Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Rundt 3900 personer vil nå den maksimale tiden for sin ordinære AAP-periode i begynnelsen av oktober, opplyser Nav til FriFagbevegelse.

Menneskene det er snakk om, er verken friske, ferdig behandlet eller ferdig avklart i helsevesenet eller i Nav.

Nav forteller dette om status for de 3900 personene som har fått arbeidsavklaringspenger i tre år:

• Flere av disse er under vurdering for unntaksregelen, og kan dermed få rett til AAP i inntil ytterligere to år.

• Noen vil fortsette å motta AAP mens de venter på saksbehandling av søknad om uføretrygd.

• Andre kan få innvilget AAP mens de søker arbeid i inntil seks måneder.

{f1}

– Nav prioriterer disse sakene høyt

«Nav prioriterer avklaringen av makstidssakene høyt, og jobber hardt for at alle får avklart sin situasjon før ytelsen opphører», skriver Sonja Skinnarland, konstituert arbeids- og tjenestedirektør i Nav i en e-post til FriFagbevegelse.

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. Dette er tida syke og skadde vanligvis får til å vente i helsekø, til å bli utredet og behandlet i helsevesenet, og til å prøve ut jobb hos private bedrifter Nav hyrer, mens de får arbeidsavklaringspenger.

• – Det tar i snitt 7,5 år å bli avklart for uføretrygd, men syke får penger i bare fire år

Ett år uten fast inntekt

Nå er det bare uker igjen til «karensår» hvor mange fortsatt ikke har fått svar på hva som skjer. «Karensåret» er ett helt år uten inntekt man må gjennom når Nav avslår å forlenge arbeidsavklaringspengene.

Dette innebærer at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

66 prosent av inntekten

Arbeidsavklaringspenger er langt fra fett. Stønaden er en kraftig reduksjon i inntekt for folk som var i jobb da de ble syke: Du får bare 66 prosent av inntekten du hadde før du ble syk.

Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger, inkludert barnetillegg på 27 kroner dagen, er på rundt 200.000 kroner i året. Dette er før skatt.

Men arbeidsavklaringspenger er en ganske forutsigbar inntekt. I motsetning til sosialstønad som man gjerne må søke om måned for måned. Alt av sparepenger må brukes før du kan få sosialhjelp, og alle andre muligheter skal være prøvd ut.

Det kan bety at du må selge boligen din.

Når du søker om sosialhjelp, må du grundig bevise at du er trengende. Her er eksempler på dokumentene du må legge fram for Nav når du søker om sosialhjelp:

• skattemelding, som tidligere ble kalt selvangivelse,

• skatteoppgjør

• lønnsslipp

• kontooversikter som viser alle dine konti med saldo

• kontoutskrifter for de siste tre månedene

• dokumentasjon på boforhold (husleiekontrakt)

• fakturaer for husleie, boliglån, strøm

• faste eller høye utgifter til helse og/eller tannbehandling

• hvis du har barn, må du i tillegg levere inn:

• faktura for barnehage

• faktura for skolefritidsordning og fritidsaktiviteter for barn

Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Høyre ville ha raskere avklaring

Den borgerlige regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

Høyre har forklart at intensjonen med endringene var tettere oppfølging og raskere avklaring av dem som mottar AAP. Høyre påpeker også at AAP er ikke ment å være en ytelse som strekker seg over mange år, og erfaring tilsa at for mange ble gående for lenge som passive mottakere av ytelsen.

Nav skal ikke lenger få stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde, hvis de ikke er ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb. Det lovet de rødgrønne partiene å ordne, hvis de vant valget.

Ap vil sørge for endring

FriFagbevegelse spør Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet som engasjerer seg sterkt i AAP-saken, når det nye stortingsflertallet tidligst kan gjøre noe for å endre loven og skrote karensåret.

«Arbeiderpartiet vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet», svarer Lise Christoffersen i en e-post.

«Men siden de politiske drøftelsene om ny regjering ennå ikke er startet, har jeg i dag sendt spørsmål til statsråden om hvor mange som nå er i en slik situasjon og hva den sittende regjeringen vil foreta seg».