Nå sorterer Stian pakker som aldri før: – Det er rekordtravelt

Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Juletreet ved hovedinngangen til Norges største postterminal lyser opp og bærer bud om at høysesongen er her. Lenge før de første lukene i adventskalenderne åpnes er postfolket i julemodus.

Inne går både maskiner og ansatte på høygir. Gaffeltruckene suser til og fra produksjonsbåndene i en ballettlignende operasjon. De mater arbeidsstasjonene med nye pakker som sorteres i høyt tempo.

– Litt mer volum enn vanlig, men det tar vi fint unna. Det er bare gøy at det er nok å gjøre. Da går arbeidsdagen i en fei, smiler Stian Lomundal og Shah Azeem Shad.

Husker tida med akkordlønn

På maskinell avdeling er John Roar Bergvoll en av de mange som står på for å ta unna bølgen av netthandelspakker. At det ble jobb i Posten på ham, er ingen tilfeldighet, forklarer han.

– Faren min var nordfra, han kom fra Steigen. Han fikk postjobb her sør og flytta ned som 18-åring. Posteventyret hans starta i Lillestrøm, og han jobbet her i 44 år før han gikk av med pensjon. Han rakk til og med å få med seg et år her på Østlandsterminalen (ØT), sier Bergvoll – som gir faren æren for at også han startet i Posten.

– Det har gått 35 år siden de første vikarvaktene, via tida med akkordjobbing - som ble avsluttet for 25 år siden, til de siste tiåra her på ØT, forteller Jan Roar Bergvoll.

Ole Palmstrøm

– Sjøl begynte jeg som sommervikar, og etter hvert fikk jeg tilbud om fast jobb. Opp gjennom tidene har Posten utviklet seg mye. Den gangen var det akkordjobbing, så man kunne ha full lønn og være ferdig tidlig, om man var kjapp, sier Bergvoll.

Den gangen fikk de ansatte dessuten kilopris for reklamen i tillegg, så det var godt betalt.

– Ekstra-ruter og helgevakter ble også akkordbetalt, så man tjente veldig gode penger den gang. I år er det 25 år siden akkordlønn ble avviklet, tilføyer Bergvoll.

Siden 2010 har han jobbet på ØT, og pendlet til og fra hjemstedet Bjørkelangen.

– Det er noen kilometer, men det er ikke noe problem. Her på ØT er det lett å trives. Bra folk og topp stemning, sier Bergvoll.

ORDEN: Når alt er som mest hektisk, er orden en nøkkelfaktor. For både sjef Aril Becher og terminalarbeider John Roar Bergvoll (t.v.) er det naturlig å bidra til det. Her ryddes det mellom slagene.

Ole Palmstrøm

Trygger norske arbeidsplasser

At det fortsatt går unna med netthandelen her til lands, gleder Bergvoll.

– Jeg hadde nok ventet en liten nedgang grunnet strømkrise, prisvekst og renteøkning, men det er jo travlere enn noen gang. At «Pakke i postkassen» (PiP) øker så mye, er kjempebra. Det skaper inntekter til Posten og trygger jobbene våre, sier Bergvoll.

Terminalsjef Aril Becher nikker.

– Majoriteten av de små sendingene er nå klassifisert som pakker, med sporing og levering på døra. Da får Posten langt bedre betalt enn for brevsendinger, og det gjelder også mye utenlandspost, sier Becher.

For få år siden ga bortimot gratis frakt de kinesiske nettbutikkene et stort konkurransefortrinn. Nå går de fleste utenlandspakkene som PiP. Det er godt nytt for postansatte og norske nettbutikker.

– Det trygger arbeidsplasser hos mange av våre norske kunder og er positivt for oss som distribuerer, sier han.

Samlebåndet på monstersorteringsmaskinen dropper pakker i konteinere med ulike postnumre, og den muntre gjengen her forbinder høysesongen med advent.

– Det blir ikke jul før juleposten er tatt hånd om. Vi står på i fellesskap, smiler Liss Sande, Mandeep Powar, Maria Rafies, Sivapathan Rasu og Diderik Mossin Gjøen.

– Ja, for selv om renta har gått opp, så handler folk som før. I går var det ny rekord for PiP-pakker, tilføyer sistnevnte.

SUSER INN MOT JUL: – At det er rekordmye post er bare fint. Vi trives best når det er nok å gjøre, smiler Liss Sande, Mandeep Powar, Diderik Mossin Gjøen, Sivapathan Rasu, Maria Rafies og John Roar Bergvoll.

Ole Palmstrøm

Den nye rekorden ble på 378.000 pakker, mot 364.000 pakker på samme tid i fjor. Det vil si mandagen etter Black Friday.

– Da var det rene tsunamien av pakker, sier Mossin Gjøen.

– Vi liker det at folk handler så mye nå før jul. For folk mottar disse pakkene, setter på julepapir og merkelapper og sender dem på ny til hele landet. Da bruker de oss, så dette er lekkert, gliser han og kikker på Becher.

– Ja, dette liker vi, smiler Becher – som tilføyer at PiP-produktet er viktig for å opprettholde nettverket.

– Disse pakkene leveres hjem til folk, akkurat som de gode gamle brevene. Med fallende brevvolum er PiP dobbelt så viktig, sier Becher.