JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Solberg-regjeringen fjernet støtten for syke:

Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år

Leder i AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen viser til andre tall fra Nav, som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.

Leder i AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen viser til andre tall fra Nav, som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.

Jan-Erik Østlie

Solberg-regjeringa innførte et venteår for syke som gikk på arbeidsavklaringspenger. Nav vet fremdeles ikke hvor mange som mistet inntekten sin.

2023032209145520230322091455

yngvil@lomedia.no

Nav anslår at totalt 2030 personer fikk stanset arbeidsavklaringspengene sine ett helt år i perioden 2018-2020, det såkalte karensåret.

Anslaget framkommer i en artikkel om karensåret som ble publisert i dag.

– Nav gir et helt feil bilde av virkeligheten, mener AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.

Forskerne kommer med et anslag fordi Nav ikke registrerte hvem som mistet arbeidsavklaringspengene i venteåret, ifølge Nav-artikkelen.

Forskerne har derfor laget et estimat over antallet.

{f1}

Hva var karensåret?

I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa et venteår – «karensåret» – for syke som ikke fikk forlengelse av arbeidsavklaringspengene sine. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år.

Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.

Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022.

– Får ikke svar

AAP-aksjonen har spurt Nav flere ganger siden innføringen av karensåret om hvor mange det gjelder.

– De har aldri kunnet svare oss på hvor mange som er tatt av karenstiden, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen.

– Vi har også stilt spørsmål om hvorfor de ikke har registrert hvor mange som ble rammet av denne lovendringen, legger hun til.

Mener Nav ser på feil tall

Elisabeth Thoresen viser til at Navs estimater tar utgangspunkt i personene som fikk ny AAP etter karensåret.

Hva med alle de andre? spør hun.

Thoresen viser til andre tall fra Nav som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.

Hun sier Navs gjennomgang av karensåret ikke tar for seg disse tallene.

AAP-lederen mener Nav burde sett på:

• Antallet mennesker som fikk avslag på uføresøknadene sine.

• Antallet mennesker som er registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger.

Over 18.000 mennesker fikk avslag på søknadene sine om uføretrygd i årene 2018-2020, viser Navs statistikk.

– Hvorfor mener du dette gir et riktigere bilde av hvor mange som mistet inntekten sin som følge av karensåret?

– De som fikk avslag på uføresøknadene sine, mistet arbeidsavklaringspengene samme dag som de mottok vedtaket. De kunne heller ikke søke om en ny runde med AAP fordi de aller fleste allerede hadde nådd makstiden sin på arbeidsavklaringspenger. De aller fleste av dem ble rammet av karensåret, svarer Thoresen.

Dette er arbeidsavklaringspenger

• Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

• AAP er 66 prosent av inntekten du hadde da du ble syk.

• Fram til 2017 fikk mange på arbeidsavklaringspenger unntak fra regelen om fire års makstid på denne Nav-ytelsen.

• I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa strengere regler for arbeidsavklaringspenger.

• Regjeringa innførte et venteår – «karensåret» – for dem som ikke fikk forlengelse av AAP. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.

• Makstida ble redusert fra fire til tre år. Den gjaldt folk som startet på AAP fra januar 2018. Det ble vanskeligere å få unntak fra makstida. 

• Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022 og har endret reglene for AAP.

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy