PER FLAKSTAD,

OLA TØMMERÅS og

Frifagbevegelse

per.flakstad@fagbladet.no

Dette viser tall fra Teknisk beregningsutvalg. Hvert år legger utvalget fram tall som viser resultatene av fjorårets oppgjør.

Den foreløpige rapporten som ble lagt fram mandag formiddag, viser at lønnsøkningen var i fjor var på gjennomsnittlig 3,4 prosent, mens prisene økte med 2,2 prosent. Det gir en reallønnsvekst på 1,2 prosent. Dette en god del høyere enn de siste årene.

• I 2018 var reallønnsveksten på 0,1 prosent og i 2017 var det på 0,5 prosent.

• I 2016 fikk gjennomsnittet av arbeidstakerne mindre i lønnsøkning enn prisstigningen.

Mest i kommune og stat

Ansatte i kommune og stat har drevet lønnsveksten oppover, ifølge tallene.

Kommuneansatte fikk i gjennomsnitt 3,5 prosent, mens statsansatte fikk 3,8 prosent. I helseforetakene utgjorde lønnsøkningen 3,4 prosent.

Den konkurranseutsatte industrien, som i utgangspunktet skal legge rammene for de andre oppgjørene, fikk en økning på 3,1 prosent.

Ikke jevnt fordelt

Det er likevel ikke så enkelt som at alle i kommunen har fått mer enn andre.

– Det er ingen jevn fordeling i lønnsutviklingen blant de offentlige ansatte. Ulike grupper har fått ulik uttelling. Spesielt gruppene med utdanning på bachelor-nivå, har dratt gjennomsnittet oppover, påpeker daglig leder av LO kommune, Pål Skarsbak.

Han konstaterer at Fagforbundet vil prioritere fagarbeidere foran neste oppgjør.

– Det er ikke ansatte med fagbrev som har dratt opp denne utviklingen, sier Skarsbak til Fagbladet.

Skarsbak viser også til at det har blitt en større andel med høyere utdanning i kommunene.

Flere med utdanning

KS, kommunenes interesseorganisasjon, viser til at det er flere med fagbrev og høyskoleutdanning ute i kommunene. Ifølge KS er lønnsveksten påvirket av at mange uten formell utdanning har tatt fagbrev samt at det i løpet av fjoråret ble ansatt flere i stillinger som krever høyskoleutdanning. Dette utgjør 0,1 prosentpoeng av årslønnsveksten, opplyser KS.

Krevende oppgjør

I år blir det et forbundsvist oppgjør, det betyr at forbundene forhandler hver for seg. Dermed blir det Fellesforbundet og NHO-forbundet Norsk industri som åpner ballet 10. mars. Dette blir kalt frontfagsoppgjøret og skal etter den norske tariffmodellen legge grunnlaget for de etterfølgende oppgjørene, blant annet i staten, sykehusene og i kommunene.

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener den høye lønnsøkningen i fjor kan gi et krevende oppgjør i år og at det blir ekstra vanskelig siden offentlig ansatte fikk mer i fjor enn rammen for lønnsøkningen i den konkurranseutsatte industrien.

– Med en forventet prisvekst på 1,5 prosent trenger vi ikke se 3-tallet for at arbeidstakerne skal få en meget god reallønnsvekst, sier han til VG.

Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene

Industri i alt (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 1,9 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,6 prosent

2019: 3,1 prosent

Offentlig forvaltning

2015: 3,1 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Statsansatte

2015: 2,8 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3,8 prosent

Kommuneansatte i alt

2015: 3,36 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Undervisningsansatte (kommune)

2015: 3,96 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Øvrige ansatte (kommune)

2015: 3,26 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 3 prosent

2019: 3,7 prosent

Helseforetakene (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,01 prosent

2017: 3,6 prosent

2018: 3,4 prosent

2019: 3,4 prosent

Øvrige bedrifter (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,3 prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalgs rapporter fra årene 2015–2020.