Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Statsansatte medlemmer i Akademikerne og Unio gikk ut i streik 24. mai.

Etter en drøy uke grep statsråd Tonje Brenna (Ap) inn med tvungen lønnsnemnd mot Akademikernes streik. Tre dager senere led Unio samme skjebne.

Dermed får Rikslønnsnemnda jobben med å avgjøre hvilken lønn de ansatte i staten skal få, og ikke minst om kan fortsette å ha ulike tariffavtaler eller om alle skal ha samme innhold.

Dette skjer i to møter 7. november og et møte 15. november.

Prinsipper mer enn penger

For Akademikerne Stat og Unio Stat er det ikke pengekravet som er viktigst å få avklart. Lønnsrammen i tilbudet som lå på bordet før streiken, var på nivå med frontfagets ramme, altså 5,2 prosent.

De to hovedsammenslutningene er først og fremst opptatt av å få beholde sin egen tariffavtale, parallelt med den avtalen LO og YS har med staten som arbeidsgiver.

Akademikerne fikk en separat avtale i 2016, da Erna Solberg (H) var statsminister. Unio sluttet seg til avtalen i 2022.

I år gjorde staten det klart at de ønsker at alle de fire arbeidstakerorganisasjonene skal tilbake på likelydende tariffavtaler. Tilbudet i lønnsoppgjøret som fikk Akademikerne og Unio til å bryte forhandlingene og meklingen, inneholdt et krav om like avtaler.

Vil fordele pengene lokalt

Akademikerne har tidligere uttalt at den gamle avtalen har gitt dem mulighet til å forhandle lønn slik de mener er best.

I praksis betyr det å fordele pengesekken/lønnsmidlene lokalt, altså ute i virksomhetene, og ikke sentralt. Sentrale fordeling mener de lønner seg dårlig for deres stort sett høytlønte medlemmer.

Ved å kreve likelydende avtaler, gir staten sin støtte til LO og YS som ønsker det samme. De mener at like avtaler vil gi lik lønn for likt arbeid.

LO Stat og YS Stat strakte seg langt i meklingen for å lande en avtale som også de to andre hovedsammenslutningene kunne akseptere.

De aksepterte etter hvert et tilbud fra staten om at 75 prosent av lønnen skulle fordeles lokalt i 2024. Altså ikke så langt unna Akademikernes krav om at alt skal fordeles sentralt, men langt unna kravet fra LO og YS om å fordele mest mulig sentralt.

• Seks måneder etter lønnsoppgjøret startet, nærmer de ansatte seg et resultat

Flertallet i LO stemte nei

Dette ble for øvrig dårlig mottatt av mange av medlemmene i LO Stat. Det tilbudet forhandlingsutvalget hadde mottatt, ble nedstemt i uravstemningen før sommeren.

I forkant av uravstemningen hadde blant andre ledelsen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) oppfordret medlemmene til å stemme nei. De ønsket en avtale som «sikrer hele laget», altså som gir lønnsøkning til alle.

Men istedenfor å erklære konflikt og streik, slik medlemmene hadde gått inn for, valgte LO Stat å be om frivillig lønnsnemnd.

Styret mente de hadde små muligheter til å oppnå noen større endringer ved å streike. Det bygget de på at Akademikerne og Unio ikke fikk noe ut av sin streik før regjeringen brøt inn med tvungen lønnsnemnd.

Aktuelt: Statsansatte må trolig vente til 2025 på lønnstillegg

Med en ukes mellomrom

I månedene som har gått siden det ble klart at oppgjørene til Akademikerne og Unio skulle behandles i Rikslønnsnemnda, har partene formulert og sendt inn skriftlige innlegg. Disse blir så behandlet i to separate, åpne møter.

Rikslønnsnemnda for statssaker er satt sammen av tre uavhengige representanter, pluss en fra hver av partene i konflikten. I tillegg har arbeidstakerne og arbeidsgiveren i staten hver sin faste representant med møte- og forslagsrett, men uten stemmerett.

Siden partene høyst sannsynlig stemmer på vegne av egen side i konflikten, er det i praksis de tre uavhengige representantene som avgjør resultatet.

Akademikernes og Unios tariffkrav skal altså behandles 7. november.

En drøy uke senere, 15. november, kommer turen til LO Stat, men da i frivillig nemnd. Der er det i prinsippet partene som selv oppnevner sine egne representanter.

Men i denne runden, med både tvungen og frivillig behandling av samme oppgjør, har man valgt å følge det samme oppsettet som i den tvungne behandlingen.

Gjelder 165.000 ansatte

Rikslønnsnemnda er kjent for å være konservativ, altså at den ikke har for vane å vedta store endringer. Sånn sett, kan man se for seg et vedtak om at dagens ordning skal videreføres, med to ulike tariffavtaler.

Samtidig er det nokså vanlig nemnda forholder seg til det siste forslaget som er lagt på bordet, og som noen av partene har sagt ja til. Siste forslag i denne saken, er regjeringens tilbud om én likelydende avtale for alle fire hovedsammenslutninger.

Hvis dette blir konklusjonen, tvinger det Akademikerne og Unio over på den avtalen de har sagt nei til under oppgjøret.

Akademikerne og Unio har til sammen 79.000 medlemmer som jobber i staten, mens LO og YS samlet har 68.000.

Siden de uorganiserte følger den avtalen som er størst i hver enkelt virksomhet, er det 95.248 av de ansatte i staten som er omfattet av Akademikerne eller Unios tariffavtale. 69.599 er omfattet av LO og YS' avtale. 

Siden 1990 har tvungen lønnsnemnd blitt brukt til sammen 57 ganger. De fleste gangen er det streiker i helsesektoren som har blitt stanset.

Mye delt: Dette må du vite om «halv skatt» før jul