Oksana kjemper for å redde kulturarven fra de russiske bombene

INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Lederen for den ukrainske bibliotekforeningen, Oksana Boiarynova, deltok på Kapittelfestivalen i Stavanger og fortalte om arbeidet med å beskytte den ukrainske kulturarven i møte med det russiske krigsmaskineriet. Krigen har vart helt siden invasjonen 24. februar i år.

I krig blir slott, kirker, historiske bygninger, monumenter, arkeologiske gjenstander, kunst og bøker ødelagt. Ukraina har seks kulturminner og ett naturområde på Unescos verdensarvliste.

Biblioteket i Alexandria i Egypt brant da Julius Cæsar beleiret byen. I nyere tid ble den gamle steinbroen i Mostar fra 1500-tallet bombet i 1993. I 2001 sprengte Taliban to enorme buddhastatuer i Afghanistan og i 2015 gjorde IS store ødeleggelser i oldtidsbyen Palmyra i Syria.

Kulturarven blir angrepet til tross for Unescos konvensjon fra 1954 som har som mål å hindre at kulturminner blir brukt som militære mål, eller som et skjold mot angrep.

REDDER KULTUREN: På biblioteket i Chmelnitskiy veves kamuflasjenett som brukes for å bevare kulturskattene i landet.

Privat

Bibliotek blir bomberom

Mange bibliotek er omgjort til losji for innbyggere som har måtte flykte fra hjemme sine. Bibliotek-kjellere fungerer som bomberom. Bibliotekene er ikke bare kulturelle senter, men nå også sosiale møtesteder.

– Det første stedet mange oppsøker på flukt, er biblioteket. Her er det internett og folk får hjelp til å lete etter slektninger, forteller Oksana Boiarynova til Fagbladet.

Hovedbiblioteket for barn i Mykolaiv

Privat

De ansatte vever kamuflasjenett, strikker varme sokker til troppene og lager mat – og de sørger for informasjon. De tilbyr gratis internett, hjelper til med å lete etter dokumenter fra registre, og de tilbyr bøker og spill slik at det er mulig å få en pause fra krigen.

– Bibliotek skal være åpne og sikre plasser for alle som behøver det. Det skal gi tilgang på pålitelig informasjon og slåss mot desinformasjon.

Over 60 bibliotek er ødelagt så langt i konflikten. Dette inkluderer ikke bibliotek i byene som har blitt totalt ødelagt, slik som i Mariupol siden det ikke har vært mulig å få tilgang for å sjekke skadene.

– Bibliotekene sliter med dårlig økonomi og har bare få ansatte igjen. De kjemper for å få kulturskatter ut av krigssonen. Verdifulle dokumenter og bøker gjemmes i metallbokser under jorden, forteller hun.

Hun forteller videre at i 21 bibliotek er alt borte. Heldigvis er ikke dette bibliotek som inneholdt verdifulle bøker, og de har kopier av det som forsvant.

Det regionale biblioteket for ungdom i Chernihiv

Privat

 Bokbål

Litteratur om Ukrainas historie, kultur og identitet har vært et mål for russiske styrker og skoler har blitt strippet for bøker på ukrainsk og blitt brukt til å lage bål.

Selv om russisk og ukrainsk kommer fra samme språkfamilie er det mange russere og ukrainere som ikke forstår hverandre. Russland har lenge hevdet at invasjonen av Ukraina er for å beskytte de russisktalende. På skolene i okkupert område planlegges det at russisk pensum som skal brukes på skolene.

– Nå er det mange russisk-språklige ukrainere som vil lære ukrainsk og det arrangeres ukrainsk-klasser på bibliotekene. I tillegg sendes ukrainske bøker ut av landet til flyktninger.

Digital arkivering

En løsning i håp om å redde så mye som mulig av kulturarven, er å digitalisere alt fra nasjonale arkiv til 3D-turer på museum og kirker og barns kunstsenter.

Mer enn 1300 ukrainske og internasjonalt frivillige har etablert SUCHO (Saving Ukrainian Cultural Heritage Online) for å redde den ukrainske kulturarven digitalt.

– Vi håper at vi rekker å redde Ukrainas bokskatter digitalt, slik at de ikke forsvinner i russiske bomberaid.

Den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) har også satt fokus på trusselen mot Ukrainas kulturarv og arbeider for å beskytte kulturarv, biblioteker, samlinger og de ansatte som jobber med det, i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner samt den Ukrainske bibliotekorganisasjonen.

Kulturarven tilhører hele menneskeheten, og IFLA appellerer på hjemmesiden sin til bibliotek og bibliotekarer over hele verden om å oppfordre til våpenhvile og stå sammen med kolleger i Ukraina.

Chernihiv regionale bibliotek for ungdom

Privat

Dokumenterer historien

Krigshistorien skal også dokumenteres og bibliotekarer over hele Ukraina samler inn historier, plakater, videoer og fakta om krigen.

– De hjelper også til med å skrive ned muntlige historier og snakke med folk i okkuperte områder. Bibliotekarene forteller også sine egne historier. Dette skal inn i et framtidig digitalt bibliotek.

Midlene for å klare dette får de fra utenlandske hjelpeorganisasjoner og med hjelp fra UNESCO og IFLA.

Personlig har Oksana Boiarynova prøvd å leve et så vanlig liv som mulig. Da krigen startet i februar, flyktet hun og bodde et par måneder utenfor Kyiv, før hun bestemte seg for å reise tilbake til byen etter at de verste kamphandlingene sluttet.

– Det er ingen trygge plasser i Kyiv eller i Ukraina. Vi lever med alarmer og vet at bomber kan ramme oss overalt.