Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Pensjonsalderen i Norge skal gradvis økes. Det er ett av resultatene etter at flertallet på Stortinget ble enig om et pensjonsforlik.

Nedre aldersgrense skal heves fra dagens 62 år, og alderen for å få en «vanlig» pensjon økes fra dagens 67 år.

I framtida må vi godta lavere pensjon eller jobbe lenger for å få like god pensjon som eldre før oss.

Ikke alle vil klare å jobbe til de når pensjonsalder. Når den nedre aldersgrensen for å ta ut alderspensjon øker, vil også flere bli mottakere av uføretrygd.

Det fastslår regjeringen i stortingsmeldingen om pensjon som kom i desember.

• Flertallet på Stortinget sikrer sliterne nesten 30.000 kroner

Bruker opp helsa

Antallet uføre vil øke kraftig som følge av de økte aldersgrensene for pensjon:

• Norge får 75.000 flere uføre i 2060, sammenlignet med om vi beholdt dagens pensjonsalder.

• I 2080 vil vi ha 113.000 flere uføre, sammenlignet med et alternativ der dagens regler er videreført.

Om lag 366.000 personer mottok uføretrygd i Norge ved utgangen av 2023, viser tall fra Nav.

I stortingsmeldingen legger ikke regjeringen skjul på at det vil bli en «klar økning i antall personer som mottar uføretrygd eller midlertidig inntektssikring» med de nye pensjonsreglene. 

– Dette er isolert sett veldig alvorlig. Det betyr at flere har brukt opp helsa si før de kan gå av på ordinær måte, og det kan si noe om utfordringene vi har i arbeidslivet selv i Norge, sier Steinar Fuglevaag, pensjonsrådgiver i Fagforbundet. 

Aktuelt: Pensjonen endres: Ti spørsmål og svar 

Økningen i antall uføre betyr at flere har brukt opp helsa si før de kan gå av på ordinær måte, ifølge pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag.

Erlend Angelo

Viktig å sikre inntektene

Fuglevaag understreker at det blir svært viktig å sikre de nye mottakerne av uføretrygd på en god måte – både når det gjelder inntektsnivået mens de er uføre og ikke minst alderspensjonen fra normert pensjonsalder.

– En del av økningen kommer rett og slett av at flere vil ha uføretrygd lenger fordi overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skjer ved en stadig høyere normert pensjoneringsalder, forklarer Fuglevaag.

Han synes dette er bra fordi dette er en del av det som bidrar til at uføre får en bedre alderspensjon enn med dagens regelverk.

Pensjonsrådgiveren peker på en annen årsak til at antallet uføre vil øke så markant fram mot 2060 og 2080.

– Når første mulighet til å ta ut pensjon øker fra dagens nivå på 62 år, vil det være en opplagt risiko for at flere kan bli uføre i stedet. Dermed kan antallet uføre øke framover, sier Fuglevaag.

– Det er og bør være en stor bekymring, og noe av det som må følges tett opp framover mot neste evaluering, føyer han til.

I pensjonsforliket, som samtlige partier på Stortinget bortsett fra Rødt og Frp støtter, står det at aldersgrenser skal vurderes på nytt om ti år. 

• Mye er uklart om ekstrapensjonen for sliterne. Dette vet vi så langt

Slik svarer regjeringen

Fuglevaag påpeker også at det blir flere eldre arbeidstakere framover.

– Risikoen for uførhet øker høyst sannsynlig med økt alder. I motsatt retning drar tendensen med at et høyere utdanningsnivå gir lavere risiko for uførhet, sier han.  

Ellen Bakken (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, svarer slik på hva departementet tenker om den kraftige økningen i antall uføre fram mot 2060 og 2080.

– Uføretrygd skal sikre inntekten til de som ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer. Det er ikke noe uverdig i dette, skriver Bakken i en e-post til FriFagbevegelse.

I dag kan man motta uføretrygd fram til fylte 67 år, og antall mottakere av uføretrygd påvirkes dermed av hvor mange uføretrygdede som til enhver tid fyller 67 år, påpeker hun. 

– Den klare økningen i antallet på uføretrygd når pensjonsalderen skal økes, skyldes primært at de som blir uføre, skal motta uføretrygden lenger enn til 67 år. Det er en fordel for de uføre, både fordi de får en høyere alderspensjon og fordi uføretrygden normalt er høyere enn alderspensjonen, skriver Bakken.

Mye delt: Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon

Milliardøkning i utgifter

Forslagene til det nye pensjonssystemet vil etter hvert gi en vesentlig økning i folketrygdens utgifter sammenlignet med dagens regler, ifølge regjeringen.

Økningen anslås til rundt 30 milliarder i 2023-kroner i 2060 og om lag 66 milliarder i 2080.

Bakgrunnen for økningen skyldes dels at nivået på gjennomsnittlig alderspensjon øker, men særlig at det blir økte utgifter til uføretrygd og andre ytelser fra folketrygden.

– Dagens regler er ikke et realistisk alternativ på lang sikt, og jeg mener våre forslag er nødvendige for å sikre at vi har et bærekraftig pensjonssystem, skriver statssekretæren.

Mer til staten

Bakken hevder at regjeringens forslag vil fortsatt gi en betydelig innsparing sammenlignet med om pensjonsreformen ikke var gjennomført.

Også i stortingsmeldinga heter det at «regjeringens forslag vil gi staten høyere inntekter».

Det skyldes særlig at sysselsettingen vil øke. Regjeringen vil ikke tallfeste hvor mye inntektene vil øke, men skriver at det neppe er tvil om at regjeringens forslag samlet vil bety en svekkelse av statsfinansene.