Offentlig ansatte økte lønna mest

Geir Axelsen, leder for Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene la i formiddag fram tallene for lønnsveksten i fjor.

Geir Axelsen, leder for Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene la i formiddag fram tallene for lønnsveksten i fjor.

Torgny Hasås

Norske arbeidstakere hadde lønnsfest i fjor. Aller mest økte lønna for offentlig ansatte.

2020021711294520200217140142

per.flakstad@fagbladet.no

Dette viser tall fra Teknisk beregningsutvalg. Hvert år legger utvalget fram tall som viser resultatene av fjorårets oppgjør.

Den foreløpige rapporten som ble lagt fram mandag formiddag, viser at lønnsøkningen var i fjor var på gjennomsnittlig 3,4 prosent, mens prisene økte med 2,2 prosent. Det gir en reallønnsvekst på 1,2 prosent. Dette en god del høyere enn de siste årene.

• I 2018 var reallønnsveksten på 0,1 prosent og i 2017 var det på 0,5 prosent.

• I 2016 fikk gjennomsnittet av arbeidstakerne mindre i lønnsøkning enn prisstigningen.

Mest i kommune og stat

Ansatte i kommune og stat har drevet lønnsveksten oppover, ifølge tallene.

Kommuneansatte fikk i gjennomsnitt 3,5 prosent, mens statsansatte fikk 3,8 prosent. I helseforetakene utgjorde lønnsøkningen 3,4 prosent.

Den konkurranseutsatte industrien, som i utgangspunktet skal legge rammene for de andre oppgjørene, fikk en økning på 3,1 prosent.

Ikke jevnt fordelt

Det er likevel ikke så enkelt som at alle i kommunen har fått mer enn andre.

– Det er ingen jevn fordeling i lønnsutviklingen blant de offentlige ansatte. Ulike grupper har fått ulik uttelling. Spesielt gruppene med utdanning på bachelor-nivå, har dratt gjennomsnittet oppover, påpeker daglig leder av LO kommune, Pål Skarsbak.

Han konstaterer at Fagforbundet vil prioritere fagarbeidere foran neste oppgjør.

– Det er ikke ansatte med fagbrev som har dratt opp denne utviklingen, sier Skarsbak til Fagbladet.

Skarsbak viser også til at det har blitt en større andel med høyere utdanning i kommunene.

Flere med utdanning

KS, kommunenes interesseorganisasjon, viser til at det er flere med fagbrev og høyskoleutdanning ute i kommunene. Ifølge KS er lønnsveksten påvirket av at mange uten formell utdanning har tatt fagbrev samt at det i løpet av fjoråret ble ansatt flere i stillinger som krever høyskoleutdanning. Dette utgjør 0,1 prosentpoeng av årslønnsveksten, opplyser KS.

Krevende oppgjør

I år blir det et forbundsvist oppgjør, det betyr at forbundene forhandler hver for seg. Dermed blir det Fellesforbundet og NHO-forbundet Norsk industri som åpner ballet 10. mars. Dette blir kalt frontfagsoppgjøret og skal etter den norske tariffmodellen legge grunnlaget for de etterfølgende oppgjørene, blant annet i staten, sykehusene og i kommunene.

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener den høye lønnsøkningen i fjor kan gi et krevende oppgjør i år og at det blir ekstra vanskelig siden offentlig ansatte fikk mer i fjor enn rammen for lønnsøkningen i den konkurranseutsatte industrien.

– Med en forventet prisvekst på 1,5 prosent trenger vi ikke se 3-tallet for at arbeidstakerne skal få en meget god reallønnsvekst, sier han til VG.

Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene

Industri i alt (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 1,9 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,6 prosent

2019: 3,1 prosent

Offentlig forvaltning

2015: 3,1 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Statsansatte

2015: 2,8 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3,8 prosent

Kommuneansatte i alt

2015: 3,36 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Undervisningsansatte (kommune)

2015: 3,96 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Øvrige ansatte (kommune)

2015: 3,26 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 3 prosent

2019: 3,7 prosent

Helseforetakene (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,01 prosent

2017: 3,6 prosent

2018: 3,4 prosent

2019: 3,4 prosent

Øvrige bedrifter (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,3 prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalgs rapporter fra årene 2015–2020.

MEST LEST:
ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

ØKT BEKYMRING: Mette Nord forteller at ansatte i helsesektoren er bekymret for at smitten skal spre seg igjen.

Nanna Aanes Wolden

Fagforbundet og Sykepleierforbundet ber folk holde seg i Norge

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord: – Vanskelig å forstå hvordan kommuner tør å ikke ha med fagforeninger i korona-kriseledelse

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

Bjørn A. Grimstad

Dømt til å betale millioner etter søksmål - fredag slo velferdsselskapet seg konkurs

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Private barnehager får dekket alt de tapte da de måtte stenge, mens over 200 kommuner går i minus

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

Alf Ragnar Olsen

Nå kommer post-kuttene: «Superbud» Amanda og 956 andre mister jobben

Colourbox.com (illustrasjonsfoto)

Historisk lønnsøkning for franske helsearbeidere

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy