Når naturen slår tilbake

Snøen smelter på fjellet Anapurna South i Himalaya, Nepal.

Snøen smelter på fjellet Anapurna South i Himalaya, Nepal.

colourbox.com

En syklon treffer delstaten Odisha i India i 100 kilometer i timen. Når den pløyer innover landet er farten økt til 200 kilometer i timen.

2014110612000020141111084007

«40 prosent av oss er på en eller annen måte avhengig av det fjellene forsyner oss med.»

ProgramdirektørArun Bhakta Shrestha

Syklonen Phailin, som rammet østkysten av India i oktober 2013, tok over 40 liv. Over én million mennesker måtte evakueres fra hjemmene sine, og den kostet delstaten 688 millioner amerikanske dollar.

Måneden etter møttes tusenvis av politikere og miljøforkjempere til verdens 19. klimakonferanse i regi av FNs klimakonvensjon, Warzaw Climate Change Conference, i Polen.

Forhandlere fra de 198 landene som har ratifisert konvensjonen, var samlet for å diskutere hva som må gjøres for å bremse klimaendringene stadig flere mener er forårsaket av mennesker.

Ekstremvær i vente

Mens klimakonferansen kollapset i manglende politisk vilje til å redusere utslippene av klimagasser, arbeidet befolkningen i Odisha fortsatt med å gjenreise delstaten etter syklonens visitt.

– Det er vanskelig å spå hvordan klimaendringene kommer til å påvirke oss i framtida, sier Arun Bhakta Shrestha. Han er programdirektør ved International Centre for Integrated Mountain Development, et klimaforskningsinstitutt for Nepal, India, Kina, Bangladesh, Bhutan, Myanmar, Pakistan og Afghanistan.

– Men det er svært trolig at vi kommer til å se mer ekstremvær, som i Odisha, i tida framover, fortsetter han.

Shrestha regner med at temperaturen kommer til å øke to–tre grader fram mot århundreskiftet, noe som betyr store utfordringer for verdens økologiske balanse.

Komplisert bilde

Klimaendinger er svært kompliserte prosesser. Det er ikke lett å tegne et entydig bilde. Mens noen isbreer i Himalaya krymper, øker andre i størrelse, og temperaturendringene er høyere enkelte steder enn andre. Ser vi virkelig en endring av klimaet, eller gjør økt tilgang til informasjon at endringer som alltid har forekommet nå framstår tydeligere enn før.

Til tross for flere usikkerhetsmomenter er det stadig større enighet om at klimaendringene er virkelige og påvirket av menneskelig aktivitet, som utslipp av drivhusgasser fra biler, industri og brensel, og avskoging.

Varmere i høyden

Tolv prosent av verdens befolkning lever i fjellområder, og 40 prosent av oss er på en eller annen måte avhengig av det fjellene forsyner oss med, ifølge Shrestha og hans regionale klimainstitutt.

– Enhver utvikling som forskyver den skjøre økologiske balansen i høyden, vil ha store konsekvenser, mener Shrestha.

Himalaya-regionen er, på grunn av sitt klimatiske og økologiske mangfold, et av verdens mest komplekse og sårbare fjellsystemer. Området rommer den største konsentrasjonen av snø og isbreer i verden, utenom de to polene, og er Sør-Asias ferskvannslager.

Smeltevann fra snøen og breene forsyner de ti største elvesystemene i Asia med vann, elvesystemer som igjen spiller en viktig rolle som mat- og ferskvannskilde og transportsystem for godt over én milliard mennesker i regionen.

Endringene her er tydelige. Mens middeltemperaturen i verden har steget med 0,74 grader de siste 100 årene, er økningen i Himalaya-regionen opptil åtte ganger høyere. Områder som tidligere var dekket av is, er nå barmark. Breene er tynnere, og det er større bresjøer og flere jøkelløp der enorme vannmasser fosser ut av innlandsisen enn før.

Den menneskelige faktoren

Klimaendringer fører allerede til mer regn i Sør-Asia. I kombinasjon med økt smelting av snø og isbreer, bidrar regnet til mer flom og oftere og mer langvarig tørke.

– Over halvparten av befolkningen i Sør-Asia mangler sikker tilgang til mat og strøm. Effekten av klimaendringer, som tørke, flom og endret nedbørsmønster, vil trolig svekke matsikkerheten ytterligere. Kornproduksjonen er ventet å rammes hardere her enn i andre deler av verden, og kan synke med opptil 30 prosent fram mot 2050, sier Shrestha.

Programdirektøren mener at stigende temperaturer og uberegnelige regn- og smeltemønstre vil påvirke tilgangen til vann og øke spredning av infeksjonssykdommer.

Oftere tørke øker behovet for kunstig vanning i områder hvor grunnvannet allerede er under stort press.

Endring i elvesystemer, snødekke og våtområder påvirker det biologiske mangfoldet i regionen, som igjen påvirker en befolkning som lever tett på naturen og er avhengig av det den bringer.

Klimaendringer og konflikt

Ifølge rapporten Climate Change, Conflict and Fragility fra organisasjonen International Alert fører klimaendringer også til større risiko for voldelig konflikt. Dette er særlig aktuelt i fattige land med en svak stat, som nylig har vært gjennom en konflikt, noe både Afghanistan og Nepal har.

I slike land kan klimaendringer gjøre lokalsamfunnene enda mer sårbare og føre til sterkere konkurranse om stadig mer begrensede ressurser.

Kamp om vann, jordbruks- og beiteland, økt press på helsetjenester, som følge av mer naturkatastrofer og større spredning av infeksjonssykdommer, samt økt befolkningspress på grunn av klimaflyktninger, kan medvirke til væpnet konflikt, hevder rapporten.

Himalaya og resten av verden

Endringer i klimabalansen i Himalaya vil ikke bare påvirke befolkningen i regionen, men vil trolig ha globale ringvirkninger.

– Dersom utviklingen vi ser i dag fortsetter, vil vi få mer ekstremvær, mer regn og mer tørke i framtida, over hele verden, sier Shrestha.

– For å endre denne utviklingen, må vi ta grep på nasjonalt nivå, for eksempel ved å redusere utslipp fra fossile energikilder. Men dette må kombineres med internasjonale tiltak, understreker han.

Landene i Himalaya-regionen mangler mekanismer for å koordinere arbeidet mot klimaendringer, og flere av landene har tradisjonelt sett ikke vært åpne for å samarbeide om denne typen problemstillinger.

– Dessverre ser det ikke ut til at landene som står for de tyngste utslippene av klimagasser, er villig til å gjøre de nødvendige endringene for å redusere utslippene, så alt tyder på at effekten av klimaendinger vil forsterkes, sier Shrestha.

– Paradokset er at ekstremvær, som det vi så i India i fjor høst, med alle sine tragiske følger, kanskje vil ha en positiv sideeffekt fordi politikerne tvinges til å ta trusselen om klimaendringer på alvor, håper programdirektør Arun Bhakta Shrestha ved klimaforskningsinstituttet i Himalaya-regionen.

FNs klimapanel

• Internasjonal mellomstatlig institusjon opprettet i 1988.

• Har 195 medlemsland.

• Samler og vurderer informasjon om endringer i jordens klima.

• Klimapanelets foreløpig siste hovedrapport (2014) advarer om at klimasystemet er under oppvarming og at hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn noen andre tiår siden 1850.

Les også:

Klimatiltak i kommunen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy