Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Torsdag kommer boka «Rødt lys: Det store skatteranet – og hvordan vi kan stoppe det». FriFagbevegelse møter forfatterne Marianne Marthinsen og Maria S. Walberg ved Barcode i Oslo. Det er her noen av de mest sentrale aktørene i det store skatteranet holder til.

– Vi skriver om de som kalles «De fire store»: Deloitte, PWC, KPMG og E&Y i boka. Deres rolle er å hjelpe til med å sette opp selskapenes skattearrangement, sier Walberg.

– Dette er store internasjonale selskaper som har enorm oversikt over forskjeller i ulike lands skattelovgivning. De setter opp skattearrangementer der man klarer å utnytte disse forskjellene, sier Marthinsen.

– Bryter intensjonen i lovgivningen

Hun mener at både Panama papers og andre dokumentlekkasjer fra skatteparadiser viser at denne tilretteleggerindustrien er helt avgjørende for at internasjonale selskaper klarer å gjemme penger unna skattemyndighetenes lange arm.

– Dette handler om de internasjonale selskapene som opererer helt i gråsonen og tøyer lovverket så langt det lar seg gjøre. Da trenger du ganske skarpskodde mennesker som vet hvor det er mulig å trekke strikken enda litt lenger uten at risikoen for å bli tatt av landets skattemyndigheter blir for høy, sier Marthinsen.

– Er dette lov da?

– Det skal ikke være forbudt å gi råd om skatt, og skatteplanlegging er også helt legitimt. Ingen vil jo betale mer skatt enn de må, sier Marthinsen.

– Men det er klart at mye av det de holder på med i praksis innebærer at de bryter det som er intensjonen med skattelovgivningen, nemlig at man skal skattlegges der verdien har blitt skapt, fortsetter hun.

40 milliarder forsvinner hvert år

Walberg og Marthinsen mener at flernasjonale selskapers flytting av overskudd fra Norge til skatteparadis, har gitt norske arbeidstakere lavere lønnsoppgjør enn det de ellers ville ha fått. Regnestykket baserer de på den franske økonomen Gabriel Zucmans arbeid.

– Zucman viser at flernasjonale selskaper på verdensbasis flytter rundt fem tusen milliarder kroner i året fra land som Norge til skatteparadis. Fra Norge flyttes det rundt 40 milliarder ut hvert år, sier Walberg.

På papiret ser det ut som at disse flernasjonale selskapene driver veldig lønnsomt i land med lave skattesatser, mens lønnsomheten er mye dårligere i land med høyere skatt. Men i virkeligheten har selskapene organisert seg slik at de kan flytte overskudd fra land hvor de må skatte av det, til land hvor det er lite eller ingen skatt på dette.

p

Påvirker lønnsoppgjørene

Dette fører, ifølge forfatterne, til at statskassa går glipp av ti milliarder kroner i skatteinntekter hvert år. Men det påvirker også lønnsoppgjørene for vanlige folk.

– Lønnsoppgjøret skal fordele verdiskapningen mellom kapitaleiere og arbeidstakere. Problemet her er at kaka som kommer til fordeling er mindre enn den i utgangspunktet var før overskudd ble flyttet til skatteparadis. Kapitaleierne har allerede begynt å spise av kaka før den kommer til fordeling, sier Walberg.

Det betyr at lønnsoppgjørene har blitt lavere for folk flest enn det de kunne ha vært, dersom de flernasjonale selskapene hadde betalt skatt på linje med andre selskaper i Norge.

Det betyr også at den økonomiske ulikheten er større, og at arbeidstakernes andel av verdiskapningen er mindre enn det vi har lagt til grunn i lønnsoppgjørene og i politikken.

Vil ha større åpenhet

Walberg og Marthinsen har foreslått 16 ulike tiltak innenfor tre områder: forbedringer i skattesystemet, mer bruk av offentlig markedsmakt og bedre kontroll.

– Vi trenger større åpenhet om kapitalstrømmene og bedre mekanismer for å kontrollere at regelverket følges, sier Marthinsen.

– Men går det an å stoppe dette helt så lenge det finnes land som er skatteparadiser?

– Mange stiller det spørsmålet, og vi opplever ofte at debatten strander litt der. Den internasjonale løsningen må på plass, men vi har rom i vårt nasjonale lovverk for å gjøre det vanskeligere å flytte ut overskudd på en kunstig måte.

– Vil det ikke bli flere som tar en John Fredriksen og flytter til Kypros da?

– Så lenge det finnes etterspørsel etter varer og tjenester i den norske befolkningen og det er mulig å tjene penger på å operere i Norge, så vil selskaper gjøre det. Vi mener også det er et poeng at det blir en sunnere konkurranse mellom selskapene.

p

Ønsker debatt

Nå vil de to bruke tid på å holde foredrag og få forslagene på dagsorden både i Arbeiderpartiet og i LO.

– Vi ønsker å få i gang en debatt om hva som faktisk kan gjøres. Målet er at dette er politikk som skal vedtas, sier Walberg.

De to tror det er stor interesse både i LO og i Arbeiderpartiet for å finne løsninger på problemet.

– Vår erfaring er at det ofte ikke er vilje det står på, men at saksområdet er så komplekst å komme inn i og at det er vanskelig å finne handlingsrommet. Det er noe av ambisjonen med boka, å gjøre det lettere å diskutere tiltak, sier Marthinsen.