Kvinnen går nå til sak mot staten og krever større oppreisning.
Hanna Skotheim
Kvinnen er et av ofrene i Nav-skandalen som ble avdekket i 2019 da det ble kjent at Navs praksis i saker om en rekke trygdeytelser var i strid med EØS-retten.
Statens sivilrettsforvaltning (SFR) har gitt kvinnen – som en av de første som får oppreisning etter skandalen – en erstatning på 70.000 kroner.
– Jeg opplever summen som latterlig. En trøkk i trynet for å si det på godt norsk, sier kvinnen til Aftenposten.
Hun beskriver prosessen fra da Nav anmeldte henne i 2015 for grovt bedrageri til hun ble frikjent i november 2021 som «en endeløs følelse av overgrep fra myndighetene».
– Det er ikke antydning til at de tar inn over seg hva de har gjort, og hvordan det har påvirket oss som mennesker, sier hun.
– Vi har fattet vedtak i tre saker hvor vedkommende har sonet fengselsstraff. De tilkjente oppreisningsbeløpene i disse sakene ligger på mellom 50.000 og 70.000 kroner, sier avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i SRF.
Hun mener beløpet må ansees som en «betydelig oppreisningssum».
Kvinnen går nå til sak mot staten og krever større oppreisning.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø