Knut A. Nygaard og NTB

knut.nygaard@fagbladet.no

Forventningene var mange da helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram regjeringens helse- og samhandlingsplan i dag.

Den storstilte planen ble presentert klokken 12 på Lovisenberg sykehus i Oslo, og omfatter både kommunenes helse- og omsorgstjeneste og sykehus og spesialisthelsetjeneste de kommende fire årene.

Planen skulle egentlig ha blitt lagt fram før jul, men ble forsinket. Mange har ventet spent på hva regjeringen vil foreslå av tiltak.

{f1}

– Det må bli enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om gode, sammenhengende pasientforløp med utgangspunkt i lokale behov og vurderinger, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, i en pressemelding i forbindelse med lanseringen av den nye planen.

Regjeringen vil at kommuner og sykehus skal prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å sikre sammenhengende tjenester med god bruk av kompetanse og personell, ifølge pressemeldingen.

• Her kan du lese hele Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027

– Forrige regjering etablerte helsefellesskapene. Nå kommer et økonomisk virkemiddel som gjør det mulig å få fart på det faktiske samarbeidet om bedre tjenester til pasientene. Vi vil opprette et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal gi insentiv til felles tjenesteutvikling mellom kommuner og sykehus, sier Kjerkol.

Tilskuddet skal gjøre det enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om felles planlegging, tjenesteutvikling og gode pasientforløp for de prioriterte pasientgruppene gjennom helsefellesskapene. Dette har vært etterspurt av hele helsetjenesten i en årrekke, og nå sørger regjeringen for at dette blir en realitet, ifølge pressemeldingen.

Fagforbundet: – Avhengig av hele laget av helsearbeidere

Leder Mette Nord mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan er et godt virkemiddel for å løse utfordringene i helsevesenet.

– Vi må ta bedre vare på helse- og omsorgsarbeiderne våre dersom vi skal klare å møte utfordringene i helsevesenet. Da er det godt å se at dagens regjering ser godt verdien av å bruke hele laget av helsearbeidere og ansatte i helsetjenesten, sier Mette Nord leder i Fagforbundet i en pressemelding.

– Det er godt å se at dagens regjering ser godt verdien av å bruke hele laget av helsearbeidere og ansatte i helsetjenesten, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Leif Martin Kirknes

Fagforbundet oppgir her at de er fornøyd med at regjeringa vil at flere yrkesgrupper skal dele på oppgavene i helsevesenet og også satser på fagarbeiderne.

Fagarbeiderløft vil gi et bedre helsetilbud

Forbundslederen er spesielt fornøyd med Fagarbeiderløftet som kom i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og mener helseminister Ingvild Kjerkol tar på alvor behovet for flere yrkesgrupper og fagarbeidere i tjenesten. Planen skal legge rammer for både sykehusene og kommunehelsetjenesten de fire kommende årene.

– Det handler til syvende og sist om at pasientene vil få et bedre helsetilbud. Med god oppgavedeling, hele, faste stillinger og faglig utvikling for hele laget vil de ansatte få det bedre på jobb og våre eldre og syke får et bedre helse- og omsorgstilbud, sier Nord.

– Helsevesenet vil aldri klare å løse alle oppgavene dersom vi fortsetter å jobbe som i dag – vi må fordele arbeidsoppgavene bedre, sier Nord.

• Les hele pressemeldingen fra Fagforbundet her

Sykerpleierforbundet: – Svak analyse, bommer på tiltakene

– Regjeringens analyse av hva helsetjenesten må levere på i dag og fremover er mangelfull. Pasientene har komplekse sykdomsbilder, mange diagnoser, store pleiebehov og risiko for forverring. Da trengs det sykepleiere som har kunnskap til å observere, vurdere helsetilstand og handle deretter, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen i en pressemelding sendt til Fagbladet.

– Realiteten er at oppgavene blir mer sammensatte. Pasientene lever lengre og er mer skrøpelige. Det krever nærledelse og personell med økt kunnskap, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Tri Nguyen Dinh

– Realiteten er at oppgavene blir mer sammensatte. Pasientene lever lengre og er mer skrøpelige. Det krever nærledelse og personell med økt kunnskap.

Sverresdatter Larsen mener likevel det er flere gode tiltak i planen.

– Satsing på fødsels- og barselomsorg, økt kompetanse hos fagarbeidere og forbedret sykehusfinansiering er positivt. Mer tverrfaglige fastlegekontor, altså primærhelseteam, hvor flere personellgrupper bidrar med sin kompetanse er også et skritt i riktig retning. Disse gjennomslagene har Norsk Sykepleierforbund jobbet for lenge, sier hun.

Hun er også positiv til mer ansvars- og oppgavedeling:

– Oppgavedeling må imidlertid ta utgangspunkt i pasientenes behov, ikke kun en yrkesgruppe, slik regjeringen legger opp til, sier hun.