JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Noe av det første den nye sjefen gjorde, var å sende alle de ansatte hjem

– Jeg er jo heldig som er frisk og disponerer en etasje for meg sjøl, sier Fagforbundets nye daglige leder, Lars Erik Flatø.

– Jeg er jo heldig som er frisk og disponerer en etasje for meg sjøl, sier Fagforbundets nye daglige leder, Lars Erik Flatø.

Anita Arntzen

Han er fersk sjef for flere hundre medarbeidere han ikke har fått møte ennå. Men hvem er Lars Erik Flatø?

2020060211185320200602111943

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Han har delt kontor med Erna, han har vært med på å unnfange helseforetakene, og nå har han inntatt Fagforbundet.

{f1}

Det er stille i sjuende etasje på Fagforbundets hovedkontor. Bare én mann, mutters alene på et hvitt kontor, krumbøyd og konsentrert over tastaturet.

Fagforbundets administrative leder, Lars Erik Flatø, rakk så vidt å varme opp kontorstolen sin før han beordret alle sine undersåtter til hjemmekontor.

Så nå sitter han her. En hvit orkidé fra en som håper han vil trives i den nye jobben er eneste spor av noe personlig på det romslige sjefskontoret. Det virker rett og slett litt stusslig. Men sjefen sjøl sutrer ikke:

– Jeg er jo heldig som er frisk og disponerer en etasje for meg sjøl, sier han og ler så det gir gjenlyd mellom de nakne veggene.

Lars Erik Flatø har en remse toppstillinger i helsevesenet og sentrale posisjoner i Arbeiderpartiet bak seg. Men om han er ny i Fagforbundet, er forbundet på ingen måte nytt for ham. Han har vært medlem siden han begynte som kontorsjef på Ullevål sykehus i 1995.

– Det er 25 år, så jeg får vel snart en sånn nål, sier han – og latteren runger på nytt i rommet.

At han en gang skulle innta toppjobben i Fagforbundet, hadde han aldri tenkt på.

– Men da forespørselen kom, kjente jeg umiddelbart at det kunne jeg faktisk tenke meg.

{u1}

Så her sitter han altså, mann 55, og skal fjernstyre de ansatte i landets største fagforening.

– Jeg er flaska opp med likhetsidealet som kjennetegner arbeiderbevegelsen, så det var helt naturlig å melde meg inn i AUF.

Han har aldri vært i tvil om at det var et riktig valg, selv ikke den tiden i Norsk Gymnasiastsamband da han delte kontor med en blond dame som senere skulle bli landets statsminister. De delte også et brennende engasjement for bistand til fattige land. Kunne det blitt noe mer mellom dem?

– Vi hadde en god tone og gjensidig respekt. Men ellers var vi opptatt på hver vår kant, for å si det sånn.

Latteren runger igjen over bordet.

Alt i livet hans har ikke vært like godt planlagt. Han startet på jusstudiet, men hoppet av etter kort tid fordi han fikk barn og trengte inntekter.

– Da jeg tok opp igjen studiene var jeg blitt tobarnsfar, så det passa dårlig å gå inn igjen på et langt studium.

Cand.mag. i statsvitenskap og sosiologi ble veien inn i politikken.

– Du hadde en bratt politisk karriere. Hva var det de så hos deg?

– I AUF var jeg aktiv i organisasjonsbygging, vervet medlemmer, etablerte lokallag. Men det handler mye om tilfeldigheter. Politikken går glipp av mange talenter fordi folk ikke blir sett.

– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til som politiker?

– Da jeg i 2004 begynte som leder av Aps sekretariat på Stortinget, hadde jeg vært med og tapt to valg. Så vi var rett og slett litt revansjelystne. Jeg skal ikke ta mange prosent av æren for at vi fikk det til – men å ha vært med på å gjenreise Ap som et parti med over 30 prosent oppslutning og få et rødgrønt flertall – det er noe av det morsomste jeg har vært med på.

For to måneder siden var du sykehusdirektør. Hvordan tror du det hadde vært i din gamle jobb nå i koronakrisen?

– Med all respekt så hadde nok det vært enda mer krevende enn den jobben her. Jeg tror de som jobber i sykehusene er mer i helspenn enn vi i Fagforbundet er akkurat nå.

Flatø understreker at sykehuserfaringen er en viktig del av ballasten han har med seg.

– Ledere må alltid spørre seg selv hvor de henter tryggheten sin fra. For min del henter jeg mye av den fra å ha jobba sammen med mange av dem som nå er heltene. Nå har vi virkelig fått demonstrert verdien av yrkesgruppene som ellers ikke alltid står i fremste rekke. Av renholderne, helsearbeiderne, de som kjører buss, trikk og T-bane. Uten dem hadde dette gått riktig gærent.

– Med din politiske bakgrunn har du sikkert også synspunkter på Fagforbundets politikk, selv om du nå har en administrativ stilling. Hvordan vil du balansere det?

– Det er medlemmene som bestemmer politikken, og den kommer jeg ikke til å blande meg inn i. Men hvordan vi jobber med å utrede og markedsføre politikken, det oppfatter jeg er en del av mitt mandat.

Som statssekretær i Helsedepartementet var Lars Erik Flatø en av fødselshjelperne for helsereformen og omorganiseringen av sykehusene til egne helseforetak. Debatten var heftig, ikke minst fordi den etter manges mening satte politikere, ansatte og tillitsvalgte på sidelinjen i styringen av sykehusene. Fagforbundet kjempet imot, og fortsatt er det sterke krefter både i Arbeiderpartiet og i Fagforbundet som ønsker å reversere foretaksmodellen.

– I etterpåklokskapens lys – var helseforetakene et riktig grep?

– Jeg står for det jeg var med på den gangen. Noe måtte gjøres med en skakkjørt sykehussektor ved årtusenskiftet. Samtidig er jeg usikker på om man ville valgt den modellen i dag. Jeg har vel med tida fått et mer avslappa forhold til om sykehusene er organisert som foretak eller på annen måte. Det viktigste nå er uansett at jeg er enig i Fagforbundets vurderinger av behov for forbedringer i styringsmodellen.

I dag er Lars Erik Flatøs politiske engasjement i hovedsak vendt mot hjemkommunen Gran, der han har sittet i kommunestyret siden 2015. Som det sømmer seg for sogneprestens sønn, er han også medlem av menighetsrådet. Han blir imidlertid litt forbeholden når hans kirkelige engasjement bringes på bane.

– Jeg har gjort mine feil her i livet, har to ekteskap bak meg, og en del livserfaring som ikke akkurat stemmer med en prestesønn som aldri gjør noe gærent. Jeg er et åpent, søkende menneske, og har ikke noe sans for dogmer og skråsikkerhet. Om jeg er med i menighetsrådet, så er jeg altså ikke noe dydsmønster, sier han.

Før den karakteristiske høylytte latteren bryter gjennom på nytt.

– Kirken er en viktig institusjon i vårt samfunn. Jeg vil gjerne bidra til at den skal fortsette å være det og at den skal være åpen og inkluderende.

For øvrig er det lite spennende å berette om privatlivet, påstår Fagforbundets nye sjef. Ukedagene tilbringes i Oslo, helgene i barndommens rike på Hadeland, der han kobler av med turer i skauen, gode magasiner og norske romaner. Siste bind i Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor er foreløpig siste bok som er flyttet over fra godstolen til bokhylla.

I likhet med de fleste andre ser han fram til en normaltilværelse, samvær med venner, barn og barnebarn – og selvsagt til å kunne trykke de ansatte i Fagforbundet i hånda for første gang.

– Hvordan håper du de ansatte kommer til å oppleve deg som leder?

– Jeg tror vi skal få det gøy sammen. Jeg liker gode samtaler, og pleier å bli godt kjent med mine medarbeidere.

Flatø har en lang liste lederoppgaver han vil ta fatt på når folk er tilbake fra hjemmekontorene, men han lover at det ikke er store omveltninger på planen.

– Jeg er tilhenger av å forandre litt hele tida. Heller én prosent endring hvert år enn ti prosent hvert tiende år.

Han håper også at de ansatte vil oppleve ham som en menneskelig støtte når det trengs.

– Det får være opp til dem hva de vil ta opp, men de skal i hvert fall vite at de kan ta opp hva som helst med meg. Jeg har selv erfart at det kan gå bra i situasjoner der du ikke lenger trodde det var håp. De fleste har sitt kors å bære.

Seks kjappe

Hva drømte du om å bli?

Skrankeadvokat. Jeg ble som barn og tenåring veldig fascinert av Alf Nordhus med sin karisma og skarpe hjerne.

Hva er en perfekt dag på jobben?

De beste stundene har jeg når jeg opplever at jeg har hjulpet en medarbeider med å komme videre i en vanskelig situasjon vedkommende står oppe i. Om jeg samme dag også har lært noe nytt så blir det perfekt.

Hva var din første lønnede jobb?

Mine første kroner tjente jeg ved å plukke poteter høsten 1974. Jobb nummer to var skogplanting og den tredje som kirkegårdsarbeider. Så jeg har hatt «møkk under negla».

Hvem bør skjerpe seg?

Jeg tror det viktigste er at hver og en av oss er mer opptatt av å stille krav til oss selv framfor å moralisere over andre.

Hva er ditt beste råd til ungdommen?

Velg et yrke som du er ekte interessert i. Om du samtidig tilegner deg gode arbeidsvaner og en positiv innstilling, så kommer det til å gå bra.

Hva er typisk norsk?

Å være tilhenger av små forskjeller mellom folk.

Lars Erik Flatø

Alder: 55

Familie: Har kjæreste, tre barn fra to tidlligere ekteskap, tre barnebarn.

Bakgrunn: Ap-politiker og tidligere politisk rådgiver og statssekretær (Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet), stabssjef på Statsministerens kontor, sykehusdirektør på Lovisenberg og Modum.

Aktuell: Begynte som daglig leder i Fagforbundet 1. mars. Ti dager senere ble alle ansatte sendt til hjemmekontor.

Selv om jeg er med i menighetsrådet, så er jeg altså ikke noe dydsmønster.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy