Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

LES OGSÅ:

– Norske penger bidrar til okkupasjon og undertrykkelse

Sjokkert og opprørt over ødeleggelsene i Gaza

– Umenneskelig israelsk okkupasjon

Nadia Shabana (36) er Landsorganisasjonens nye forlengede arm i den arabiske verden, med kontor i den jordanske hovedstaden Amman. Nylig var hun i Oslo for å bli bedre kjent med sine nærmeste kolleger i internasjonal avdeling.

– Det skjer positive ting

Hun trekker ikke uoppfordret fram floraen av problemer i «sin» portefølje: Palestina (både Vestbredden og Gaza), Jemen, Tunisia, Oman, Bahrain og Jordan. Hun snakker heller om det fagbevegelsen i flere arabiske land faktisk har fått til den siste tiden.

– Da den nye grunnloven skulle utformes i Tunisia, kjempet sivilsamfunnet og tunisisk LO fram at en grunnleggende rettighet som likestilling mellom kvinner og menn skulle med, forteller Shabana.

Det står imidlertid ikke så veldig bra til med likestillingen i tunisisk LO. Organisasjonen har rundt 750.000 medlemmer - halvparten av dem er kvinner. Samtidig er under 1 prosent av de tillitsvalgte kvinner og ingen kvinner sitter i den sentrale LO-ledelsen.

– De jobber for å få valgt inn kvinner i toppledelsen på neste kongress, sier Shabana.

Les også: Tunisierne venter på rettferdighet fire år etter revolusjonen

I den arabiske øystaten Bahrain har bahrainsk LO kommet mye lenger med likestillingen.

– Tre kvinner er med i toppledelsen i bahrainsk LO. De har også fått inn en svært dyktig kvinne i toppledelsen i Den arabiske faglige samorganisasjon.

Les også: Intervju med vinner av Arthur Svensson-prisen

Les også: Fagbevegelsen under jernhælen i Bahrain

Også i Palestina skjer det positive ting.

– Palestinsk LO har drevet en kampanje for å få økt minstelønna. Det har de fått til. Nå er de i dialog med det palestinske arbeidsdepartementet for å øke den enda mer.

Les også: LO krever boikott av varer fra bosettingene

Les også: LO vil ha strengere våpenkontroll

Følger med for LO

Jobben hennes blir blant annet å koordinere med LOs partnere, organisere aktiviteter sammen med dem og for eksempel hjelpe til med rapportering om programmene til LO. Hun skal også holde LO løpende orientert om den sosiale og økonomiske utviklingen i hele den arabiske regionen og om enkeltland.

I Jordan skal hun undersøke mulighetene for LO-prosjekter. Nå finansierer norsk LO prosjekter om tillitsvalgtarbeid rettet mot ungdom gjennom Den arabiske faglige samorganisasjon både i Jordan, Bahrain, Tunisia og Marokko. I Bahrain og Oman er det særlig situasjonen for de mange migrantarbeiderne LO er opptatt av. I Jemen driver ikke LO noen aktivitet nå på grunn av krig og uroligheter siden den arabiske våren begynte.

Shabana reiser til Tunisia om et par uker der hun skal møte LO-ledelsen om prosjekter knyttet til rekruttering av kvinner og ungdom. Snart går turen hjem til Palestina for å møte palestinsk LO på Vestbredden.

Opprør mot undertrykkelse

Hun kommer selv fra Vestbredden, der demonstrasjonene mot den israelske okkupantmaktens systematiske undertrykkelse siden 1967 har tiltatt i styrke og omfang de siste ukene. Knivstikking er blitt det «nye» våpenet, og det blir kalt knivopprøret.

De aller fleste av de over 60 knivstikkingene har vært rettet mot bosettere og soldater på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, ifølge det israelske utenriksdepartementet som kaller det en bølge av terror.

Denne uka brukte to ungdommer på 12 og 13 år kniv mot en sikkerhetsvakt ved en bybanestasjon ved en av de mange israelske koloniene i Øst-Jerusalem.

Med bosettere som naboer

Shabanas landsby Sinjil ligger ved hovedveien mellom Ramallah og Nablus. De rundt 5.000 innbyggerne i landsbyen har flere israelske kolonier rundt seg: Maale Levona, Haro´eh, Hakaron, Hayovel, Nof Harim, Givat Harel, Shilo, Eli. Den nærmeste ligger 1 kilometer unna, og er delvis bygd på land som tilhører Sinjil.

Olivenlundene er idylliske, men eierne av trærne har trøbbel med å få høstet olivenene sine. Væpnede naboer fra koloniene står klare og truer folk, forteller Shabana. Hun vokste opp i et hjem der moren var husmor, «og det er mye arbeid, men det er dessverre ennå ikke anerkjent som arbeid i vår del av verden». Faren var taxisjåfør. Nå er han pensjonist. De har investert godt i sine barn: Etter videregående i Palestina tok Nadia Shabana universitetsutdanning i USA og Ramallah og avsluttet med en mastergrad i økonomi og utvikling ved Universitetet i London.

Tidligere har hun jobbet frivillig for den største palestinske landsorganisasjonen, blant annet med organisering av kvinner. I 2009-2011 jobbet hun for Den internasjonale faglige samorganisasjon i Brussel og inntil LO fikk henne med på laget, for Den arabiske faglige samorganisasjon der hun jobbet med ungdom.

Forelsket seg i fagbevegelsen

– Hvorfor jobbe i fagbevegelsen?

– Jeg tror det er veien å gå for å oppnå sosial rettferdighet og endring. Jeg forelsket meg i fagbevegelsen da jeg besøkte LO i Norge for noen år siden. Jeg var med sommerpatruljen ut og fikk se hvor aktive ungdommene var. Jeg vil spre denne modellen til min region, tenkte jeg da.

Det var ikke bare den faglige delen av fagbevegelsen som gjorde inntrykk på Nadia Shabana den gangen. Ungdommene hun møtte brydde seg om andre langt vekke. Internasjonalt solidaritetsarbeid var også noe de drev med, og med særlig hjerte for hennes Palestina.

LES MER OM MIDTØSTEN:

Vil ha israelske brusmaskiner ut av butikkhyllene

– Jeg så folk bli gasset i hjel med sarin

– Vær et medmenneske for andre i en vanskelig situasjon

Trenger tid, folk og penger til flyktningene

Kirsti Knudsen: Troll i ord