Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Denne uka gikk regjeringens høringsfrist for konsekvensutredning av Wisting-feltet ut. LO vedtok sin uttalelse i Sekretariatet mandag.

Samtidig har NTL og Fagforbundet levert inn sine uttalelser, som går i stikk motsatt retning enn uttalelsen til LO. Det skal også debatten i Sekretariatet ha speilet, etter det FriFagbevegelse erfarer.

Het debatt

Høringsuttalelsen er i realiteten en oppfølging av den såkalte oljeskattepakka som Stortinget vedtok i 2020 i forbindelse med situasjonen rundt covid-19. Innstillingen til Sekretariatet ble vedtatt og er LOs offisielle høringssvar. Til slutt skal imidlertid NTL og Fagforbundet ha blitt stående alene igjen med sin motstand.

Samtidig har Fagforbundet og NTL sendt egne høringsuttalelser til Olje- og energidepartementet om Wisting-feltet – som går helt på tvers av uttalelsen til hovedorganisasjonen LO:

Mens LO støtter igangsettingen – har Fagforbundet og NTL valgt å gå mot å åpne Wisting-feltet for konsekvensutredning. De mener prosjektet har mange usikkerhetsmomenter ved seg.

Bekymret for klimavirkningene

Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug, og forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok, vil ikke kommentere selve behandlingen i Sekretariatet, men har kommet med et felles svar til FriFagbevegelse i forhold til sine høringssvar.

De begrunner sitt nei med den nye rapporten fra FNs klimapanel.

– Parisavtalen er helt tydelig på at alle investeringer i ny, fossil oljeproduksjon er i strid med 1,5 gradersmålet, som Norge har forpliktet seg til ved å tilslutte seg til klimaavtalen fra Glasgow. Vi kan ikke se at et oljefelt hvor det legges opp til produksjon forbi år 2050 er kompatibelt med målene om reduksjon av klimagassutslipp i Parisavtalen, poengterer både Skoghaug og Barsok.

NTL og Fagforbundet er også bekymret for de globale klimavirkningene av ny oljeproduksjon og konsekvensene en utbygging vil ha ved et eventuelt oljeutslipp.

– Det vil ha totalt ødeleggende konsekvenser for økosystemene nær iskanten i flere generasjoner framover, hevder de.

De peker også på dagens kraftsituasjon, hvor de mener tilførsel av energi er et av de helt avgjørende usikkerhetsmomentene ved prosjektet. De frykter konsekvensene av en kraftledning på 340 kilometer som skal hente om lag 80 megawatt med tanke på strømprisen for befolkningen i Finnmark.

NTL mener det må settes som en forutsetning at slik elektrifisering gjøres ved hjelp av flytende havvind, og at norske aktører sikres disse oppdragene, slik at det sikres lokal og regional verdiskapning i Finnmark.

Saken fortsetter under bildet.

NTL-leder Kjersti Barsok går mot LO i forbundets høringssvar om utbygging av Wisting-feltet.

Ole Palmstrøm

NTL og Fagforbundet frykter også at Wisting kan ende opp med å bli lønnsom for oljeselskapene, men et tapsprosjekt for samfunnet.

– Ekstraordinær situasjon

– Da oljepakka ble lansert, var vi i en ekstraordinær situasjon. Hovedpoenget i høringssvaret vårt er ikke at det er en prinsipiell motstand mot åpningen av nye oljefelt, men at det er svært mange gode grunner (naturhensyn, manglende økonomisk lønnsomhet, klimamål-forpliktelser og mangel på nok energi) til at akkurat dette prosjektet ikke bør utvikles, skriver de i sitt svar til FriFagbevegelse.

– Fagforbundet og NTL ønsker en politikk fra LO som er enda tydeligere på grønn og rettferdig omstilling. Å være kritisk til åpningen av et nytt olje- og gassfelt på norsk sokkel med så mange usikkerhetsmomenter, er ikke det samme som å stoppe all produksjon. Det er viktig at LO er tydelig i debatten om framtidige industriarbeidsplasser – og vi er helt enige i at det trengs et politisk krafttak for framtidig industri. Det må skapes nye jobber, som kutter utslipp, legger de til.

Saken fortsetter under bildet.

Sissel Skoghaug i Fagforbundet poengterer at et ja til oljeskattepakka ikke er ja til alle prosjekt.

Jan-Erik Østlie

– Feil om arbeidsplasser

Fagforbundet er også klare på at premissene om arbeidsplasser ikke stemmer. Det påpekes i LOs høringsuttalelse at den nasjonale sysselsettingsvirkningen i utbyggingsfasen er betydelige og beregnet til om lag 28.000 årsverk i norske bedrifter, og at sysselsettingen i driftsperioden er beregnet til 800 årsverk i et normalt driftsår.

– Prosjektet vil ikke gi nye arbeidsplasser, kun låse eksisterende arbeidsplasser til oljeindustrien, mener Sissel M. Skoghaug.

Eggum ber om forklaring

Holdningen til NTL og Fagforbundet har fått Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, nærmest til å se rødt.

– NTL og Fagforbundet sier nå nei til et prosjekt vi har stått sammen om i åtte år. De sier nei til 28.000 årsverk i nord. Dette er viktige nye arbeidsplasser og bosetting i en landsdel som er truet av fraflytting. Dette betyr også at de sier nei til Nato og EU sitt ønske om mer tilstedeværelse i nordområdene i en tid der den geopolitiske situasjonen er svært krevende og anspent, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

– For å opprettholde og styrke velferdsstaten, er vi avhengige av å skape eksportinntekter. Dette sier NTL og Fagforbundet nei til. Jeg trodde vi var enige om et grønt skifte, der vi skal utvikle og ikke avvikle oljenæringen. Nå sier NTL og Fagforbundet nei til et prosjekt som vil være den grønneste produksjonen i verden. Dersom det er slik de tenker å sikre fremtiden, er ABE-kuttene i offentlig sektor som en liten bris å regne i forhold til den stormen som er i vente med drastiske kutt i eksportinntekter, tordner Jørn Eggum.

Saken fortsetter under bildet.

Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet ser rødt etter den interne oljestriden i LO.

Håvard Sæbø

Han ønsker en forklaring fra NTL og Fagforbundet på hvor og hva de 100.000 klimajobbene de snakker om skal drive med, og for hvilke penger.

– Jeg vet at mine medlemmer hver dag går på jobb som klimaløsere, men nå vil NTL og Fagforbundet legge de ned. Jeg er skuffet, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Samlende løsninger

I høringsuttalelsen som LO-sekretariatet vedtok, poengteres det at man «i en særlig krevende tid lykkes innenfor rammene av den norske modellen, og gjennom partssamarbeid i KonKraft-fellesskapet, å komme fram til løsninger for en samlet olje- og gassnæring i krise».

«En helt avgjørende forutsetning bak oppslutning og støtte til dette forliket er forventningene til norske arbeidsplasser gjennom aktivitet i hele verdikjeden og ringvirkninger for hele landet».

Norsk leverandørindustri er også allerede involvert i prosjektet.

«Det er svært viktig at leverandørbedriftene har forutsigbarhet for å planlegge for sysselsetting og kompetanseutvikling både når det gjelder olje- og gassutbygginger og nye næringer innenfor blant annet havvind, havbruk til havs og karbonfangst og -lagring» heter det i uttalelsen.

LO understreker betydningen av lokale og regionale ringvirkninger og støtter prosjektets plan om at helikopter- og forsyningsbase er planlagt lokalisert i Hammerfest, og driftsorganisasjon er planlagt med en delt driftsmodell mellom Hammerfest og Harstad.

I et tidligere høringssvar på plan for konsekvensutredningen av Wisting påpekte LO at det forutsetter at dette arbeidet bygger på helhetlige risiko- og konsekvensanalyser i tett samarbeid med de ansattes representanter. I og med at det er særskilte HMS-utfordringer knyttet til Barentshavet, forutsettes det også at anbefalinger blir fulgt opp.

Saken fortsetter under bildet.

Melkøya, anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, Hammerfest, Finnmark

Tormod Ytrehus

Kan starte i 2028

Wisting-feltet omfatter utbygging av funnene i Wisting Central og Hanssen som ble påvist i 2013 og ligger om lag 310 kilometer nord for Hammerfest. Det vil bli den fjerde feltutbyggingen i Barentshavet.

Rettighetshaverne er Equinor, Lundin, Petoro og Idemitsu.

Planlagt produksjonsstart er 2028, og forventet produksjonsperiode er 30 år.

Totale, forventede investeringer, er estimert til 60–75 milliarder (2021-kroner). Investeringsbeslutning og innsendelse av plan for utbygging og drift er planlagt i fjerde kvartal 2022.

Kilder i de såkalte industriforbundene som FriFagbevegelse har snakket med i etterkant av møtet i Sekretariatet, uttrykker en forundring over utspillene til Fagforbundet og NTL. Spesielt fordi de mener det er en oppfølging av noe det har vært bred enighet om tidligere – også inkludert Fagforbundet og NTL.

I tillegg skjer dette rett før kongressen, som åpner 30. mai.

Sissel M. Skoghaug bekrefter at Fagforbundet godtok oljeskattepakka, men poengterer at dette ikke var en aksept for alle utbygginger som kunne bli lønnsomme på grunn av pakka.

– Det er først nå vi kan si vi har hatt kunnskap nok til å si nei. Det er jo hele formålet med disse høringsrundene. Vi godtar altså ikke at støtte til oljeskattepakka er støtte til enhver utbygging, sier Sissel M. Skoghaug til FriFagbevegelse.

LO sentralt: – Vi samler oss

Are Tomasgard i LOs ledelse kommenterer den interne LO-striden slik:

– LO er opptatt av at vi fører en forutsigbar og helhetlig politikk som bidrar til å forsyne Europa med energi, som trygger norske arbeidsplasser, sikrer landets inntekter og som gjør at vi når klimamålene våre, sier LO-sekretæren.

Han legger til:

– Wisting-utbyggingen vil skape arbeidsplasser og viktig næringsutvikling i nord.

Tomasgard er trygg på at LO også i framtida vil finne sammen.

– LO har gang på gang klart å finne fram til gode kompromisser. Det er jeg trygg på at vi kommer til å gjøre framover også. For vi har mange ganger etter gode debatter samlet oss om å utvikle, ikke avvikle industrien vår, poengterer han.

Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, vil ikke kommentere verken debatten i Sekretariatet eller høringsuttalelsene til NTL og Fagforbundet.