NTB

Det er leder Rune Halseth og sekretær Marianne Evensen i Nav-it som står bak varselet. De to er selv blant ofrene i den såkalte Nav-skandalen.

Tanken er at gruppesøksmålet skal reises på vegne av alle som er berørt.

– Vi henstiller alle berørte om å ta kontakt, slik at vi får en fullstendig oversikt, sier Halseth.

Ifølge ham er det potensielt snakk om flere tusen ofre.

– Det er ønskelig at så mange som mulig henger seg på. Jo flere vi er, desto sterkere står vi.

Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Flere grupper av ofre

Nav-it viser i varselet til flere ulike grupper av ofre i saken:

• De som urettmessig har sonet straff

• De som har fått uriktige tilbakebetalingskrav

• De som har frasagt seg trygd for å kunne reise utenlands

• De som har latt være å reise ut av landet for å kunne beholde trygdeytelser

Advokat Bjørn Kvernberg, som representerer Nav-it, mener et gruppesøksmål vil reise flere interessante juridiske spørsmål.

– Hvis du blir stemplet som kriminell, skal staten da betale oppreisningserstatning for den belastningen det har vært? Dette er et rettsområde som egentlig aldri har vært utprøvd før, sier Kvernberg til NTB.

Han mener det også vil være en fordel for staten å få samlet alle sakene i ett.

Rullet opp i 2019

Nav-skandalen ble rullet opp i 2019 da det ble avdekket at Nav i en årrekke hadde feiltolket og feilpraktisert EUs trygdeforordning og på feil grunnlag krevd trygdeytelser tilbakebetalt eller anmeldt folk for trygdesvindel.

Gjennomgangen har avdekket flere avvik mellom norsk lov og Norges internasjonale forpliktelser.

I juli slo Høyesterett fast at trygdeskandalen gjelder saker helt tilbake til 1994. En mann ble da frifunnet etter å ha blitt dømt til fengsel for å ha vært i Italia mens han mottok støtte fra Nav.

Dommen i Høyesterett er ventet å skape presedens for andre saker der personer kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel i forbindelse med skandalen.