Nå vil Rødt erobre fagbevegelsen

Rødt-leder Bjørnar Moxnes dro historiske paralleller med sin tale på landsmøtet til Rødt fredag. Han startet for hundre år siden med vaskekona Karoline Emilie Larsen, som var alene med seks barn i en ettroms kommunal leilighet på Tøyen.

– Etter at mannen døde strakk ikke lønna til. En periode mottok hun offentlig støtte for at familien skulle få mat på bordet. Og med det ble hun fratatt stemmeretten. Fordi hun ble avhengig av fellesskapets sikkerhetsnett, startet Bjørnar Moxnes.

• Kommunen trekker anken mot alenemor: Nå får kvinnen fast jobb etter 11 år

Hyllet tillitsvalgte

Så hyllet han dagens tillitsvalgte i LO, som han betegner som vanlige folk, med vanlige jobber, og som er med i Rødt for å forandre den politikken som påvirker deres liv – våre liv – i feil retning.

Som Vivian Jacobsen. Hun begynte å jobbe som frisør som 19-åring. Som 25-åring ble hun plasstillitsvalgt, og 20 år seinere meldte hun seg inn i Rødt. I dag er hun fylkespolitiker, og kanskje først og fremst fagforeningsleder for frisørene i Fagforbundet.

– Da koronakrisa rammet for fullt og regjeringa stengte ned landet, bekymret hun seg spesielt for lærlingene. De jobber som regel hele stillinger, men som frisørlærling tjener du ned mot 50 kroner timen. Det er for lite til at du har rett på dagpenger, trakk Rødt-lederen fram i sin tale til landsmøtet, sa Bjørnar Moxnes.

Vivian ble ikke akkurat beroliget av regjeringas krisepakke.

– Etter en lang helg i mars, med forhandlinger på Stortinget nærmest til morgengry, sto Rødt sammen med de andre partiene om den første krisepakka. Og den var noe helt annet enn den pakka Erna Solberg hadde levert, sa Bjørnar Moxnes.

– Inntektsgrensa ble senka, slik at mange med lav lønn og løsarbeid kunne få dagpenger: Deltidsansatte, tilkallingsvikarer, midlertidige, innleide. Og Vivian, fagforeninga og lærlingene, fikk en helt egen ordning for lærlinger. Og dermed har flere tusen unge arbeidsfolk fått sikra inntekten sin gjennom krisa, påpekte Bjørnar Moxnes.

Og la til: Takket være Rødt.

• Rødt-leder Moxnes vil binde Vedum og Støre til masta

Han trakk også fram Hanne Lise Fahsing fra Namsos. Hun er tillitsvalgt, og har gang på gang tatt opp kampen for å sette de ansatte og arbeidsplassene i Opplysningen 1881 i Namsos over profitt til eierne.

Og Janne Lisesdatter Håkonsen, som har gått i spiss for lokførernes protest mot regjeringens privatiserings- og oppsplittingsreform i jernbanen.

Og Mohamed Ben Hedi Kallel fra Stord som kjemper for dem som jobber i leverandørindustrien vår.

En rød tråd

Partiet Rødt er ikke representert verken i LO-ledelsen eller på toppen i LOs mange forbund. Men på grunnplan vokser partiet fram.

Rødt har vokst kraftig og passert 10 000 medlemmer. Det er mer enn en firedobling siden 2013. I en medlemsundersøkelse oppgir hele 63 prosent av medlemmene at de er med i en fagforening.

Rødt er blitt det fjerde største partiet blant LOs medlemmer, hårfint større enn Høyre.

Nå skal partiet mobilisere i fagbevegelsen. Målet er djervt: Rødt skal bli det nye arbeiderpartiet. Nå oppfordrer partiet gjennom handlingsplanen medlemmene «til å ta på seg tillitsverv i fagbevegelsen».

Det gir seg også uttrykk i politikken. Rødt vil ha fullt skattefradrag for betalt fagforeningskontingent og gjøre fagbevegelsen partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral.

Høyst sannsynlig er det siste et pek til LOs tette bånd til Arbeiderpartiet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fikk gjennomgå i talen. Moxnes mener planen hans om å kjøre slalåm i Stortinget etter stortingsvalget, for å få støtte både til høyre og venstre, ikke skal bli noe av.

– Det vil være døden for den forandringen som trengs, og garantien for at milliardærene fortsatt får alt de peker på. At forskjellene vil fortsette å øke, at velferden, naturen og fellesskapets verdier fortsatt er til salgs.

Et sterkt Rødt skal hindre nettopp dette, mener Bjørnar Moxnes.