NTB

53.300 personer stiller til høstens kommune- og fylkestingsvalg. 23.260 av disse er kvinner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det gir en kvinneandel på 42 prosent, noe som er på nivå med andelen fra valget i 2011. Dette er likevel en nedgang på 0,7 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2019.

Blant partiene som er representert på Stortinget, er det to partier som har flere kvinner enn menn på listene. SV og Rødt har en kvinneandel på henholdsvis 56 og 51 prosent. I den andre enden av skalaen ligger Høyre og Frp med en andel på henholdsvis 36 og 27 prosent.

Også når det gjelder alder, har det skjedd en negativ utvikling. Sammenlignet med valget i 2019 er det færre under 40 år som stiller til valg. Samtidig er 40 prosent av alle kandidatene menn mellom 40 og 75 år.

Når det gjelder listetopper, er kvinneandelen enda lavere. Blant de kandidatene som partiene har på førsteplass, er 33 prosent kvinner. Samtidig er det ingen av partiene som har over 50 prosent kvinner blant sine listetopper.

SV har høyest kvinneandel på toppen av listene sine, med 47 prosent. I motsatt ende er Frp med 23 prosent kvinner på toppen av sine lister.

Det er ingen partier som stiller lister i alle kommuner. Arbeiderpartiet stiller lister i flest kommuner, etterfulgt av Senterpartiet og Høyre.

Flest kvinner med høyere utdanning

Når det gjelder utdanningsnivå, er det store forskjeller partiene imellom, og det er særlig kvinnelige listekandidater som har stor grad av høy utdanning.

Aller størst andel høyere utdanning finner vi blant KrF sine kvinnelige listekandidater. 56,7 prosent av disse har minst ett år høyere utdanning. Aller lavest er andelen blant mannlige kandidater for Frp. 18,7 prosent i denne gruppen har høyere utdanning.

Blant mannlige kandidater er det hos SV at flest har høyere utdanning, med 40,8 prosent.

Frp utmerker seg også dersom vi sorterer etter andelen som har grunnskole som sitt høyeste utdanningsnivå.

20,6 prosent av kvinner og 19,3 prosent av menn på Frp sine lister har grunnskole som sitt høyeste fullførte utdanningsnivå.

Totalt for begge kjønn er den andelen lavest hos KrF, etterfulgt av Senterpartiet og Venstre.

Flest med bakgrunn fra Tyskland

Dersom vi ser på landbakgrunn for de som står på liste, er det europeiske land som troner øverst. Totalt for begge kjønn er det 208 med bakgrunn fra Tyskland, tett fulgt av Sverige med 203. Danmark og Iran er på tredjeplass med 154. Denne statistikken er altså rene tall og ikke prosent.

Ikke overraskende finner vi også flere land på lista som tradisjonelt har høy innvandring til Norge.

143 av de som stiller til valg i år, har bakgrunn fra Polen mens 139 har bakgrunn fra Syria. 107 listekandidater har bakgrunn fra Pakistan.

For samtlige av de nevnte landene, utenom Sverige, viser statistikken en oppgang fra valget i 2019 i rene tall.

Det er likevel verdt å merke seg at det er kategorien «andre land» som ligger aller øverst på SSB sin oversikt. 566 listekandidater tilhører denne kategorien.

SSB har ikke tall for landbakgrunn fordelt på parti.

(©NTB)