Fagforeningsfradraget:

Ny forskning: Fagforeningsfradraget har bremset fallet i andelen organiserte

SKATTEFRADRAG: Fagforeningsfradraget har vært avgjørende for å holde den fallende fagforeningsoppslutningen i sjakk, hevder forskerne fra Institutt for samfunnsforskning. Uten fradraget ville oppslutningen om fagforeningene ha falt mer over tid enn det som har vært tilfellet, påpeker de.

SKATTEFRADRAG: Fagforeningsfradraget har vært avgjørende for å holde den fallende fagforeningsoppslutningen i sjakk, hevder forskerne fra Institutt for samfunnsforskning. Uten fradraget ville oppslutningen om fagforeningene ha falt mer over tid enn det som har vært tilfellet, påpeker de.

Colourbox.com

Endringer i fagforeningsfradraget har hatt stor betydning for oppslutningen om fagforeningene. Det konkluderer en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning.

2020050809422820200508094215

ragnhild@lomedia.no

Helt siden skattefradraget ble innført på slutten av 1970-tallet har fagorganiserte kunnet trekke fra deler av fagforeningskontingenten på skatten. Skattefradraget har blitt ansett på som et viktig virkemiddel for å folk til å organisere seg, men ingen har tidligere studert den faktiske effekten av fradraget. Det er dette forskere fra Institutt for samfunnsforskning nå har undersøkt.

Klar effekt på organisasjonsgraden

I perioden 2001 til 2012 ble fagforeningsfradraget økt fra 900 kroner til 3750 kroner. Uten denne økningen ville Norge hatt en mye større nedgang i andelen organiserte arbeidstakere enn det som faktisk var tilfellet. Det har forskerne fra Institutt for samfunnsforskning beregnet.

– Det er ikke bare endringen i fagforeningsfradraget som avgjør om folk organiserer seg eller ikke, men særlig i noen næringer – som i varehandelen, industrien og transportnæringen – finner vi en klar effekt på organisasjonsgraden, forteller forsker Harald Dale-Olsen til LO-Aktuelt.

NYE RESULTATER: Harald Dale-Olsen (bildet) og de andre forskerne bak studien finner en klar effekt av skattefradraget for fagforeningsmedlemskap i hele privat sektor, med unntak av bygg og anlegg.  Både i privat sektor totalt og i de enkelte næringene ville organiseringsgraden falt med rundt 5 prosentpoeng gjennom perioden dersom subsidieringen av fagforeningsmedlemskapet ikke hadde vært økt.

NYE RESULTATER: Harald Dale-Olsen (bildet) og de andre forskerne bak studien finner en klar effekt av skattefradraget for fagforeningsmedlemskap i hele privat sektor, med unntak av bygg og anlegg. Både i privat sektor totalt og i de enkelte næringene ville organiseringsgraden falt med rundt 5 prosentpoeng gjennom perioden dersom subsidieringen av fagforeningsmedlemskapet ikke hadde vært økt.

Institutt for samfunnsforskning

Har studert hele arbeidslivet

I årene 1999 til 2012 ble fagforeningsfradraget justert en rekke ganger. Det har gjort det mulig for forskerne å studere hvordan endringene i fagforeningsfradraget har påvirket organisasjonsgraden.

Forskerne har tidligere studert hvordan økningen i fagforeningsfradraget i perioden 2001 til 2012 påvirket organisasjonsgraden i industrien. Det nye i denne studien er at de har undersøkt effekten av skattefradraget i hele bredden av det norske arbeidslivet, på tvers av sektorer og bransjer.

Fem prosentpoeng lavere organisasjonsgrad

Mens andelen organiserte ser ut til å være ganske upåvirket av fagforeningsfradraget i offentlig sektor, har forskerne funnet en klar effekt av skattefradraget for fagforeningsmedlemskap i privat sektor. Uten økningen i fagforeningsfradraget i perioden 2001 til 2012, ville nedgangen i andelen organiserte vært «betydelig større», skriver forskerne i en artikkel i Søkelys på arbeidslivet. Ifølge forskerne ville andelen organiserte i 2012 vært 3-5 prosentpoeng lavere i privat sektor uten det økte fradraget.

Fem prosentpoeng høres kanskje ikke så mye ut, men spesielt for de dårligst organiserte bransjene, som i varehandelen, blir denne forskjellen betydelig, påpeker Dale-Olsen. Fra 2001 til 2012 økte andelen organiserte i varehandelen fra 25 til nærmere 28 prosent, altså en økning på 3 prosentpoeng.

– Hadde det ikke vært for den skattepolitikken som ble ført, ville vi hatt et reelt fall i organisasjonsgraden i varehandelen i denne perioden, påpeker Dale-Olsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KRITISERER REGJERINGEN: – Fagforeningsfradraget har stått på stedet hvil siden 2013, og regjeringen har ikke løftet en finger for å øke organisasjonsgraden, sier LO-sekretær Terje O. Olsson.

KRITISERER REGJERINGEN: – Fagforeningsfradraget har stått på stedet hvil siden 2013, og regjeringen har ikke løftet en finger for å øke organisasjonsgraden, sier LO-sekretær Terje O. Olsson.

Trond Isaksen

Fradraget har ikke vært økt siden 2013

For LO er disse funnene godt nytt.

– Vi har alltid vært klar over at fagforeningsfradraget har hatt en betydning for medlemskapet, men vi har ikke kunnet dokumentere effekten. Derfor er det bra at forskerne nå har gjort dette. Jeg var overrasket over hvor stor betydning fradraget faktisk har, sier LO-sekretær Terje O. Olsson.

Mens arbeidstakerorganisasjonene og partiene på venstresiden har ivret for å øke fagforeningsfradraget, har de borgerlige partiene holdt igjen. Nivået på skattefradraget har under hele Solberg-regjeringens periode stått stille på 3.850 kroner. Dermed har verdien av fradraget i realiteten blitt svekket år for år, påpeker Olsson.

Med bakgrunn i forskernes funn mener LO-sekretæren det er åpenbart at organisasjonsgraden i Norge ville vært høyere dersom regjeringen hadde økt fagforeningsfradraget i takt med prisstigningen.

– Vi har påpekt at fagforeningsfradraget må økes ved framleggelsen av hvert eneste statsbudsjett siden 2013. Regjeringen snakker varmt om trepartssamarbeidet, men i praksis fører den en politikk som trekker i stikk motsatt retning, sier han.

LO-Aktuelt har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for en kommentar fra statsråden. De har så langt ikke besvart henvendelsen.

Viktig for dem med dårligst råd

Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning mener det er sannsynlig at organisasjonsgraden de senere årene har blitt negativt påvirket av at fagforeningsfradraget ikke er økt, men understreker at dette er noe forskerne ikke har undersøkt.

– Jeg vil tro det har hatt en negativ effekt, men dette vet vi ikke, sier han. Fagforeningsfradraget har hatt særlig betydning for dem som i utgangspunktet ikke har så romslig økonomi og som må telle på knappene for å avgjøre om de skal melde seg inn eller ikke, mener Dale-Olsen. Da kan skattefradraget være det som vipper beslutningen.

Det stemmer godt overens med LO-sekretær Terje O. Olssons erfaring.

– Kan ikke forbundene bare sette ned medlemskontingenten, da?

– Det er alltid en diskusjon, men vi og forbundene har bygget opp et apparat med rådgivere, advokater og mange dyktige folk for at vi skal kunne hjelpe medlemmene og fagforeningene på best mulig måte. Det koster penger. Jeg mener at nivået på medlemskontingenten bør ligge omtrent der den ligger i dag.

Fagforeningsfradraget

• Fradraget for fagforeningskontingent ble innført i 1977. Da var fradraget på 1.400 kroner.

• I dag kan alle yrkesaktive som har betalt fagforeningskontingent, få trukket fra inntil 3.850 kroner på skatten.

• Størrelsen på skattefradraget har vært justert en rekke ganger, men har stått stille siden 2013.

• LO og partiene på venstresiden har argumentert for at fradraget må økes som et virkemiddel for å øke organisasjonsgraden i samfunnet.

• Partiet Høyre var i mange år tilhengere av å fjerne hele skattefradraget, men har siden 2012 hatt i sitt program at de vil beholde fagforeningsfradraget på dagens nivå.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy