NTB

Onsdag ble det kjent at Efta-domstolen mener feiltolkningen av EØS-regelverket strekker seg tilbake til før 2012.

I en pressemelding opplyser Nav-sjef Hans Christian Holte at de er ferdig med behandlingen av sakene til personer som var rammet av urettmessige tilbakebetalingskrav og saker til personer som har fått urettmessig stans eller avslag.

– Vi har nå gjennomgått over 60.000 saker og avsluttet arbeidet med å finne berørte fra perioden etter 1. juni 2012. Jeg vil oppfordre alle som mener de er berørt, men som ikke har fått brev fra Nav, om å ta kontakt, sier Holte i pressemeldingen.

Saksbehandlingen fortsetter på saker til personer med urettmessig trekk av arbeidsavklaringspenger i en periode (avkorting). Det anslås at om lag ytterligere 1.500 personer vil få etterbetalt penger etter behandling av disse.

Det totale omfanget av personer som er rammet av feiltolkningen etter 1. juni 2012, anslås å være i overkant av 7.000 personer.

Efta-domstolen mener Norge heller ikke før 2012 kunne begrense utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer som reiste til et annet EØS-land.

Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet.

Onsdag svarte Efta-domstolen på de 16 spørsmålene fra Høyesterett knyttet til trygdeskandalen fra 2019, også kjent som Nav-saken. Høyesterett ba i fjor sommer om en avklaring av hvordan trygdedirektivene skal forstås.

Konklusjonen fra domstolen i Luxembourg innebærer at feilen Norge har gjort, strekker seg helt tilbake til 1994.