Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Samtidig som postgangen tar lengre tid og posttjenestene reduseres, passerer statens kjøp av posttjenester 1 milliard kroner i 2023.

Når brukernes opplevelse er at Posten har bygd ned tjenestetilbudet og sentralisert stadig mer, skaper dette debatt og engasjement i avisspalter og kommentarfelt i hele landet.

De siste bitene av en desentralisert struktur for ruteklargjøring (RK) ble lagt ned i mars, da ruteklargjøringen ble avviklet ved postterminalene i Bodø og Tromsø og flyttet til Østlandsterminalen.

Den lille pakken eller brevet som skal i postkassen til en mottaker i samme kommune, må dermed sendes helt til Lørenskog for å sorteres og sendes tilbake for å deles ut.

De mange historiene om treg postgang har fått enkelte medier til å sjekke hvordan det faktisk står til med omdelingen. Næringslivsavisen NT24 har gjennom flere artikler sjekket logistikken til Posten Norge.

Fulgte posten med airtags

Skal Ola Finnmarking i Hammerfest selge et notehefte til en korpsmusikant i nabobygda 20 kilometer unna, sendes altså brevet ut på en omtrent 4000 kilometer lang kjøretur med trailer før det leveres.

Avisen har over en periode sporet post elektronisk og dokumentert faktisk tidsbruk.

En sending fra Trondheim til Finnmark tok åtte dager. Konsesjonen setter krav om at 85 prosent av posten skal være framme innen tre dager.

Også på Stortinget er dette en sak som vekker engasjement.

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) ber Posten Norge rydde opp i en postgang han beskriver som «tungvint, unødvendig og komplett uforståelig».

– Det er nesten så man må stille spørsmål ved om Posten har kontroll på egen virksomhet, sier Amundsen til NT24.

Også nestlederen i SV, stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, reagerer:

– NT24s avsløringer viser et mye dystrere og alvorlig bilde enn jeg var klar over, sier han.

Blant representantene for regjeringspartiene signaliseres det også at leveringsbetingelsene skal følges.

– Jeg forventer at Posten sørger for å levere i henhold til konsesjonsvilkårene til hele landet. Åtte dager er altså overhodet ikke greit, sier Ivar Prestbakmo (Sp) fra Troms til NT24.

Les også: Slik skal Posten spare 100 millioner: – Må jobbe mer for samme lønn

Umusikalsk og uakseptabelt

Heller ikke Postens sentralisering og kutt av distriktsarbeidsplasser faller i god jord på Stortinget.

Posthornet har skrevet om hva som skjer når ruteklargjøring (RK) i Tromsø og Bodø legges ned, støttefunksjoner sentraliseres og det kuttes i postfly og bemanningen knyttet til flyposten til Nord-Norge.

Samlet førte sentraliseringen til at Posten la ned 150 årsverk i Nord-Norge.

Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp) fra Finnmark sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen. Han mener sentraliseringen og svekkelsen av postgangen i nord som Posten nå legger opp til, er umusikalsk og uakseptabel. Iversen vil ta saken opp med statsråden.

– Postgangen er blitt dårligere, og med dette blir den enda mer sårbar. At støttefunksjoner som kan ligge hvor som helst i landet, med lavere kostnader enn i Oslo-området, flyttes og sentraliseres, er ikke greit.

– Jeg har snakket med komitélederen, og vi skal gripe fatt i denne saken. Det er en uakseptabel utvikling, sier Iversen.

Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp).

Alf Ragnar Olsen

– Må se alle brevene samlet

Posten Norge mener den nye strukturen er den beste og mest effektive.

Forklaringen på hvorfor det må være slik, «ligger i å se alle brevene samlet, ikke et enkelt brev», svarer konserndirektør Hans-Øyvind Ryen i Posten Norge, i et debattinnlegg i Nidaros 2. mars i år.

«Fakta er at Posten leverer god kvalitet og ligger over kravet som sier at 85 prosent av all brevpost inntil 50 gram skal leveres innen tre dager», opplyser han.

Avisen stiller seg kritisk til dette – og viser til at målingene i liten grad omfatter sendinger mellom brukere bosatt utenfor østlandsområdet.

Trønder-Avisa skriver i en leder: «Kritikk mot Posten er på sin plass, men det er først og fremst et politisk ansvar på påse at felleseid infrastruktur fungerer godt for hele fellesskapet. Regjeringspartiene bør, med sin plattform og med de politiske ambisjonene de gikk til valg på, føle seg kallet».

Det gjenstår å se om debatten fører til grep fra politisk nivå.