Ny norsk skyggerapport til FNs kvinnekonvensjon
Nedslående rapport om norsk likestilling
I PANELET: (fra venstre) Gro Linstad, Unio-nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, Else Leona McClimans fra Advokatforeningen og Randi Røvik fra Fagforbundet
Nina Hanssen
LO og Fagforbundet la i dag, sammen med 20 andre organisasjoner, fram en ny norsk skyggerapport til FNs kvinnekonvensjon som er nedslående i forhold til status på likestilling.
nina.hanssen@lomedia.no
Et tyvetalls representanter fra ulike organisasjoner hadde møtt opp på lanseringen i Kulturhuset i Oslo sentrum i går, da Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS – Forum for Kvinner og utviklingsspørsmål, presenterte hovedfunnene.
Hun mener de kjønnslikestillingspolitiske utfordringer vi står ovenfor i dag er av strukturell karakter og viser til
• et kjønnsdelt arbeidsmarked hvor kvinners arbeids lønnes dårligere enn menn
• likelønnsgap
• ufrivillig deltid
• belastende arbeidstidsordninger, samt
• et pensjons- og yrkeskadeforsikringssystem som ikke tar høyde for menn og kvinners ulike yrkesmønstre.
– Vi hadde mange kritiske merknader også for fire år siden under den rødgrønne regjeringen og det er trist å si at vi kan gjenta akkurat det samme som vi sa den gang i dag, sa hun.
Engasjerte organisasjoner
Representanter fra flere organisasjoner som sto bak, var med og kommenterte. Blant annet kommenterte rådgiver i Fagforbundet Randi Irene Røvik situasjonen for kvinner i arbeidslivet.
– Vi lever i en kjønna virkelighet. Og ettersom vi nærmer oss et valg, så håper jeg kvinner ser betydningen av hvilket politisk flertall som styrer landet for å få økt likestillingen i dette landet, sa Røvik, som har 80 prosent kvinner blant sine medlemmer.
Hun har representert Fagforbundet i arbeidskomiteen som har jobbet med rapporten.
– Når vi nå har fått en likestilling- og diskrimineringslov, så er det et uttrykk for at vi ikke er helt stødig med begrepet likestilling. Vi bruker likestilling om diskriminering. Jeg er redd forvirring om likestillingsbegrepet tilslører den enorme problematikken vi står ovenfor, sa hun.
Nå håper Røvik og de andre som står bak rapporten, at politikere vil lese denne grundig før regjeringen skal sende inn sin rapport til FNs kvinnekonvensjonskomite i Genève 7.november i år.
Den siste rapporten fra Norge ble sendt inn i 2012 og organisasjonene har sett litt på påpekningene som FN har gjort og kommentert situasjonen.
Det er lite lystig lesestoff i rapporten som ble lagt fram.
«Legendarisk tannløs» likestillingsmelding
Både Lindstad og Helga Eggebø fra Nordlandsforskning kommenterte at Solbergregjeringen i 2015 kom med en stortingsmelding som het «Likestilling i praksis». De mener det ikke er mye i praksis de siste årene.
– Jeg vil si den stortingsmeldingen er legendarisk tannløs og full av ulne formuleringer og ingen tiltak, sa Eggebø fra Nordlandsforskning.
Hun påpekte at det på flere områder er store utfordringer. Blant annet er de lite fornøyd sammenslåingen av likestilling- og diskrimineringsloven og stortingsvedtaket om å frata likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) håndhevingsansvar og istedet opprette et nytt diskrimineringsnemnd i Bergen som eneste klagebehandlingsinstans.
De som vil anke en sak må da gå til domstolen.
LES MER OM DETTE I UNDERSAKEN
Horne: – Regjeringen har ført en aktiv likestillingspolitikk
Kritikken fra organisasjonene og tillitsvalgte i NTL preller av på barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).
Hun mener at regjeringen har ført en aktiv likestillingspolitikk på flere områder. Og hun er helt uenig i at likestillingsapparatet er svekket under denne regjeringen.
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp)
Martin G. Slørdal
I den konkrete saken om omorganiseringen av LDO er hun overbevist om at dette er en styrking.
– Jeg mener LDO ikke skal ha en todelt rolle som pådriver og lovhåndhever. Det er riktig å overføre lovhåndheveroppgavene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til en likestillings- og diskrimineringsnemnd i Bergen. Da kan de rendyrke rollen som vakktbikkje, sier hun.
Og legger til de har gjort en historisk styrking av rettsvernet til de som er rammet.
– Det er viktig at det skal få konsekvenser å diskriminere. En ny nemd i Bergen vil derfor for første gang i historien ha mulighet til å fastsette økonomisk kompensasjon i form av oppreisning i saker innenfor arbeidslivet. Det er veldig bra, sier hun.
Horne er heller ikke bekymret for at det blir vanskelig å rekruttere faglige dyktige mennesker til den nye nemden.
– Jeg håper selvsagt at så mange som mulig i LDO ønsker å flytte med til Bergen. I motsatt fall, er jeg ikke så bekymret. Det bor mange dyktige mennesker i Bergen også, sier hun.
Midlertidig stilling en mulighet til å komme inn
Heller ikke kritikken fra flere av organisasjonene om at endringene i arbeidsmiljøloven er kvinnefiendtlig, berører henne.
Hun tror ikke den utvidede tilgangen til bruk av midlertidige arbeidskontrakter er kvinnefiendtlig.
– Jeg mener fortsatt at fast ansettelse skal være hovedregelen, men for å komme inn i arbeidslivet, så er en midlertidig stilling en mulighet til å komme seg inn. Dessuten har ikke bruken av midlertidige ansettelser gått opp under denne regjeringen, sier hun.
Bekymret for likestillingsapparatet
Halvparten av de ansatte i dagens LDO i Oslo er organisert i NTL. Nå er NTL-tillitsvalgt Christopher Gambert meget bekymret for oppsplittingen av LDO som vil tre i kraft fra 1. januar 2018.
– Ingen av oss ansatte ønsker å flytte til Bergen. Dessuten er vi bekymret for at denne oppsplittingen vil svekke fagmiljøet og gjøre det enda mer vanskelig for de som blir diskriminert, sier Gambert.
Solbergregjeringen foreslår å kutte 12-18 årsverk fra ombudet og samtidig opprette et helt nytt miljø i Bergen.
Den lokale NTL-lederen ser per i dag ingen fordeler med denne omleggingen.
Tvert imot synes Gambert, som er seniorrådgiver, at det er direkte uansvarlig av regjeringen å svekke håndhevingen av loven og pådriverarbeidet som i dag fungerer meget godt.
– Jeg mener det å skille funksjoner vil føre til dårligere hjelp til de som opplever seg diskriminert. Erfaringene med samlokalisering av lovhåndheving og pådriverarbeid sier at vi i dag drar nytte av hverandre i et felles organ. Det er også nedgang i klagesaker, minner han om.
NTL-tillitsvalgt Christopher Gambert
Nina Hanssen
Ironien i politikken
Gambert har lagt merke til at årets politiske valgkamp har vært preget av en debatt om norske verdier.
– Likestillingspolitikken som er ført i Norge blir lagt merke til verden over og mange kommer hit for å studere hva det er vi har gjort for å få til en så god likestilling. Det blir sett på som en av de mest påfallende norske verdier. Nå virker det som om regjeringen ønsker å svekke likestillingen, sier han.
Han synes vedtaket er lite gjennomtenkt og er nervøs foran høstens budsjettforslag.
– Jeg tror at vi med det forslaget som er vedtatt av stortingsflertallet vil miste verdifull kompetanse og at dette vil koste mer enn det smaker.
I dag får ombudet litt over 2000 saker i året, og bare rundt 200 av disse blir behandlet som klagesaker.
– Jeg er redd for at terskelen for å bringe en sak inn for nemnda vil oppleves høyere for utsatte grupper, sier han.
NTLeren mener at både samfunnet og partene er tjent med at det gis riktig hjelp i riktig situasjon gjennom å løse konflikten på lavest mulig nivå.
– Ingen av oss ønsker at folk som er utsatt skal være «kasteballer» mellom veiledning hos ombudet og klagesak hos en ny nemnd, sier han.
Gambert, som har jobbet i LDO siden oppstarten, sier at det ofte er gjennom behandling av individuelle saker de klarer å avdekke diskriminerende strukturer og mangel på likestilling.
– Det er nå helt avgjørende at stortinget bevilger nok penger til ombudet i neste års budsjett, slik at en oppsplitting ikke også innebærer en totalt vingeklipping av ombudet som veileder og tilsynsinstans. Vi håper virkelig at partiene står ved at de vil sikre budsjett for et robust ombud.
FNs kvinnekonvensjon
FNs kvinnekonvensjon - The Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (CEDAW) ble vedtatt av FNs Generalforsamling 18. desember 1979.
Hvert 4.år leverer land rapport om hvordan likestillingen er.
CEDAW fastsetter i rettslig bindende form, internasjonalt anerkjente prinsipper og tiltak for å beskytte kvinner mot alle former for diskriminering i forhold til sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter. Norge skal levere sin rapport 7. november
I dag lanserte 22 organisasjoner sin skyggerapport om status for likestillingen i Norge.