ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Slitertillegget omfatter de som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Dette gjelder også de av Fagforbundets medlemmer som jobber i NHO-bedrifter – rundt 4000 personer.

Ordningen ble først vedtatt i fjorårets tariffoppgjør, og tillegget gis til de som går av som 62-, 63- og 64-åringer og har hatt en lav arbeidsinntekt. Tillegget erstatter sluttvederlagsordningen som har eksistert siden 1966.

ph

Grunnbeløpet har økt

Satsene for sliterordningen blir justert tilsvarende som grunnbeløpet i folketrygden (G) – det vil si at et fullt slitertillegg blir en fjerdedel av dette grunnbeløpet. G øker nå fra 96.883 kroner til 99.858 kroner. Virkningen gjelder fra 1. mai. Grunnbeløpet benyttes ved beregning av pensjoner fra folketrygden og justeres til samme tid hvert år.

En fjerdedel av grunnbeløpet tilsvarer et årlig beløp på 24.965 kroner mot 24.220 etter grunnbeløpet fra i fjor og som gjaldt fram til 30. april. Dette gjelder personer født etter 1962 og som går av når de fyller 62 år. Det er disse arbeidstakerne som får mest fra ordningen.

Det første årskullet

Avgang ved 63 år gir to tredjedeler av full ytelse, mens en avgang ved 64 år gir en tredjedel av full ytelse. Med andre ord: Dersom de som omfattas av ordningen venter et år med å gå av, er beløpet redusert til 16.643 kroner mot 16.150 med forrige grunnbeløp. Etter dette vil beløpet være 8.321 kroner i året mot det forrige på 8.100. De som går av med pensjon etter 65 år, får ingenting.

ph

Personer som er født i 1957 og blir 62 år i løpet av inneværende år, er det første årskullet som omfattes av ordningen med slitertillegg – et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør.

1957-årgangen som ikke har mulighet eller helse til å jobbe etter at de er 62 år, mottar en syvendedel av full ytelse – det vil si et årlig beløp på 3.566 kroner. Etter fjorårets satser var beløpet 3.460. Mottakerne av slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år.

De første søknadene

Slitertillegget har tilbakevirkende kraft fra 1. januar, og Privat AFP og Sluttvederlag tar imot de første søknadene fra mottakerne over sommeren, ifølge administrerende direktør Ingvild Marie Dingstad.

– Hele utbetalingen kan komme samtidig og mot slutten av året. Bedriftene får den første fakturaen i juli, sier Dingstad til FriFagbevegelse. I fem år fra i år skal arbeidsgiverne være med å finansiere ordningen. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften. Sliterordningen vil bli beskattet som en pensjonsinntekt for mottakerne.

Informasjonssjef Svein Aartun Bye i Privat AFP og Sluttvederlag gjør oppmerksom på følgende:

- Grunnbeløpet i folketrygden har betydningen for beregning av slitertillegg ved innvilgelse (og inntektsgrensene ved vilkårsprøvingen), men for løpende slitertillegg (når vi kommer i gang med dette), vil de bli regulert tilsvarende løpende pensjonsutbetalinger fra Folketrygden og AFP, det vil si en gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent, påpeker han.

Tre kriterier

Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få slitertillegget. Det betyr at man må ha fått innvilget AFP, være ansatt i en bedrift som er tilsluttet sliterordningen og ha en gjennomsnittsinntekt de tre siste årene som ikke overstiger 690.000 kroner. Slitertillegget faller bort hvis man har en inntekt ved siden av pensjonen på mer enn 15.000 kroner.

ph

Sliterordningen er etablert som en ordning mellom LO og YS. Det vil si at NHO vil ikke være med å administrere ordningen. Det innebærer ikke at arbeidsgiverne ikke skal betale, men administrasjonen er overlatt til fagbevegelsen.

Popularitet avgjør

Ordningen med slitertillegg har ikke en permanent finansiering. Det foreligger ingen nedtrappingsplan, men etter 2023, når arbeidsgiverne har sluttet å betale inn og fondet på 1,9 milliarder kroner er brukt opp, må det lages en ny måte å finansiere sliterordningen hvis den skal videreføres. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften. Det skal de gjøre i fem år fra i år.

– Fondet i sliterordningen vil avhenge av populariteten og derigjennom behovet. Dette vet vi ikke ennå. Det er noe vi vil ha bedre kunnskap og forutsetninger til å mene noe om når ordningen har fått virke noen år, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.