Omsorgsansatte kan miste jobben i Nedre Eiker

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagforbundet.no

Ingen er så langt oppsagt, understreker de hovedtillitsvalgte, Gro Bolstad og Marianne Strand Haugen. Men de forteller at administrasjonen i kommunen har varslet at mellom 20 og 30 årsverk må kuttes, og siden mange i omsorgssektoren jobber i små stillinger, kan dette innebære opp mot 70 ansatte.

– De ansatte som kan bli berørt blir nå varslet. Over påske begynner arbeidet med omstillingssamtaler for å se på om det finnes annet arbeid i kommunen, og for å sikre at ansiennitetsopplysninger og liknende er korrekt. Deretter blir det innkalt til drøftingsmøter for hver enkelt sammen med tillitsvalgte. Først etter at alle disse drøftingsmøtene er ferdig, vil eventuelle oppsigelser komme, sier Gro Bolstad.

Til retten

– Fagforbundet mener at det fortsatt er en del å hente på å redusere innleie av folk og vikarer. Derfor vil vi i utgangspunktet avvise at Nedre Eiker har behov for å si opp fast ansatte, sier leder for forbundets kompetansesenter for Østlandet, Anne Bondevik som har vært involvert i prosessen.

– Vi kommer til å vurdere alle oppsigelsene som måtte komme med tanke på å kjøre saken i tingretten, fortsetter hun.

Høyt nivå på tjenester

Ifølge de tillitsvalgte har Nedre Eiker i flere år hatt et høyere nivå på flere omsorgstjenester enn det kommunen er lovpålagt å ha. Samtidig har ikke økonomistyringen vært så god som den burde, og det høye tjenestenivået har kostet mer enn kommunen har råd til.

Derfor er Nedre Eiker nå for andre gang på den såkalte Robek-lista, der kommunen er satt under administrasjon og har begrenset økonomisk handlefrihet.

Kommunen er nå i gang med et stort omstillingsprosjekt som heter «Riktig tjenestenivå», og som en del av dette prosjektet skal utgiftene reduseres gjennom å kutte antall årsverk.

Oppsigelser i mai

– Skriftlige oppsigelser vil ikke foreligge før i mai, og de aller fleste av dem det gjelder har tre måneders oppsigelse. Det betyr at de jobber fram til midten av august, opplyser personalsjef Jan Tore Skjørshammer til Drammens Tidende.

Han understreker at kommunen jobber intenst med å ivareta de ansatte på en god måte, og at den har en ryddig prosess og forholder seg til lovverket i denne vanskelige prosessen.

– Dette er krevende for alle, sier han.

Ryddet opp

Før jul ble det ryddet opp i midlertidig ansatte og folk som arbeidet mer enn stillingen deres skulle tilsi. Det førte til at bemanningen ble økt med 32 årsverk, fordi folk fikk faste stillinger eller større stillingsprosent.

– Det kan høres ut som et paradoks at mellom 20 og 30 årsverk skal kuttes rett etterpå. Men før kommunen skulle begynne å nedbemanne, måtte den ha et korrekt grunnlag å nedbemanne fra. Og det fikk vi gjennom å rydde opp på forhånd, sier Gro Bolstad.

Hun legger til at denne jobbe burde arbeidsgiver ha gjort fortløpende, blant annet i forhold til dem som hadde krav på fast stilling etter fireårs-regelen.

I løpet av prosessen har flere ansatte måttet skifte arbeidssted og fått andre arbeidsoppgaver. Gro Bolstad understreker at de tillitsvalgte har vært involvert i arbeidet med hvordan prosessen skal gjennomføres, men at det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvaret for å flytte folk eller gi dem nye oppgaver.

– Dette har vi som tillitsvalgte ikke vært involvert i. Vi kan ikke være med å ha ansvaret for rene arbeidsgiverbeslutninger, sier hun.

Helgevakter en utfordring

Ifølge personalsjefen er det en utfordring for kommunen å dekke inn helgevaktene, og at fagforeningene har sagt nei til en avtale om at ansatte kan jobbe oftere enn hver tredje helg.

– Vi har sagt nei til en avtale der medlemmene kan tvinges til hyppigere helgevakter, og vært veldig tydelige på at dette må basere seg på frivillighet, sier Gro Bolstad, som peker på at det er gjennomført en spørreundersøkelse der 89 av de ansatte svarte ja på at de kunne tenke seg å jobbe oftere enn hver tredje helg.