Nestlederen i Fagforbundet Ung tok abort fordi fosteret var sykt. Det kunne hun ikke gjort hvis abortloven blir endret

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Det er 26. januar 2018. Inni magen til Victoria De Oliveira (27) er det en liten gutt. Han er bare litt større enn en hånd og mangler deler av ryggmargen. Det vet ikke Victoria og kjæresten Eivind Knudsen (29) da de våkner den morgenen. Alt de vet er at de skal på ultralyd slik de fleste kvinner gjør i uke 18 eller 19. Og så skal de få vite fosterets kjønn. Mest sannsynlig vil de smile og kanskje gråte en skvett. Gledestårer.

Ti måneder senere er det ingen leker strødd på gulvet i stua til Victoria og Eivind. Det er heller ingen lyd av barnegråt eller latter. På den ene veggen henger et bilde av en baby. Under står det: «24,5 cm, 325 gram, 8. februar 2018». Babyen heter Knøttet. Eller het Knøttet. Han døde da Victoria var 20 uker og tre dager på vei.

Vanskelig å si høyt

Fire måneder før ultralyden i januar ble Victoria valgt til nestleder for Fagforbundet Ung. Tre dager senere fant hun ut at hun var gravid. Det ble en intens, men kortvarig glede ettersom hun i januar fikk beskjed om at babyen inne i magen hadde ryggmargsbrokk. Det er store variasjon i alvorsgrad av ryggmargsbrokk, men det kan blant annet føre til lammelser av muskulaturen og forstyrrelse i hjernens utvikling. Barnet vil kunne leve, men de vil trenge mye medisinsk og fysisk hjelp resten av livet. Victoria og Eivind fikk også beskjed om at det var fare for at babyen hadde vannhode, også kalt hydrocephalus.

– Legen ga oss to alternativer. Vi kunne enten avbryte svangerskapet. Eller fullføre, forteller Victoria.

Endring i abortloven

Hvis KrF får viljen sin, ville ikke Victoria fått de to alternativene hun fikk av legen den gangen. Partiet vil nemlig endre paragraf 2c i abortloven. Den gir mulighet for abort etter uke 12 dersom det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom, men har sjansen til å overleve. Partiet mener loven åpner opp for et «sorteringssamfunn» der foreldre kan velge bort foster med egenskaper de ikke liker.

Abortdebatten blusset opp igjen da Høyre i regjeringsforhandlingene i oktober ga uttrykk for at de er åpne for å endre abortloven. Endringen kan bety at 2c erstattes med en ny paragraf som baserer seg på at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 «hvis fosteret ikke er levedyktig». Høyre har også gitt uttrykk for at de ønsker at nemndene skal legge større vekt på kvinnens vurdering av egen situasjon.

Abortnemndene består av to leger, en mann og en kvinne, som avgjør hvorvidt det skal innvilges abort eller ikke.

ENDRING I LOVEN: KrF ønsker en endring i abrortloven. Erna Solberg har sagt at hun er åpen for å drøfte endringene med partiet.

Leif Martin Kirknes

– Jeg opplever at KrF og Erna Solberg stempler meg som en person som satte meg selv foran mangfoldet, og at jeg bidrar til å skape et sorteringssamfunn, men debatten handler ikke om det. Den handler om muligheten til å bestemme over egen kropp og eget liv.

I de siste ukene har Victoria fortalt sin historie til media og vært åpen om sine reaksjoner på debatten. Tilbake har hun fått flere meldinger fra kvinner som takker henne for at hun har stått frem og tar til motmæle.

– Jeg har opplevd responsen som veldig positiv. Det at jeg daglig får meldinger fra jenter som takker for at noen står fram, viser at det nytter å være åpen, sier Victoria.

Hun er ikke alene om å ha uttalt seg kritisk etter at det ble kjent at Høyre kan være villige til å endre abortloven. En demonstrasjon er allerede organisert, og på lørdag står en ny en for tur i en rekke norske byer.

En fersk måling Respons Analyse har foretatt for VG, viser at 53 prosent av KrF sine medlemmer er positive til en endring i loven, mens 31 prosent er negative. I alle de andre partiene sier flertallet av velgerne blankt nei. Fagforbundet tar også et klart standpunkt i debatten.

– Vi støtter abortloven slik den er og mener det å endre den vil begrense kvinners rettigheter, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

ABORTLOV: Fagforbundets leder Mette Nord ønsker ikke en endring i abortloven. – En endring vil begrense kvinners rettigheter, mener hun.

Bjørn A. Grimstad

96 prosent selvbestemt

I Norge i dag kan du selv bestemme om du vil ta abort fram til uke 12. Til sammenligning har du 18 uker på å bestemme deg i Sverige.

Etter uke 12 må du sende en søknad til abortnemnda for å få lov til å fjerne fosteret. I 2017 ble det utført 12.733 svangerskapsavbrudd. Av disse var 96 prosent selvbestemte, mens 4 prosent av dem ble behandlet av en abortnemnd. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet. De fleste søknadene om abort i 2017 ble innvilget på grunn av risiko for fosterskader, sosiale forhold og/eller mors helse.

Fikk tillatelse til avbrudd

Victoria og Eivind er blant dem som har fått tillatelse av en abortnemnd til å utføre svangerskapsavbrudd. Mens Eivind mener nemnda er gammeldags og bør fjernes, er Victoria mer usikker.

– På den ene siden tror jeg det kan være fint for noen kvinner å få det bekreftet av en nemnd at de har gjort det riktige valget. Samtidig hadde jeg nok aldri godtatt det hvis jeg hadde fått et nei av nemda. Det hadde vært helt forferdelig hvis jeg ikke fikk valget om å ta abort.

Men det var et vanskelig valg. Også for Eivind. Han var imidlertid tydelig overfor Victoria på at han ville støtte henne uansett hvilket valg hun landet på.

Barnepleiar Laila steller barn som er fødde i veke 22. – Dei klamrar seg til livet, seier ho

Manglet noen å prate med

Månedene etter at Victoria fødte Knøttet var tøffe. Victoria ble deprimert og lurte på et tidspunkt om livet var verdt å leve.

– Jeg var sikker på at vi hadde tatt riktig valg, men det ble særlig tungt i den perioden da det nærmet seg den egentlige terminen med Knøttet.

Victoria trengte noen å prate med etter aborten, men det var ingen der for henne. Det er nemlig ikke slik at du automatisk blir tilbudt psykologisk hjelp etter en slik hendelse. Vanskeligere ble det da Victoria søkte hjelp fra Distriktspsykiatrisk senter (DPS), men fikk avslag.

– Etter at en kvinne har tatt abort, bør det være et obligatorisk tilbud om en støttesamtale med fagpersonell, sier Victoria.

– Politikerne bør konsentrere seg om å få på plass et slikt tilbud. De bør ikke bruke tid på å innskrenke kvinners rettigheter ved å endre abortloven, legger hun til.

Gravid etter fire måneder

Drammen kommune ble Victorias siste utvei. Hun kom i kontakt med en kommunepsykolog og har gått dit siden. Psykologen har vært en nær støttespiller i tiden etter aborten. Særlig etter at hun ble gravid bare fire måneder etter at hun avsluttet det første svangerskapet.

– Jeg fikk beskjed om at jeg var gravid samtidig som jeg egentlig skulle vært gravid med Knøttet. Det var en stor påkjenning.

Enda større ble påkjenning da hun fikk vite at hun hadde to tvillinger i magen.

– Jeg gledet meg over å være gravid igjen samtidig som jeg hadde angst for at det skulle gå galt enda en gang. Det var også vondt å tenke på at jeg skulle bytte ut Knøttet med noe annet.

8. februar

Den dagen Fagbladet besøker Eivind og Victoria er det 1. november. Det betyr at Victoria er 24 uker på vei og at det er tre uker siden hun var en dag lenger på vei enn hva hun var med Knøttet. Det betyr også at det er nesten fire måneder til termin. Foreløpig ser alt ut til å stå bra til med jenta og gutten inni magen. Likevel tror ikke Victoria at hun vil ta det hundre prosent med ro før hun holder de to babyene i armene.

– Det er en stor risiko å få barn så det er et mirakel hver gang det går bra.

KLARE: Nestledet i Fagforbundet Ung, Victoria De Oliveira, og Ap-politiker Eivind Knudsen venter tvillinger i februar. De rakk ikke å kjøpe inn noe annet enn et par bodyer før Knøttet døde. I dag har de det meste av hva de trenger til de to i magen.

Anita Arntzen