Offentlig ansatte økte lønna mest
Geir Axelsen, leder for Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene la i formiddag fram tallene for lønnsveksten i fjor.
Torgny Hasås
Norske arbeidstakere hadde lønnsfest i fjor. Aller mest økte lønna for offentlig ansatte.
per.flakstad@fagbladet.no
Dette viser tall fra Teknisk beregningsutvalg. Hvert år legger utvalget fram tall som viser resultatene av fjorårets oppgjør.
Den foreløpige rapporten som ble lagt fram mandag formiddag, viser at lønnsøkningen var i fjor var på gjennomsnittlig 3,4 prosent, mens prisene økte med 2,2 prosent. Det gir en reallønnsvekst på 1,2 prosent. Dette en god del høyere enn de siste årene.
• I 2018 var reallønnsveksten på 0,1 prosent og i 2017 var det på 0,5 prosent.
• I 2016 fikk gjennomsnittet av arbeidstakerne mindre i lønnsøkning enn prisstigningen.
Mest i kommune og stat
Ansatte i kommune og stat har drevet lønnsveksten oppover, ifølge tallene.
Kommuneansatte fikk i gjennomsnitt 3,5 prosent, mens statsansatte fikk 3,8 prosent. I helseforetakene utgjorde lønnsøkningen 3,4 prosent.
Den konkurranseutsatte industrien, som i utgangspunktet skal legge rammene for de andre oppgjørene, fikk en økning på 3,1 prosent.
Ikke jevnt fordelt
Det er likevel ikke så enkelt som at alle i kommunen har fått mer enn andre.
– Det er ingen jevn fordeling i lønnsutviklingen blant de offentlige ansatte. Ulike grupper har fått ulik uttelling. Spesielt gruppene med utdanning på bachelor-nivå, har dratt gjennomsnittet oppover, påpeker daglig leder av LO kommune, Pål Skarsbak.
Han konstaterer at Fagforbundet vil prioritere fagarbeidere foran neste oppgjør.
– Det er ikke ansatte med fagbrev som har dratt opp denne utviklingen, sier Skarsbak til Fagbladet.
Skarsbak viser også til at det har blitt en større andel med høyere utdanning i kommunene.
Flere med utdanning
KS, kommunenes interesseorganisasjon, viser til at det er flere med fagbrev og høyskoleutdanning ute i kommunene. Ifølge KS er lønnsveksten påvirket av at mange uten formell utdanning har tatt fagbrev samt at det i løpet av fjoråret ble ansatt flere i stillinger som krever høyskoleutdanning. Dette utgjør 0,1 prosentpoeng av årslønnsveksten, opplyser KS.
Krevende oppgjør
I år blir det et forbundsvist oppgjør, det betyr at forbundene forhandler hver for seg. Dermed blir det Fellesforbundet og NHO-forbundet Norsk industri som åpner ballet 10. mars. Dette blir kalt frontfagsoppgjøret og skal etter den norske tariffmodellen legge grunnlaget for de etterfølgende oppgjørene, blant annet i staten, sykehusene og i kommunene.
Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener den høye lønnsøkningen i fjor kan gi et krevende oppgjør i år og at det blir ekstra vanskelig siden offentlig ansatte fikk mer i fjor enn rammen for lønnsøkningen i den konkurranseutsatte industrien.
– Med en forventet prisvekst på 1,5 prosent trenger vi ikke se 3-tallet for at arbeidstakerne skal få en meget god reallønnsvekst, sier han til VG.
Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene
Industri i alt (NHO)
2015: 2,5 prosent
2016: 1,9 prosent
2017: 2,4 prosent
2018: 2,6 prosent
2019: 3,1 prosent
Offentlig forvaltning
2015: 3,1 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,5 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,5 prosent
Statsansatte
2015: 2,8 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,3 prosent
2018: 2,7 prosent
2019: 3,8 prosent
Kommuneansatte i alt
2015: 3,36 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,5 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,5 prosent
Undervisningsansatte (kommune)
2015: 3,96 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,3 prosent
2018: 2,8 prosent
2019: 3 prosent
Øvrige ansatte (kommune)
2015: 3,26 prosent
2016: 2,5 prosent
2017: 2,6 prosent
2018: 3 prosent
2019: 3,7 prosent
Helseforetakene (Spekter)
2015: 2,7 prosent
2016: 2,01 prosent
2017: 3,6 prosent
2018: 3,4 prosent
2019: 3,4 prosent
Øvrige bedrifter (Spekter)
2015: 2,7 prosent
2016: 2,4 prosent
2017: 2,4 prosent
2018: 2,9 prosent
2019: 3,3 prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalgs rapporter fra årene 2015–2020.
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.
Per Flakstad
Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner
Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.
Per Flakstad
Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst
Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)
Titti Brun
Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju
Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.
Anna Granqvist
Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden
Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.
Karin Svendsen
Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene
Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.
Fagforbundet Oslo