JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye tall: Flere tusen færre barn får brillestøtte etter regjeringens kutt

Milla-Sofie (5) og familien er en av flere tusen som merker regjeringens kutt i brillestøtteordningen på økonomien. Her sammen med mor Jannike Elise Nielsen, bror Ivo og faren Marius. Familien bor i Knarvik i Vestland.

Milla-Sofie (5) og familien er en av flere tusen som merker regjeringens kutt i brillestøtteordningen på økonomien. Her sammen med mor Jannike Elise Nielsen, bror Ivo og faren Marius. Familien bor i Knarvik i Vestland.

Marit Hommedal / NTB

3.000 færre barnefamilier søker om brillestøtte hver måned etter at ordningen ble strammet inn. – Ikke greit, sier en småbarnsmor som har mistet støtte.

2021090611391520210906113910

– Det at staten vil spare penger på unger som ikke ser godt – det synes jeg ikke er greit, sier Jannike Elise Nielsen fra Knarvik til NTB.

Onsdag fikk hun besøk av Ap-leder Jonas Gahr Støre, som for tiden er i full valgkampmodus. Han vil gjerne vise fram konsekvensene av regjeringens kutt i brillestøtten fra 3. mars i fjor.

– Uansett hvem som vinner valget, så håper jeg de ser på ordningen og hvordan dette har slått ut, sier Nielsen.

Datteren Milla-Sofie (5) har sterkt nedsatt syn og kan knapt se uten briller. Familien må nå betale flere tusen kroner når datteren trenger nye briller, mens det før var gratis.

{f1}

Blindeforbundet: – Får ikke hjelp

Nå har Blindeforbundet hentet inn nye tall fra Nav for å kartlegge følgene av innstrammingene som trådte i kraft i mars i fjor.

Tallene viser at det i årets sju første måneder er innvilget i overkant av 13.000 søknader om brillestøtte, altså rundt 1.900 i måneden. I 2019, som var det siste hele året før ordningen ble endret, lå snittet på 4.900 i måneden.

Nedgangen er altså på rundt 60 prosent.

– Dette viser at mange færre nå kommer inn i ordningen. Da har man lempet kostnadene over på familiene. Og vi vet at en del som trenger kostbare briller for å se skikkelig, nå ikke får hjelp, sier seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund til NTB.

Mens det totalt var 59.436 innvilgede saker i 2019, (av 60.166 søknader) var tallet i 2020 på 31.644 (av 33.163 søknader). Altså nærmest halvert. Da hadde man også to måneder med den gamle ordningen fram til 1. mars.

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

Ny bekymring

Blindeforbundet sier at de har fått bekymringsmeldinger om at barn ikke får de brillene de trenger, fordi familien ikke har råd.

– Vi mener alle som trenger briller for å kunne følge med på skolen, delta i lek og aktiviteter må få støtte. Hvis barna ikke kan klare å se tavla uten briller, må de få briller. Det kan ikke være foreldrenes lommebok som bestemmer om de er i stand til å se på skolen, sier han.

Småbarnsmoren Nielsen merker at det har dukket opp en ny bekymring i hverdagen. Brillene til datteren blir fort slitt når de brukes til både lek og andre aktiviteter.

– Jeg kjenner på det som mor. At nå fikk hun disse brillene før sommeren, og hvis hun er uheldig og de knuser eller hva som helst, så er det jo på en måte krise. Da må vi få tak i penger og kjøpe nye. Det er jo noe vi ikke trengte å tenke på før, sier hun.

Støre: Vil rette opp skjevhet

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at han vil «rette opp i skjevhetene» i løpet av de første hundre dagene hvis han blir statsminister etter valget.

– Dette har skapt en usikkerhet for veldig mange, og gjort at mange familier får en høy regning som i verste fall fører til at barn som sårt trenger briller, ikke får det. Nå møter vi en familie som har klart å betale for dyre briller selv, men vi hører jo at det ikke er enkelt, sier han til NTB.

– Rent konkret hva vil dere gjøre med brillestøtteordningen?

– Vi skal sette oss ned med Blindeforbundet, foreldrene og de berørte, og sikre at brillestøtten fungerer slik at alle barn som trenger det, får briller, og at ikke økonomi skal avgjøre.

Samtidig med innføringen av makssatser i fjor ble kriteriene for å motta brillestøtte også strammet inn. Hovedregelen er at familier kun kan få støtte til briller når det er til behandlingsøyemed. For eksempel hvis man skjeler.

– Ofte er det en kombinasjon av at du både trenger briller til behandling, og at du har dårlig syn. Mange av disse er helt avhengige av brillene, selv om de er ferdig med behandlingen. Da må de nå plutselig kjøpe briller selv, forklarer Fuglerud i Blindeforbundet.

(©NTB)

marius.helge.larsen@ntb.no

Fakta om kuttet i brillestøtten til barn

NTB

* Fra 1. mars i fjor innførte regjeringen et tak i ordningen for brillestøtte til barn på 1.200 kroner i støtte til «ordinære briller» og 2.400 kroner for «ekstra tilpassede briller».

* I noen tilfeller er det også mulig å søke om et høyere beløp enn satsene.

* I tillegg ble kriteriene for å motta støtte strammet inn, slik at færre har krav på støtte. Det skal kun gis støtte til briller til behandlingsøyemed. Som hovedregel vil ikke barn få støtte etter at de fyller ti år.

* I revidert nasjonalbudsjett for 2020 regnet regjeringen med en innsparing på rundt 160 millioner kroner på innstrammingene.

Kilder: Blindeforbundet, Nav , Regjeringen.

MEST LEST:
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

Anita Arntzen

70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg

ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.

ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.

Martin Lundsvoll / Aldring og helse

Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?

RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir  og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.

RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.

Anita Arntzen

De ansatte ser beboernes sexbehov, forelskelse eller behov for nærhet: – Jeg vurderte å kjøpe en dildo til en beboer

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

Marte Bjerke

Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen

NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.

NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.

Colourbox

Dette gjør du som helsepersonell hvis personen med demens misforstår dusjen som en invitasjon til sex

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy