{O}

Jan-Erik Østlie

8. mars-appell ved Berit Tevik, leder Fagforbundet Barn og Oppvekst, Oslo:

Kjære søstre og kamerater 

De streika før, vi streiker nå!
For det finnes ingen likestilling.
Damer har dårligere kår enn menn.
Damer har dårligere lønn enn menn.

I 1889 gikk 368 pakkersker ved fyrstikkfabrikken til streik. Lønna deres var under halvparten av snittlønna for de mannlige arbeiderne. Dette var blant de første streikene i Norge. 

Fagforeningen min står akkurat nå i en streik om anstendig pensjon for barnehageansatte. De må streike for en pensjon som er like god for kvinner som for menn. For den pensjonen våre medlemmer i NHO har i dag den forfordeler menn. Kvinner lever lengre, og det straffes vi for. 

I år skriver vi 2023
og likelønn er fortsatt noe vi kjemper for. 

På mange måter er Norge et foregangsland når det kommer til kvinners rettigheter.
Vi har kommet langt, men, folkens, vi er IKKE i mål. 

Lønnsforskjellene følger et kjønnsdelt arbeidsmarked, hvor kvinner tjener mindre, jobber mer deltid og har mer ubekvem arbeidstid. 

Det gjør at kvinner har færre økonomiske ressurser enn menn og er mer utsatt for økonomisk fattigdom. Selv med lang utdanning, høy yrkesdeltakelse og heltid tjener kvinner mindre enn menn. 

La oss se på historien. 

I 1960 hadde kvinner 67 % av menns lønn.
I 2020 var tallet økt til 87 %.
Det har altså blitt bedre,
men det er fremdeles ikke godt nok. 

Selv om vi vet at mange typiske kvinneyrker også er lavtlønna, viser ikke det hele bildet. En ny studie viser at kvinner i Norge i snitt har 8,6 % lavere årslønn enn menn, selv om de er ansatt for å gjøre den SAMME jobben. 

Ulik lønn for likt arbeid utgjør altså en vesentlig del av kjønns- og lønnsforskjellene. Kvinnelønna er lavere uansett sektor! 

Som fagforeningsleder i barn- og oppvekstsektoren får jeg mye av dette bekreftet hver dag. 

Lønna er så lav at våre medlemmer gjerne må ha to og tre jobber for å få det til å gå rundt. Og om det skulle være noen tvil. Majoriteten av våre medlemmer er kvinner. 

Midlertidighet og deltid er mer å regne som hovedregelen enn unntaket på visse områder. Fakta er at 36 % av yrkesaktive kvinner jobber deltid. Mange av disse ufrivillig. Vi vet at det er særlig i kvinnedominerte yrker innen helse- og omsorgssektoren og handel og service at andelen som jobber deltid er høy. 

Som om ikke dette er nok må vi også kjempe for en verdig, økonomisk alderdom.

Pensjon er også lønn.
Og, kamerater, lønnskamp er også kvinnekamp.
Vi må sikre flere kvinner økonomisk frihet! 

I 1889 tok rundt 300 fyrstikkarbeidere til gatene bak bannere om høyere lønn og bedre sanitære forhold på arbeidsplassen. De hadde dårlige sko og tomme mager etter en uke med streik. I dag tar vi til gatene!

At ingen seier er vunnet en gang for alle vet vi – nettopp derfor trenger vi kvinnekampen.
Likestilling kommer ikke av seg selv! 

Gratulerer med dagen! 

{/o}

Mange eksempler på at kvinnekampen må fortsette

Vil forandre verden: I fjor fortalte disse kvinnene Bergen om sine ambisjoner for framtida.

Hanne Kullerud Nielsen

Til tross for at vi skriver 2023 mangler det ikke eksempler på at også Norge har en vei igjen å gå når det gjelder likestilling. Her kan du lese mer om noen av områdene hvor kjønn fortsatt forskjellsbehandles:

• Fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

• Barnehageansatte må streike for samme pensjon som kollegene allerede har.

• Ufrivillig deltid mest utbredt i «kvinneyrker».

• Derfor har omsorgsyrkene høyest sykefravær.