Frøydis Falch Urbye

frf@fagbladet.no

Da tannlegevakta i Oslo stengte dørene for papirløse pasienter i august, ble kapasiteten på Helsesenter for papirløse migranter sprengt. Nå krever senteret svar på hvorfor kommunens tannlegevakt sviktet byens mest ressurssvake.

– Hva var det som var så vanskelig med å ta imot de som ikke har noen penger og ikke noe sted å gå? Ingen kan vente med tannverk – det vet alle, sier koordinator for tannhelseprosjektet, Masooda Dustiyar (49) oppgitt.

Pasienter deporteres

Bak sota vinduer på den hemmelige adressen på Oslo øst ligger Helsesenteret for papirløse migranter. Hit må pasientene ringe på forhånd for å få adressen, og på det hvite A4-arket på døra står det «Health care centre» med langt mindre bokstaver enn hva det er plass til.

Pasientene som kommer hit er både EØS-borgere uten helseforsikringskort, flyktninger med endelig avslag på asylsøknaden, reisende med utgått visum eller mennesker som av ulike grunner har latt være å registrere sin ankomst til politiet.

Flere står dermed i fare for å bli deportert av norske myndigheter.

Felles for de fleste er at de har komplekse helseplager som har vart over tid og at de ikke har noe annet sted å gå. Mange kommer fra krig og fattigdom – de har levd på flukt og har ofte lite kunnskap om forebyggende helsetiltak.

Fordi de ikke har rett på arbeidstillatelse og mangler velferdsrettigheter, lever mange under fattigslige kår også her i Norge.

– Hvis en pasient ikke dukker opp til en avtalt time, har det som oftest én av to årsaker. Enten hadde de ikke råd til bussen, eller så har de blitt deportert, forteller Dustiyar.

Frøydis Falch Urbye

Mye smerter og lang ventetid

Men utfordringen til helsesenteret er ikke pasientene som ikke møter opp til avtalt tid. Problemet er at Dustiyar hver uke må gjøre den samme, vanskelige oppgaven: Å fortelle menneskene på venterommet at de heller ikke denne uken kan få tannbehandlingen de trenger, for så å sende dem hjem med enda en pakke smertestillende tabletter.

– Det har selvfølgelig vært mye frustrasjon blant pasientene våre den siste tiden. Det er mye smerter og lang ventetid – noen må vente svært lenge før de får behandling. Jeg føler meg hjelpeløs, innrømmer hun.

Inntil 19. august i år hadde Dustiyar en ventil. Ved akutt behov kunne hun sende pasienter videre til kommunens tannlegevakt, for eksempel når det enda var flere dager til en tannlege skulle på vakt på Helsesenteret.

For til tross for at tannlegevakten aldri eksplisitt uttrykte at de tok imot papirløse migranter, har de ifølge daglig leder på helsesenteret, Linnea Näsholm, stort sett tatt imot pasientene som helsesenteret har henvist.

– Det har hele tiden vært en uavklart situasjon, men vi håpet at det ville gå motsatt vei.

Näsholm forteller at den store pågangen har påvirket både ansatte og frivillige på en negativ måte.

– De samme pasientene kommer gang på gang. Pasientene lider og mange frivillige opplever det som vanskelig å måtte gi lindrende behandling over så lang tid. Jeg syns det er oppsiktsvekkende at Tannlegevakta stenger dørene sine for målgruppa når Byrådet i Oslo i ny Byrådserklæring uttrykt at alle papirløse og tilreisende EØS borgere skal få grunnleggende helsehjelp, legger hun til.

Daglig leder på helsesenteret, Linnea Näsholm.

Frøydis Falch Urbye

Trygler om hjelp hos privatpraktiserende

Dustiyar elsker jobben sin. Hun forteller om et godt miljø hvor både ansatte og frivillige bryr seg om hverandre.

– Vi er som en familie, og jeg overdriver ikke. Alle 180 som jobber her, er så snille og gode mennesker, sier hun.

Så langt i år har det kommet 395 pasienter som har hatt behov for tannbehandling til helsesenteret. 151 av dem står fortsatt på venteliste. Derfor oppfordrer Dustiyar alltid tannlegene hun møter når hun forteller om helsesenteret på konferanser til å ta imot papirløse pasienter på praksisen sin eller å begynne å jobbe som frivillige.

Når det kommer pasienter med store smerter utenom åpningstidene, ringer hun rundt til tannlegene hun kjenner for å se om de kan ta en behandling gratis. Men antall tannleger som tar imot gratispasienter, er synkende, og i dag har senteret bare en tannlege hun kan videresende pasienter til.

– Jeg tror noen er redde for at det vi gjør er ulovlig, siden pasientene våre oppholder seg ulovlig i landet. Men mennesker trenger helsehjelp, og det er ikke ulovlig å hjelpe dem, sier hun.

«No one is illegal», står det på trykket fra demonstrasjonene for Palestinerleiren ved Jakobs kirke mellom 2011 og 2012. I tillegg til å gi papirløse helsehjelp skal senteret også jobbe for å endre politiske strukturer.

Frøydis Falch Urbye

Nesten halvparten av de 800 pasientene som fikk behandling på senteret i 2018, hadde tannproblemer. At fem frivillige tannleger samarbeider om å holde tannklinikken åpen hver onsdag ettermiddag er simpelthen ikke nok til å møte behovet, og mange må sendes hjem igjen.

Stenger ikke for papirløse barn

I forbindelse med etableringen av ny tannlegevakt har Helseetaen besluttet at tannlegevakten kun skal behandle pasientgrupper som er omfattet av lov om tannhelsetjenester, blant annet barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssykemeldte og uføre som bor på institusjon. I tillegg behandler de sårbare grupper som mennesker i aktiv rus eller som er under LAR-behandling.

– Vi tar i utgangspunktet ikke imot andre, med mindre tilstanden er akutt og ikke tåler venting eller henvising, forteller fylkestannlege Lene Helweg-Larsen. Hun legger til at papirløse barn også er omtattet av loven, og Tannlegevakten vil fortsette å behandle disse.

Det betyr at den resterende befolkningen er nødt til å oppsøke private tannklinikker og betale for det. Dette er ifølge Linnea Näsholm ikke noe alternativ for papirløse.

– Dette er en gruppe med begrensede midler. Alle bør få tilgang til akutt tannhelsehjelp, men det må være gratis eller veldig billig for denne gruppen, sier hun.

«Ikke hyggelig»

Fylkestannlegen har ikke tall på hvor mange papirløse migranter de har behandlet før de nye reglene trådte i kraft, men opplyser at de siden august kun har blitt oppsøkt av to personer uten lovlig opphold.

– Det oppleves selvfølgelig ikke som hyggelig å skulle avvise noen, men vi forholder oss til regelverket og den faglige vurderingen når det gjelder akuttbehovet, skriver fylkestannlege Helweg-Larsen til Fagbladet.

For de 151 navnene på Dustiyar sin venteliste betyr forklaringen trolig lite.

– Det er alvorlig at mennesker i Oslo i dag ikke har tilgang på akutt tannhelsehjelp. Det er i strid med menneskelige rettigheter og tannlegeetikk. Politikere og tannleger bør ta ansvar for å sikre alles rett og tilgang til tannhelsehjelp, sier tannlegekoordinatoren.