Opprøret i Finnmark: «Paradokset er at folk her oppe har stemt på denne regjeringa»

Tekst: Randi Lillealtern Foto: Ingerid Jordal

Det er torsdag formiddag 19. april. Langs veien østover mot Ytrebyen i Vadsø dukker det jevnlig opp salgsskilt på husveggene. Det er aldri langt å kjøre til noe i denne byen, og snart er vi framme ved den hvite tomannsboligen hvor kommunens miljøtjeneste holder til. Hanne-Grethe Andersen låser oss inn.

– Det er en kjempeusikkerhet her nå, sier hun på vei inn på kontoret.

Hanne-Grethe jobber med å bosette og integrere mindreårige flyktninger i Miljøtjenesten. Hun er utdanna hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i 20 prosent for Fagforbundet i Vadsø kommune. I sju år har hun jobba i den kommunale etaten som har mottatt priser for måten de har jobba med bosetting av flyktninger på. Nylig fikk flere av kollegene, til sammen 13,5 årsverk, vite at de er overtallige. Det er ikke så mange flyktninger å følge opp lenger.

HESTEGLAD: Både Hanne-Grethe og døtrene hennes er hestegale. I stallen over byen trives de alle sammen.

Ingerid Jordal

– Rådmannen er positiv og mener de skal greie å tilby jobber til alle, sier hun.

Men alle får ikke fulle stillinger, og noen vil få helt andre arbeidsoppgaver.

– Jeg er berga i denne omgangen, men vi er avhengig av flyktningtallet. Hvis ikke ting snur nå, kommer det til å bli flere som må gå. Min jobb er ikke trygg, sier Hanne-Grethe.

Hun er 36 år, gift, har to jenter på 10 og 16 år og kjøpte seg hus for ett år siden. Nå opplever hun det som en reell trussel at jobben hennes kan forsvinne. Hva gjør hun da? Kan hun da se for seg ei framtid i Vadsø?

– Avgjørende for framtida

Vi spoler to dager tilbake i tid. På fylkeshuset sitter seks personer rundt bordet i et møterom. De er alle ansatt i Finnmark fylkeskommunes sentraladministrasjon, medlemmer av Fagforbundet, og de har sterke meninger om sammenslåinga av fylkene. Men bare to av dem ønsker å stå fram med navn.

Nettopp fordi de jobber i fylkeskommunen, vil de være blant dem som må gjøre de praktiske endringene når fylkene slås sammen. Det føles vanskelig å kritisere offentlig det de trolig selv snart må være med og gjennomføre. Det betyr ikke at de er optimistiske.

– Det som skjer nå kan være avgjørende for Vadsøs framtid. Man føler seg som en del av det. Man kan føle skyld hvis det begynner å gå galt, og så må man forsvare det utad. Det er et sammensurium av tanker og følelser, sier en av dem.

For ingen av dem er enige i det som er i ferd med å skje. Annbjørg Løvik (56) synes det er greit at folk får vite hva hun mener.

– Usikkerheten rår her i Vadsø. Hva blir det til med Finnmark fylkeskommune som arbeidsplass? Vi ser det godt på hus som skal selges. Folk sitter og venter, og prisene går ned.

BLIR FORBANNA: - Jeg er glad i denne byen. Jeg fatter ikke hvorfor dette på død og liv skal endres på. Det gjør meg forbanna! Annbjørg Løvik, som har bodd i Vadsø i mange år.

Ingerid Jordal

– Vi vil selvsagt være med å gjøre det beste for byen, sier kollegaen.

– Men det blir litt vår skyld hvis det ikke går bra. Dette kan bli det nye Vardø.

Flere av dem vi snakker med disse aprildagene, nevner Vardø, byen 7 mil øst for Vadsø, som fikk folketallet halvert på kort tid. Ifølge tall fra SSB bodde det rundt 4000 mennesker der i 1980. I 2008 var innbyggertallet sunket til litt over 2000. Et levende fiskevær ble til en by der fraflytta, falleferdige hus og tomme butikker preger gatene. Å tenke seg Vadsø i samme situasjon er et skrekkscenario for mange.

Håper på et mirakel

Sammenslåinga av Finnmark og Troms fylker er behandla i Stortinget to ganger. Først ble den vedtatt i juni 2017, så ble et representantforslag fra Sp om å omgjøre vedtaket avslått i desember.

– Hovedparten av medlemmene våre er imot sammenslåinga, sier Kristin Rushfeldt Børresen, leder for Fagforbundet i Vadsø.

– Det er vanskelig å godta fordi det er et hastevedtak som føles tredd nedover ørene på oss.

Hun sier dette rammer hele byen, men spesielt de ansatte i fylkeskommunen.

– Jobbene deres er sikra i fem år, men hva er fem år når du er 35? Det er ingen god avtale. Det er mye usikkerhet og frustrasjon, og folk er lei av å vente.

MØRKETID: I to måneder hvert år ligger Vadsø i mørke. I år har vinteren vært uvanlig hard, og preget av uro for framtida.

Ingerid Jordal

Folk opplever at de har fått lite informasjon, og de greier ikke å se for seg hva det nye storfylket vil innebære.

– Regjeringa har sagt at Vadsø skal tas hensyn til, men det har ikke kommet fram hvordan, sier Rushfeldt Børresen.

– Folk håper på et mirakel, sier Tanja Breivik, opprinnelig fra Russland og bosatt i Vadsø i 26 år.

– Selv om jeg leser i avisa at Monica Mæland (kommunalminister, journ. anm.) sier at det skal gjennomføres, og at folkeavstemninga ikke skal telle, er det mange i Øst-Finnmark som innerst inne håper at det skal skje et mirakel, sier Tanja Breivik.

Hun klamrer seg til halmstrået, som mange andre. Men finnes det egentlig noe halmstrå?

UPOPULÆRT VEDTAK: Monica Mæland forventer ikke akkurat noen velkomstkomite når hun lander i Vadsø. Hun skal forsvare og gjennomføre Stortingets vedtak om sammenslåing, en svært upopulær øvelse i Øst-Finnmark.

Ingerid Jordal

Mæland: - Stortinget kommer ikke til å snu

Onsdag 18. april kl. 11.20 lander Widerøe-flyet fra Tromsø på Vadsø flyplass. Sist ut kommer kommunalminister Monica Mæland og hennes følge på fire. Hun har selv tatt initiativ til møtet med politikere i Finnmark. En time er satt av.

Vel installert rundt langbordet takker statsråden for den gode mottakelsen. Etter det hun har lest i avisene var det ingen selvfølge at hun kunne vente seg det, forteller hun.

Rause smørbrød, kaffe og vann sendes høflig rundt. Finnmarkspolitikerne har forberedt seg godt. Kan de greie å få statsråden på nye tanker? Tilhørerbenken i fylkestingssalen fylles opp av ansatte som vil få med seg møtet. Noen himler forsiktig med øynene og hvisker seg imellom.

Mælands partifeller fra Høyre er opptatt av at det praktiske arbeidet med sammenslåing må komme i gang. Men flere av representantene fra andre partier ber statsråden ta hensyn til resultatet av folkeavstemninga som skal holdes 14. mai. Spesielt dersom motstanden blir så stor som meningsmålingene kan tyde på.

Svaret fra kommunalministeren er klart, og det samme som tidligere. Hennes jobb er å gjennomføre Stortingets vedtak.

– Det er ikke sånn at jeg har fattet en avgjørelse som jeg kan omgjøre. Stortinget har fattet en avgjørelse, og de kan omgjøre den. Men det har de altså valgt å ikke gjøre på tross av at de vet at det er stor motstand, sier Mæland til pressen etter møtet.

HÅPET PÅ MIRAKEL: Noen hadde kanskje håpet på et mirakel da Monica Mæland møtte finnmarkspolitikerne i Vadsø 18. april. De ble skuffet.

Ingerid Jordal

– Vi har stemt på dette

Hege Jensvold (27) er lærer på ungdomsskolen i Vadsø. Hun kommer fra Oslo og har bodd i Vadsø i tre år. Til sommeren skal hun og samboeren gifte seg. Han jobber i fylkeskommunen, og avdelinga hans skulle opprinnelig flyttes til Tromsø.

– Det er stort sett dette vi snakker om hjemme. Hvis hans stilling flyttes, er det ikke så mange andre muligheter her. Da sitter vi her med leilighet, og hvis mange andre flytter, får vi da solgt boligen? Skal vi vente og ha is i magen? Vi har ikke lyst til å flytte nå.

VIL BLI, MEN: I forhold til folketall har Vadsø mange innflyttere med høy utdanning. Hege Jensvold er lærer, har bodd her i tre år og har ikke lyst å flytte. Men samboerens jobb i fylkeskommunen skal flyttes.

Ingerid Jordal

Hege synes det er rart at folk i Finnmark har blitt så overraska over at denne sammenslåinga kommer. I stortingsvalget i 2017 fikk Høyre og Frp god oppslutning i Finnmark.

– Det folk ikke tenker på, er at vi har stemt på dette. Det er det ironiske i hele saken.

Fagforbundsleder Kristin Rushfeldt Børresen er enig i at det er et paradoks.

– Mange finnmarkinger har stemt på denne regjeringa. Ikke alle har vært positive til at vi skal bosette så mange flyktninger, men på den andre sida har de ikke sett hvor store konsekvenser det får når de drar.

Rushfeldt Børresen jobber selv i administrasjonen på ungdomsskolen, og hun ser at elevtallene har gått ned.

– I 2003 hadde vi 308 elever. I dag har vi 201. Da asylmottaket ble lagt ned, fikk Vadsø 250 færre innbyggere.

– Vi må gjøre det beste ut av det

Lise Knudsen Hanssen (26) er også søring og innflytter, som det heter blant vadsøværingene. Hun elsker det kalde og friske klimaet i Vadsø. Flere år med studier i Australia har vaksinert henne mot varme og høy luftfuktighet.

– Dette er mye bedre, sier hun og ser ut av vinduet på de spredte aprilsnøfuggene som virvler i den arktiske brisen.

Lise jobber på økonomiavdelinga i Vadsø kommune. Foreløpig er hun ikke direkte berørt av planene om fylkessammenslåing.

– Jeg registrerer at prosessen pågår. De har starta i helt feil ende når de først har vedtatt sammenslåinga. Og så skal de finne ut hvordan oppgavene skal fordeles. Det er derfor folk er så negative og usikre. Hvis man først hadde utreda det, og funnet ut at det var gunstig, hadde folk kanskje synes det var bra. Men nå vet man jo ikke.

INGEN VEI TILBAKE: Lise Knudsen Hanssen mener at vi nå må gjøre det beste ut av situasjonen, og ikke svartmale alt. Hun kom til Vadsø for et drøyt år siden, og stortrives. - Men hadde jeg vurdert å flytte hit nå, og lest alt det negative som står i avisene, hadde jeg begynt å lure på om det gikk an å bo her.

Ingerid Jordal

Lise mener likevel at det nå er viktig å gjøre det beste ut av det.

– Når det nå er vedtatt, er det ingen vei tilbake. Jeg synes ikke vi skal snakke så negativt om det at det sprer seg til resten av landet. Hvis jeg hadde vurdert å flytte hit nå, og leste avisene, ville jeg nok blitt skeptisk til om det gikk an å bo her.

Fra 116 til to flyktninger

Vi er tilbake hos Hanne-Grethe på Miljøtjenesten. Hun sitter foran dataskjermen og ser på statistikken over antall flyktninger de har bosatt de siste årene.

– Kommunen har bosatt rundt 70 hvert år. I slutten av 2016 hadde vi 116 enslige mindreårige i oppfølging.

I fjor bosatte Vadsø kommune seks enslige mindreårige. I år er det bare to.

– Det er en helt vanvittig nedgang. Det blir tomt her, sier Hanne-Grethe.

UDI vedtok våren 2017 at asylmottaket i Vadsø skulle legges ned. Nedskjæringene i Miljøtjenesten i kommunen kommer ikke som en konsekvens av fylkessammenslåinga, men de fleste vi snakker med setter de to prosessene i sammenheng. Til sammen fører de til at mange vadsøværinger er redde for jobbene sine, og det setter sitt preg på byen.

Hanne-Grethe og mannen har begynt å snakke med ungene om å forlate Vadsø. Usikkerheten som rår kan bli det siste dyttet.

FULL STOPP I BOLIGMARKEDET: Det er uvanlig mange hus til salgs i Vadsø. Noen av skiltene har hengt oppe i et år. Få våger å kjøpe nytt.

Ingerid Jordal

– Vi har snakka en stund om at vi kanskje skal flytte. Vi har foreløpig jobb begge to og ungene går på skole, men med usikkerheten som er her nå, legger man ikke fra seg sånne tanker. Blir jeg overtallig, så tror vi nok at vi pakker sammen og drar.

Men dette betyr ikke at hun rømmer, understreker Hanne-Grethe.

– Det gjør jeg ikke. Jeg er finnmarking. Dette vil alltid være hjemme, og jeg vil aldri slutte å kjempe for Finnmark.

Ordføreren: – Reformen tvinger oss til å tenke annderledes

Ordfører i Vadsø Hans Jacob Bønå (H) mener sammenslåingen av de to nordligste fylkene vil gi større muligheter til å satse på reiseliv.

– Hvorfor er det en god idé å slå sammen Troms og Finnmark?

– Større enheter har større gjennomslagskraft. Finnmarks befolkning består kun av 75.000 mennesker, og det blir derfor vanskelig å opprettholde særordninger, eller etablere nye. Men nå skal det vel også nevnes at det er ikke jeg som har kommet fram til denne beslutningen om sammenslåing. Jeg bare forholder meg til den og prøver å gjøre det beste ut av den.

– Hvilke muligheter vil sammenslåinga gi for Vadsø?

– Sammenslåingen tvinger frem andre fokusområder. For eksempel viser den med all tydelighet at såkalte trygge arbeidsplasser kan være svært sårbare. Risikoen for tap av arbeidsplasser bør være jevnt fordelt på både det offentlige og private. Vadsø har i dag for lite private arbeidsplasser. Reformen tvinger oss til å tenke annerledes enn hva vi har gjort tidligere. Den gir oss derfor muligheter til å satse, for eksempel innenfor reiseliv.