funnet stoire forskjeller-.

Sigbjørn Ghelsvik har etterspurt skattenivået for ulike lønnsgrupper - og funnet stoire forskjeller-.

Helge Rønning Birkelund

Med i oversikten er heller ikke innstramming i reglene for fradrag for merutgifter til kost og losji og fjerning av skattefritt hyretillegg for sjøfolk. Med i oversikten er heller ikke innstramming i reglene for fradrag for merutgifter til kost og losji og fjerning av skattefritt hyretillegg for sjøfolk.

Effekten av hyretillegget utgjør rundt 8.000 kroner for hver enkelt som rammes. Kost og losji utgjør mellom 7.000 og 8.000 kroner for den det gjelder.

Avgift på død

Det siste på avgiftsfronten er gebyr på domstolenes utstedelse av dokumenter ved skifte av dødsbo, såkalte skifte- og uskifteattester og fullmakt ved privat skifte.

– Dette er et nytt eksempel på regjeringens avgiftsiver. Det er i realiteten snakk om å innføre et dødsgebyr på 1.130 kroner, sier Gjelsvik.

Gebyret kan bli innført fra sommeren av og vil gi årlige inntekter på om lag 39,5 millioner kroner.

Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy