Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Det er vanligvis ikke topp stemning på morgenen etter en lang natt med mekling på overtid, men denne gangen var stemningen spesielt trykket. Så da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) var ferdig med å takke partene for innsatsen, litt over klokken seks torsdag morgen, var det et godt øyeblikk med pinlig taushet. Før noen forbarmet seg over stillheten, og jo da; det hadde jo vært godt samarbeidsklima og sånt.

Knalltøffe forhandlinger

LO Stat-leder Egil Andre Aas legger ikke skjul på at han kunne vært mer fornøyd. Han mener det er folk som tjener dårlig som nok en gang kommer dårlig ut.

– Staten var ikke interessert i å ivareta de som er lavest lønnet, og som har stått i frontlinjen og fortsatt gjør det. At de ikke var villige til å ivareta de på en bedre måte skuffer meg. På vegne av dem er jeg oppriktig lei meg for at de ikke fikk mer, sier Aas.

Han beskriver de tre dagene med mekling som knalltøffe. Det siste halve året har gjort utgangspunktet for årets lønnsoppgjør i staten vanskelig.

– Men vi har klart å få noen penger på bordet, og det var viktig for oss. Bare det at vi har snudd staten fra null, som var grunnen til at vi gikk til brudd, til noe penger tar vi som en seier. Det er hvordan disse pengene fordeles jeg er mest skuffet over, sier Aas.

Et generelt tillegg til alle på mellom 1321 kroner lavest på lønnstabellen og 5753 på topp ble resultatet. Totalramma er i tråd med frontfaget og tilleggene gis fra 1.10.2020.

Likevel mener LO Stat-lederen at det er framforhandlede ting som trekker i positiv retning. Oppgjøret mener han har en likelønnsprofil – om enn bare et snev av det. Formuleringer om bærekraft og miljø og videre arbeid på likestilling har også kommet inn i tariffavtalen.

– Ser man bort fra pengene, har vi fått ting på plass som er viktig for oss. Sett under ett kan vi ikke være helt misfornøyd.

Her kan du lese resultatet i riksmeklerens møtebok.

Ingen lokale forhandlinger

LO Stat er fornøyde med at det ikke blir lokale forhandlinger for deres medlemmer i år. Et generelt tillegg var et viktig krav fra starten av forhandlingene.

– Vi er i en uoversiktlig situasjon for landet, med pandemi og stor økonomisk usikkerhet. Dette er et bakteppe som skaper et ekstra alvor for alle parter i oppgjøret. Vi har gjennom denne meklingen bidratt til et ansvarlig oppgjør, sier Aas.

Partene avtalte også andre elementer:

• Det er avtalt forpliktende formuleringer på likelønn og bærekraft og miljø.

• Låneramma i Statens pensjonskasse økes til 2,3 millioner kroner.

Ifølge en pressemelding fra Unio er det avtalt et generelt, sentralt tillegg på 0,44 prosent. For ansatte i lønnstrinn 47–63 er tillegget på 0,54 prosent, noe Unio konkluderer med gir en likelønnsprofil.

FLT: Stusser over statens fremgangsmåte

Leder av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) i Statens vegvesen, Alf Edvard Masternes, er fornøyd med at man kom til en løsning i statsoppgjøret. Samtidig opplever han statens fremgangsmåte som underlig.

– Det er merkelig at personaldirektøren i staten ikke kunne komme med penger til lønnsøkning mens vi satt i forhandlinger, men heller ventet til det ble mekling, sier Masternes.

FLTs medlemmer i Vegvesenet får nå et lønnstillegg i tråd med frontfaget.

– Vi ser jo at det har vært vanskelig å bevege arbeidsgiversiden i mange av oppgjørene i år. Noen har også måttet stå med faner og flagg i streik for å få en rimelig lønnsutvikling. En rimelig lønnsøkning for i beste fall å ta unna for prisveksten, er ikke ublu krav, mener Masternes.

Resultatet fra meklingen skal ut på uravstemning blant medlemmene før det senere behandles av LO Stat, ifølge Masternes.

Skuffet over innretningen

I likhet med Egil André Aas, leder av LO Stat, er også Masternes skuffet over innretningen på oppgjøret.

– Den er ikke som forventet. Nå blir det dessverre slik at de med lavest lønn i staten får det laveste tillegget. Dette er ikke noe som rammer FLTs medlemmer i særlig grad, men vi har tradisjon for å se på helheten i oppgjøret og mener staten burde ivareta de med lavest lønn på en bedre måte, sier Masternes.

Både oppgjøret og meklingen har naturlig nok vært preget av korona-situasjonen.

– Det har vært en spesiell situasjon, hvor mange av oss har måttet følge både forhandlingene og meklingen digitalt for å bidra til å begrense forhandlingsdelegasjonen. Jeg håper vi er tilbake til normalen innen neste års oppgjør, sier Masternes.

• Dette er snittlønna i over 350 yrker

Statsråden: Ny statistikk ga økonomisk handlingsrom

Statens forhandlingsleder, personaldirektør Gisle Norheim, er ikke enig i at de med lavest lønn ikke er ivaretatt.

– Det blir et generelt tillegg til alle, og det er mange som har stått i frontlinjen i staten det siste halve året, sier Norheim.

Han karakteriserer de siste tre dagene som veldige krevende – men konstruktive.

– Selvfølgelig med litt opp og ned. Men jeg synes vi har hatt noen veldig gode prosesser takket være partene, og ikke minst ved hjelp av mekler, sier Norheim.

Staten åpnet forhandlingene med å si at det ikke var penger å forhandle om i år, ettersom frontfagsrammen var spist opp at tillegg som ble gitt i fjor.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier det kom nye tall på bordet som gjør at det fantes noen penger å fordele likevel.

«Etter åpningen av meklingen, har staten fått tilgang til oppdatert statistikk som ga et visst økonomisk handlingsrom innenfor frontfagsrammen,» heter det i en pressemelding fra departementet.

– Vi er fornøyde med at det var mulig å oppnå et resultat innenfor frontfagsrammen på 1,7 prosent. Frontfagsmodellen er viktig – særlig i krisetider som nå, fordi den sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne. Jeg er også glad for at resultatet har en likelønnsprofil, og at partene skal jobbe videre med å modernisere lønnssystemet, uttaler Astrup.