Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

I en ny studie der ti tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming var med, ble det holdt kurs der beboerne deltok sammen med ansatte. Målet var at beboerne skulle lære seg å spise sunn mat som også er smakfull, og at de ansatte ble kompetente til å hjelpe dem med det.

Forsker Helen Kathrine Røstad-Tollefsen ved Universitetet i Oslo står bak den kontrollerte randomiserte studien, som er en del av hennes ferske doktorgrad. Hun understreker at mennesker med utviklingshemming har de samme rettighetene til selvbestemmelse og til å ta gode valg som alle andre i samfunnet har.

– En god måte til å gi utviklingshemmede støtte på, er å rigge det til slik at de selv kan ta gode livsstilsvalg. Å hjelpe til slik at de ønsker det og velger det, sier Røstad-Tollefsen.

• I denne boligen holder alle vekta: Poppis med «sprellende taco» til middag

Atferds-teknikker

Under kurset lagde og spiste beboere og ansatte mat sammen. Forskeren sier at de tok i bruk atferds-teknikker, som blant annet innebærer at de snakket om hvilke matvaner de ville endre i dagliglivet. De smakte på maten underveis, og fikk uttrykt hva som var godt og hva de ville spise mer av.

– Utviklingshemmede har en redusert kognitiv funksjonsevne, noe som begrenser dem i å omsette teori til praksis. Vi snakker om en gruppe i samfunnet som trenger støtte for å gjøre gode valg, sier Røstad-Tollefsen.

Kursingen fungerte. Beboerne spiste sunnere. De ble også smalere rundt livet – noe som har stor sammenheng med mindre sykdomsrisiko.

– Blodprøver bekreftet et økt inntak av frukt og grønt. Dessuten ble den en markant nedgang i midjemålet. Dette tydeliggjør mindre risiko i forhold til livsstilssykdommer, understreker forskeren.

Effekten varte

Studien varte i sju måneder, men en test sju måneder etter dette viste at beboerne fortsatt økte inntaket av frukt og grønt på eget initiativ. Midjemålet fortsatte å gå ned.

– Dette ble en positiv endring der beboerne tok selvstendige valg med bakgrunn i det de lærte og hvordan valgmulighetene ble tilrettelagt for dem, konkluderer Røstad-Tollefsen.

Inn i doktorgradsarbeidet inngår også blant annet gruppeintervjuer med 13 ansatte i tilrettelagte boliger for utviklingshemmede. Her snakker de ansatte om hva de mener de trenger for å kunne jobbe godt med ernæringsarbeid med beboerne.

Trenger kunnskap

Et av funnene er at de ansatte mener de må ha mer ernæringskunnskap om hva som er sunn mat, og om hvordan de kan hjelpe beboere i tilrettelagte boliger til å få et bedre kosthold.

– Dessuten kom det fram at rutiner i boligen må styrkes og lederne må være medspillere. Planene for kostholdet må være gode, og det trengs en struktur som setter søkelys på ernæringsfaglig arbeid, sier Røstad-Tollefsen.

{s1}

I ti år har et nettverk sammensatt av ulike fagfolk jobbet for kosthold og helse for personer med utviklingshemming.

Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle i Oslo kommune, som er i nettverkets styringsgruppe, opplyser at det er et stort behov for økt kompetanse hos ansatte i tjenesten til personer med utviklingshemming for å jobbe med ernæring.

– Flere prosjekter, og dessuten erfaringer fra praksisfeltet og brukerorganisasjoner, viser dette, sier Nordkvelle.

– Nettverkets mål er å være en pådriver og bidragsyter for å øke kvaliteten på ernæringsarbeid i kommunene.