NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Fagbevegelsen er kjent som en interesse- og kamporganisasjon. Kanskje ikke alle kjenner like godt til den politiske rollen som fagbevegelsen spiller i forhold til utvikling, konfliktløsning og fredsbygging. Her på fredssenteret kan man lære mye om dette. Særlig gjennom utstillingen om fjorårets fredsvinnere fra Tunisia, sier Liv Tørres.

Tørres inviterer både LOs ledelse, tillitsvalgte og LO-medlemmer på besøk i fredssenteret. Hun er allerede kjempebegeistret for sin nye arbeidsplass.

Tunisisk fagbevegelse

Hun fulgte selv fjorårets fredspris tett, og sier at utstillingen de nå har markerer sivilsamfunnets rolle og fagbevegelsens rolle.

– Fagforeninger er viktigere enn kanskje mange tror. Blant annet er det å bygge sterke organisasjoner for å få til samarbeid og dialog på lokalt plan konfliktløsende i seg selv. På makroplan har dette en politisk utviklingseffekt som mange ikke ser godt nok, sier hun.

Dette mener hun kommer godt fram i fredssenterets utstilling om den tunisiske dialogkvartetten, som i fjor fikk prisen for bidraget til å bygge demokrati i Tunisia i etterkant av sjasminrevolusjonen i 2011.

Les også:

Liv Tørres blir direktør i Nobels Fredssenter

Liv Tørres - folkets nye hjelper

På utstiullingsveggen henger bilder og filmer fra arbeidet til fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie.

– Den tunisiske kvartetten fikk prisen for å ha bidratt til en fredelig og positiv utvikling i Tunisia de siste årene. Her kommer fagbevegelsen og sivilsamfunnets bidrag i arbeidet for fred og samhold i det afrikanske landet klart fram.

Fra folkehjelper til fredsbygger

Tørres kjenner fagbevegelsen godt, både i Norge og ellers i verden. Før jul gikk hun av som generalsekretær i Norsk Folkehjelp og denne uka startet hun som direktør for Nobels Fredssenter.

Hun har selv jobbet med demokratiske prosesser og fredsarbeid, både som politiker, generalsekretær og som forsker. Nå ser hun frem til å jobbe mer med å formidle hva som ligger bak krig og konflikter, og bidra til å skape nytt engasjement rundt og kunnskap om fredsprosesser.

– Dagens konfliktbilde er roten til det vi ser av humanitære utfordringer internasjonalt. Samtidig ser vi at konflikter og kriser har endret karakter fra noen tiår tilbake. Før var kanskje kriger og konflikter enklere å forstå, med klarere skillelinjer mellom land eller mellom frigjøringsbevegelser og statsapparater. I dag er konfliktene langt mer sammensatte og komplekse.

Fagbladet på Facebook

Abonner på nyhetsbrevet

Syria-konfliktene

– Ta bare Syria. Her er det egentlig flere kriger som pågår samtidig. Skillelinjene er uoversiktlige og komplekse. Se bare på hva som skjer i den den beleirede syriske byen Madaya, der ulike grupper kontrollerer forskjellige områder. Kontrollen endrer seg ofte fra måned til måned og lojaliteten til krigsherrene det samme. Det er vanskelig å forstå hva som skjer og den over fire år lange borgerkrigen i Syria har kostet hundre tusener av mennesker livet, og drevet millioner på flukt, sier hun.

Tørres har gjennom generalsekretærstillingen besøkt mange konfliktrammede steder og har et ekte engasjement for å gjøre verden til et bedre sted.

– Jeg har jo skaffet meg mye konkret kunnskap gjennom reiser, feltarbeid og kontakter i konfliktområder de siste årene, sier hun.

Hun har for øvrig også lang bakgrunn som forsker på Fafo med fokus på utvikling, demokratisering, sivilsamfunnets rolle og politiske endringsprosesser. Det vil også komme godt med i denne jobben, sier Tørres.

Hun har tenkt å fortsette å være aktiv i sosiale medier og med sin egen blogg.

– Hvorfor ønsket du å gå til denne stillingen?

– I en situasjon i verden med økende flyktningestrømmer og mange humanitære katastrofer, er det viktigere enn noen gang å få ny energi og kunnskap inn i det internasjonale arbeidet med fred og konfliktløsning. Fred er helt avgjørende for å finne løsninger i forhold til flyktningstrømmene. Når det gjelder konfliktløsning og fredsbygging, er arbeidet til Nobels Fredssenter viktig. Nobels fredspris er kjent i hele verden som tung merkevare. Institusjonen har også et stort potensial til å bidra til å spre kunnskap om hvordan løse konflikter gjennom fredsprisvinnernes historie og kunnskapen om dem.

– Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å jobbe der jeg er i livet nå, sier Tørres.

Ute har gradestokken krøpet under minus 15 grader, men inne i fredssenteret er det både lys og varme. Og de har fått en glødende engasjert ny sjef.

– Så veien fra folkehjelpa til fredssenteret er ikke lang?

– Nei det er en klar rød tråd som dreier seg å utvikle dialog og å bygge organisasjoner nedenfra og som jeg har sagt spiller fagbevegelse en kjempeviktig rolle som fredsbevegelse.

Skape møtesteder

Tørres drømmer om at Nobels Fredssenter skal være en møteplass der aktører fra ulike deler av samfunnet skal komme for å lære mer om aktuelle konflikter om pågår i verden.

– Nå må vi jobbe for å synliggjøre den kunnskapen vi har - samt lage plattformer og arenaer for å få ny kunnskap på bordet, sier hun.

På senteret kan man lære om ulike erfaringer med konfliktløsning og fredsskaping og ta et skritt tilbake for å prøve å forstå hva som er konfliktskapende i utgangsskapet, og ikke minst byggesteinene for fred.

– Se igjen på fjorårets fredspris. Her lå sosial uro og ulikhet bak som en kjempedimensjon, men også bak den arabiske våren, sier hun.