TERAPI: – Det beste du kan ha, er godt humør, mener Didrik Kaspersen. Et av målene hans var å kunne komme seg til kafeen på senteret. Det fikk han til sammen med hjemmetrener Sara Olufsen.
Erik Veigård
karin.svendsen@fagbladet.no
– Tenk, de ville ta fra meg matlagingen. Didrik Kaspersen (88) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middag selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham.
En god oppfinnelse
Men nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Kaspersen får opptrening for å klare mest mulig selv. For ifølge 86-åringen er det god terapi å komme ut i frisk luft og å sitte på kafé og betrakte folk og snakke med kjente.
– Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast.
Sara Olufsen er hjelpepleier og en av Didrik Kaspersens hjemmetrenere. Hun hadde arbeidet åtte år i hjemmetjenesten, da hun i 2013 begynte i teamet som driver hverdagsrehabilitering. Hun trives bedre med denne måten å arbeide på.
– Det er så givende å se hvor glade brukerne blir når de klarer å gjøre noe selv, syns hun.
Fikk gjøre husarbeidet selv
Kaspersen får hver dag besøk av en hjemmetrener. For noen år siden fikk han operert hofta, og for drøyt to år siden brakk han et bein. Som en del av opptreningen etter beinbruddet fikk han veiledning i å gjøre styrke- og balanseøvelser, han fikk følge til butikksenteret og hjemmetrenerne sluttet å overta huslige oppgaver som 86-åringen selv kunne utføre.
– Må endre måten å tenke på
Siden målet hans var å kunne ta seg en tur på kafé, var turen ned trappa fra leiligheten og spaserturen bort til senteret sammen med hjemmetreneren en del av den daglige treninga.
Ergoterapeut Liv Sundseth brenner for økt aktivitet og deltakelse fra brukerne.
– Vi må endre tankesettet vårt, uttaler hun med overbevisning. Hun sikter til hjelperen som henter avisa på vei inn til brukeren og som tar med seg søpla på vei ut. Dermed går gode muligheter til opptrening tapt.
STYRKE OG BEVEGELIGHET: – Jeg har ikke vondt i kneet, men det fungerer dårlig etter bruddet. Og hoftene er blitt stive, forteller Didrik Kaspersen til hjemmetrener Sara Olufsen. Sammen har de skifta ut myke og dype møbler. Nå trener han for å styrke beinet og myke opp hoftene.
Erik Veigård
Gir økt selvstendighet
Ergoterapeuten er ikke i tvil om at opptrening til økt selvstendighet skaper en bedre hverdag for brukeren enn hjelp som sementerer hjelpeløsheten og avhengigheten.
Et annet eksempel på hvordan brukeres hjelpesløshet ikke blir forsøkt bedret, er når han eller hun ikke lenger kan gå i butikken for å handle mat.
Lært hjelpeløshet
– Da går vi rett på ferdigmat. Det hadde vært bedre å levere ingredienser slik at brukeren kunne fortsette å lage maten sin selv, mener Liv Sundseth. I stedet blir brukeren avlært sine matkunster, for heretter kommer jo hjemmetjenesten med maten.
Den lærte hjelpeløsheten skjer ifølge ergoterapeuten ofte etter et sykehusopphold med påfølgende rehabilitering eller korttidsopphold på sykehjem.
– På sykehuset blir hjelpebehovene kartlagt, og de får kanskje vedtak på noen hjemmetjenester. Men i stedet for at hjelpen blir evaluert og redusert når pasienten blir bedre, sniker det seg inn nye tjenester, sier ergoterapeuten.
Tverrfaglig innsats
Bodø har valgt en annen vei. Der har de dannet et tverrfaglig team med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleiere og helsefagarbeidere som sammen med bruker jobber mot brukernes mål.
Etter at ergoterapeuten har foretatt den første kartleggingen av en ny bruker, og brukeren selv har definert sine mål for opptreningen, vurderer hun om det må gjøres endringer i hjemmet for å nå målene. Hun kartlegger og analyserer blant annet brukers aktiviteter og vansker med daglige gjøremål. Kanskje bør enkelte møbler skiftes ut, tepper fjernes eller lyset forsterkes.
Deretter kommer fysioterapeuten inn med sine faglige verktøy. Hun finner fram til de rette øvelsene for å oppnå målene, og hjemmetrenerne blir veiledet av terapeutene hos den enkelte bruker.
Slik arbeidet teamet
• Fast møte to timer hver uke med flest mulig til stede. Alle i teamet blir orientert om nye brukere. De evaluerer også mål og tiltak for gamle brukere med tanke på veien videre, om de skal trappe ned eller avslutte innsatsen.
• Hjemmetrenerne møter hver morgen sykepleier, fysio- og/eller ergoterapeut for å avgjøre hva hver enkelt bruker kan ha mest nytte av akkurat den dagen.
• Ansatte med fagbrev får åtte timers undervisning i blant annet rehabilitering, motivasjon, kommunikasjon og fallforebygging. Videre får de veiledning av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier i praktisk arbeid.
PÅ VEI MOT MÅLET: Inger Jacobsen må trene etter at hun brakk ryggen. Hjemmetrener Siv-Elin Rønning Staulen ser også god framgang.
Erik Veigård
Finner løsninger
Liv Sundseth tror alle kan bruke mestringsstrategier for å klare oss selv tross funksjonstap. Hun forteller blant annet om kvinnen som før var avhengig av trappeheis, og som nå stropper fast skittentøykurven til heisen mens hun selv går ned trappene til kjelleren for å vaske tøy.
Av og til kan det være nødvendig å ommøblere for å nå målet om økt selvstendighet og trygghet. Det kan være så enkelt som å snu dusjkrakken slik at brukeren har armaturen foran seg.
– Andre ganger kan vi kanskje redusere litt på forventningene, sier ergoterapeuten og forteller om kvinnen som beklaget seg over at hun ikke lenger klarte å vaske hele ryggen.
– Hvem gjør vel det? Vi vasker der vi kommer til. Resten overlater vi til dusjstrålen.
Vinn-vinn-vinn
Målet med hverdagsrehabilitering er at brukerne skal få en bedre hverdag, at de skal få gjøre det som er viktig for dem. En forutsetning for suksess er at det er brukeren som definerer målene for rehabilitering.
– De får en bedre hverdag med større grad av selvstendighet. Også vi ansatte har fått det bedre, og nærværet har økt, forteller fysioterapeut Aina Engseth.
Kan spare penger
Hun betegner de økonomiske fordelene som ren bonus. De sparer mye på mindre bruk av hjelpemidler selv om de fremdeles bruker toalettforhøyere og dusjkrakker for å øke sikkerheten.
Dessuten har de spart en del på redusert bruk av bleier.
– En kvinne som har fått høre at hun er inkontinent og bare skal la det renne, kan med trening og gode rutiner for toalettbesøk i mange tilfeller få tilbake kontrollen, sier Engseth.
Ny modell
Fra oktober i år arbeider hjemmetjenesten i Bodø på en litt annen måte.
Liv Sundset, ergoterapeut og gruppeleder, sier at de ikke har klart å få hele hjemmetjenesten til å tenke hverdagsrehabilitering etter den spesialiserte modellen.
– Nå innfører vi en integrert modell, der ergo- og fysioterapeuter går aktivt inn for å støtte alle som arbeider i hjemmetjenesten. Alle ansatte i hjemmetjenesten har fått kurs, og vi håper alle vil tenke rehabilitering framover, sier hun.
Hverdagsrehabilitering i Bodø
To ergoterapeuter, to fysioterapeuter, en sykepleier og fire helsefagarbeidere utgjør temaet for hverdagsrehabilitering i Bodø. De ni fyller seks årsverk.
Hverdagsrehabiliteringen i Bodø begynte som et pilotprosjekt i en av kommunens sju soner i 2011. Teamet har en ergoterapeut som fast kontakt på kommunens tildelingskontor. Kontakten får kopi av alle nye tildelinger og utvidede vedtak og vurderer om noen trenger hverdagsrehabilitering.
Dette er målgruppen
• Hjemmeboende med funksjonstap etter sykehusinnleggelse og rehabiliteringsopphold.
• Brukeren må kunne skjønne og følge instruksjon.
• Brukeren må ha evne til å samarbeide og arbeide målrettet.
• Palliative pasienter og pasienter hvor progredierende lidelser er hovedårsak til funksjonsnedsettelse, faller utenfor målgruppa.
• Brukere med rusproblemer eller psykiatriske lidelser som kan påvirke rehabiliteringen, hører ikke til målgruppa.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com