PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

De aller fleste vet at den humanitære krisen i Gaza er prekær. Men akkurat hvor prekær den er, kan det være vanskelig å ta inn over seg.

– Slik situasjonen er nå, er det dessverre svært lite vi kan gjøre for å beskytte våre ansatte i Gaza, sier landdirektør Kelly Flynn.

– Vi forteller dem hele tiden at deres viktigste oppgave er å tenke på sin egen sikkerhet og forsøke å holde seg i live. Ut over det får de bare gjøre så godt de kan, fortsetter hun.

Ekstremt vanskelige arbeidsforhold

Norsk Folkehjelps landdirektør er nå på en besøksrunde i Oslo og Bergen sammen med Kyle Gehman fra organisasjonens palestinakontor. Formålet er både å holde håpet levende og motet oppe hos Norsk Folkehjelps støttespillere, og at krigen i Gaza ikke skal drukne i andre nyheter og bli glemt.

Men det er ikke så mye oppløftende informasjon de har med seg når de møter Fagforbundets politiske ledelse og rådgivere som er ansvarlig for forbundets solidaritetsprosjekter i Midtøsten.

Arbeidsforholdene er blitt ekstremt vanskelige. All infrastruktur er ødelagt, og det er bare en liten del av nødhjelpen som kommer inn til Gaza.

– Det fantes en noenlunde oppegående koordinasjon av nødhjelpsarbeidet. Men så ble ansatte i hjelpeorganisasjonene evakuert, og dermed gikk systemet i oppløsning. Nå er det svært liten koordinering av hjelpearbeidet, forteller Flynn.

Også inne i Gaza må hjelpearbeiderne hele tiden flytte rundt. Mange har flyttet 15-16 ganger i løpet av det siste året, ofte uten å kunne ta med seg familien sin.

Kyle Gehman og Kelly Flynn besøkte Fagforbundet mandag og tirsdag denne uka.

Per Flakstad

Det er Gehman som har den tetteste kontakten med de seks som fortsatt er igjen.

– De er veldig opptatt av å holde arbeidet gående og hjelpe så godt de kan. Det de er mest fortvilet over, er alt de ikke lenger klarer å bidra med, sier han.

– Det er vanskelig å ikke få en klump i halsen når vi hører om denne holdningen fra mennesker som kjemper hver dag for å holde seg selv i live, kommenterer områdedirektør Flynn.

Lovløse tilstander

Siden det kommer inn lite nødhjelp, er det knapphet på alt. Det gjør at prisene stiger hele tiden, og mye handles på svartebørs. All infrastruktur er ødelagt, og når folk er på desperat jakt etter mat og nødvendige varer, fører det til lovløse tilstander og mye vold. Alt dette har ikke gjort arbeidet til lokale ansatte i hjelpeorganisasjonene noe lettere, forteller Gehman.

– Ikke den samme mannen lenger

– For ikke lenge siden hadde jeg kontakt med en av våre ansatte. Han fortalte at han hadde funnet et sted med nettforbindelse og samtidig et sted han kunne sove trygt. Det var første gang på ti måneder, forteller hun.

– Han skrev til meg at han ikke lenger var den samme mannen som for bare noen få uker siden. Faktisk var han ikke den samme som for bare en time siden. Så vanskelig er situasjonen i Gaza, og så desillusjonerte og utslitte er folk som bor der, fortsetter Flynn.

Verken hun eller Gehman er veldig overrasket over det som har skjedd i Gaza.

– Etter Hamas-angrepet på sivile 7. oktober forstod vi at Israel kom til å slå knallhardt tilbake. Men de har nok vært enda mer brutale over lang tid enn det vi så for oss, sier Gehman.

– Det mest overraskende for meg er hvordan det internasjonale samfunnet har latt Israel få holde på uten å reagere mer enn de har gjort, sier Flynn.

Tirsdag orienterte Kelly Flynn Fagforbundets forbundsstyret, med blant andre forbundsleder Mette Nord og AU-medlem Svend Morten Voldsrud, om situasjonen i Gaza.

Per Flakstad

Har sluttet å følge evakueringsordrer

Norsk Folkehjelp har seks ansatte igjen i Gaza. Tre har måttet reise fra området, og av sikkerhetsmessige grunner kan ikke Flynn si noe om hvor de oppholder seg.

Flynn og Gehman forteller at befolkningen i Gaza i starten av krigen forholdt seg til Israelske myndigheters ordrer om å evakuere til såkalt sikre soner. Men etter hvert viste det seg at disse sonene slett ikke var sikre, og nå gir de aller fleste blaffen i slike ordre og blir der de er.

– Folk forteller meg at de heller vi dø med en viss verdighet der de hører hjemme, og med familien rundt seg, enn å haste hit og dit etter israelske myndigheters ordrer, og til slutt bli gravd fram sammen med dusinvis av andre fra en ruin i et område som skulle ha vært sikkert, sier Gehman.

Bekymret for palestinerne på Vestbredden

Ved siden av situasjonen i Gaza er Flynn og Gehman også opptatt av det som skjer på den okkuperte Vestbredden.

– I skyggen av det som skjer i Gaza, har det samtidig vært en opptrapping av konflikten på Vestbredden, forteller Flynn.

Ifølge BBC har antall ulovlige bosettinger og kontrollposter økt dramatisk i løpet av det siste året. Bevegelsesfriheten til befolkningen er redusert betraktelig. Flynn forteller at Norsk Folkehjelps partnere har informert om at israelske bosettere skal ha fått utdelt våpen av myndighetene.

I tillegg har flere farmer med oliventrær blitt enten ødelagt eller brent ned det siste året, ifølge B’Tselem, en israelsk menneskerettsorganisasjon.

VESTBREDDEN: Også på Vestbredden er det store skader på bygninger etter israelske angrep. Her fra byen Tulkarm.

Mohammed Torokman / Reuters

– Oliven er en betydelig del av palestinsk økonomi, og innhøstingen er en viktig del av palestinsk tradisjon og kultur. Innhøstingen pleier å starte i oktober-november, og hvis lokalbefolkningen får farmene sine ødelagt eller blir nektet å høste oliventrærne, og prøver å beskytte innhøstingen, kan vi raskt få konfrontasjoner som gjør at situasjonen kommer ut av kontroll også på Vestbredden, sier Gehman.

– Det har allerede vært sammenstøt mellom bosettere og palestinere på olivenfarmer, og jeg er dypt bekymret for hvordan denne høsten kan bli på Vestbredden, sier Flynn.

Storstreik og framtidshåp

Samme dag som Fagbladet intervjuet henne og Gehman var det storstreik i Israel. Fagorganisasjonen Histadrut, som organiserer ansatte i offentlig sektor, la ned arbeidet og demonstrerte i gatene for å tvinge regjeringen til å inngå en våpenhvileavtale med Hamas for å få frigitt de israelske gislene som fortsatt holdes fanget i Gaza.

– Det gir meg et håp at Israel har en tallrik og oppegående opposisjon til dagens ultranasjonalistiske regjering. Jeg tror det finnes en framtid for Israel som stat. Men det må være en stat som overholder internasjonale regler, og som respekterer mangfold og menneskerettigheter, sier Flynn.