Ufrivillig deltid
Nå kan det bli lettere for deltidsansatte å få større stilling
DELTID: To EU-dommer konkluderer med at det er forskjellsbehandling av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte for å utløse tillegg på lønna.
Frøy E. Hamstad
Nye EU-dommer kan bli et gjennombrudd i kampen mot ufrivillig deltid, mener LOs juridiske avdeling.
ragnhild@lomedia.no
Når skal deltidsansatte ha rett på overtidsbetaling? Det spørsmålet har EU-domstolen nylig tatt stilling til.
Fagbladet har tidligere omtalt EU-dommen som kan få stor betydning for deltidsansatte i Norge, ikke minst innen helse og omsorg.
Dommen utfordrer det norske regelverket som sier at ansatte som jobber deltid, ikke får overtidsbetalt før de har jobbet ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid.
Dagens regelverk
I dag er det slik at en ansatt i full stilling får overtidsbetalt dersom hun jobber mer enn 40 timers arbeidsuke – eller 37,5, dersom hun jobber i en tariffbedrift.
En ansatt i en 50 prosent stilling vil på samme måte måtte jobbe mer enn 40 – eller 37,5 timer i en tariffbedrift – for å få overtid.
Terskelen for når overtiden tikker inn, er altså den samme enten du jobber deltid eller heltid – med dagens regelverk.
Men dette kan to nye EU-dommer nå komme til å endre på.
Konsekvensen av EU-dommene kan bli at den norske arbeidsmiljøloven må endres. Det sier LO-advokat Andreas van den Heuvel.
– Det er vanskelig å se for seg hvordan nåværende regel kan bli stående, sier han til LO-Aktuelt.
Dagens regelverk
Arbeidsmiljøloven § 10–6. Overtid
(2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.
I Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) – står det:
«De som arbeider deltid eller har redusert arbeidstid, har som i dag ikke rett til overtidsgodtgjørelse før arbeidsinnsatsen overstiger alminnelig arbeidstid. Det samme gjelder for de som har en kortere tariffbestemt arbeidstid enn lovens alminnelige arbeidstid. Tariffavtaler kan imidlertid inneholde andre bestemmelser.»
Forskjellsbehandling
Den første dommen ble avsagt 19. oktober 2023. Den siste kom 29. juli i år.
Begge dommene konkluderer med at det er forskjellsbehandling av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte for å utløse tillegg på lønna.
Det er særlig etter den siste dommen at det ble tydelig at det norske regelverket trolig må endres, forklarer van den Heuvel.
Grunnen til det er at regelverket domstolen skulle ta stilling til, ligner på det vi har i Norge.
Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre EU-regelverk som gjelder det indre marked. Når EU-domstolen kommer med avklaringer rundt hvordan regelverket forstås, vil dette derfor få konsekvenser for norsk rett.
EU-dommene
Lufthansadommen: 19. oktober 2023.
Gjaldt en pilot ansatt i 90 prosent stilling.
Pilotene fikk lønnstillegg når flytiden oversteg visse terskler – 106, 121 og 136 timer per måned.
Piloten mente dette var forskjellsbehandling av deltidsansatte og krevde lønn ut fra forholdsmessig reduksjon av tersklene.
Domstolen kom til at disse tersklene for når lønnstilleggene ble utløst, utgjorde en større byrde for deltidsansatte enn for heltidsansatte.
Fordi deltidsansatte sjeldnere ville nå disse tersklene, utgjorde regelverket en forskjellsbehandling av ansatte i deltidsstillinger i strid med deltidsdirektivet, konkluderte dommerne.
Dialyse-dommen: 29. juli 2024.
Gjaldt to sykepleiere i 40 og 80 prosent stilling.
I likhet med norsk rett fikk sykepleierne ikke overtidstillegg før de hadde jobbet tilsvarende full stilling.
Sykepleierne krevde overtidstillegg for arbeid ut over sine stillinger.
Domstolen fant at det var ulovlig forskjellsbehandling i strid med deltidsdirektivet at de ikke fikk overtidsbetaling når de jobbet ut over sin stillingsprosent.
Stor betydning for varehandel og helsesektoren
Dersom arbeidsmiljøloven endres, vil det få stor betydning for mange ansatte, ikke minst i bransjer med mange deltidsansatte, som varehandelen, helse og omsorg og i bemanningsbransjen, påpeker van den Heuvel.
Om EU-dommene blir norsk rett, vil en ansatt i 50 prosent stilling kunne få overtidsbetalt idet hun jobber ut over 20 timer.
Bra for å bekjempe ufrivillig deltid
EØS-regelverket kan dermed vise seg å bli et effektivt verktøy mot ufrivillig deltid, påpeker LOs jurister.
LO-ADVOKAT: Andreas van den Heuvel
Privat
– Dette er særlig positivt for dem som hele tiden jobber mer enn den deltidsstillingen de har, og som ønsker en mer forutsigbar inntekt, sier van den Heuvel.
Dersom deltidsansatte skal ha betalt overtid for alt merarbeid utover den avtalte arbeidstiden, kan det fort bli dyrt for arbeidsgiver. Det vil gjøre det mindre attraktivt å ansette folk i små stillinger og så fylle på med ekstravakter, påpeker LO-advokaten.
Departementet bør nå vurdere endringer i arbeidsmiljøloven, mener van den Heuvel. Han regner med at dette arbeidet allerede er på trappene.
Tariffavtalene
EU-dommene vil også få betydning for tariffavtalene. Flere tariffavtaler har bestemmelser som sier at deltidsansatte ikke får overtid før de har jobbet tilsvarende full stilling.
I Renholdsoverenskomsten mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel står det for eksempel:
«For deltidsansatte opparbeides ikke overtid før arbeidstiden overstiger den tid som gjelder for heltidsansatte.»
Her blir det opp til tariffpartene å revidere avtaleteksten, forklarer LO-advokaten.
Opp for norsk rett?
Samtidig med at departementet trolig vil begynne å se på den norske arbeidsmiljøloven, er det sannsynlig at dagens regelverk vil bli prøvd for en norsk domstol, forteller LO-advokaten.
– Ønsker LO at dette skal prøves rettslig i Norge?
– Ja, det er bra med rettslige avklaringer.