Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen har lagt fram en ny perspektivmelding som ser på utfordringene Norge har fram mot 2060, uten overraskelser. Det mener LO.

– Vi blir flere eldre i framtida, det blir behov for flere velferdstjenester, og oljeinntektene vil reduseres. Dermed vil det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettet bli mindre over tid. Regjeringen bruker perspektivmeldingen til å vise at offentlige budsjetter kan få store underskudd i framtida, men at økt sysselsetting langt på vei vil kunne løse disse problemene, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, i en kommentar til FriFagbevegelse.

Det samme budskapet har blitt gjentatt hver gang det har blitt lagt fram slike perspektivmeldinger de siste 20 årene.

Det er ikke tvil om at Norge står overfor mange utfordringer i årene som kommer.

– Svært bekymret

– Det framstår likevel som et paradoks at denne regjeringen hvert fjerde år framstår som svært bekymret for framtidas pengebruk. Samtidig har den samme regjeringen vært svært så villig til å bruke av framtidas handlingsrom ved å spandere store skattekutt til de rikeste, mener Bjørnstad.

LO mener den viktigste utfordringen er å få flere i jobb.

– Det er færre i jobb nå enn det var for sju år siden da høyresiden vant valget. Skal vi få flere i jobb, må det satses på økt kompetanse. Flere må få utdanning, både i skole og i arbeidslivet. Her er det fortsatt nok å ta tak i. Det er i tillegg viktig å se på hva slags jobber vi skal i ha framtida. Det er helt nødvendig med et organisert arbeidsliv og et krafttak mot sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår. Skal vi få flere til å ta fagutdanning, kan ikke bedrifter kun gå etter den arbeidskraften som er billigst akkurat nå, mener Bjørnstad.

Han mener flere i jobb vil kunne bidra til den andre store utfordringen vi har. Norge har blitt rikere og rikere de siste 40 årene. Likevel viser perspektivmeldingen at forskjellene har økt i den samme perioden.

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad.

Leif Martin Kirknes

– Framover mot 2060 skal vi bli enda rikere. Da er det viktig hvordan velstanden blir fordelt. Slik sett er det slående at finansminister Sanner ikke nevnte ordet ulikhet en eneste gang i sin innledning i dag. Økende ulikhet er ikke bare et problem for dem som rammes, men for hele samfunnet. Vi blir simpelthen fattigere som samfunn. Store forskjeller fører til mindre vekst i framtida, mener han.

Han legger til at bedriftene må investere i framtidas arbeidsplasser, men regjeringen har ikke dekning for å påstå at skattekuttene de har innført er «vekstfremmende».

LO mener meldingen viser at det vil være store behov for gode velferdstjenester i framtida. LO understreker at dette må være et offentlig ansvar. Meldingen viser at vi ikke har råd til å sløse med samfunnets penger. Da kan vi ikke bruke store summer på privat profitt hos velferdskonserner.

– Gode offentlige tjenester er en forutsetning for å lykkes i framtida.

Samtidig må høyresiden slutte med å la kutt i formuesskatt være svaret på alle problemer, mener Bjørnstad.

Stramme livreimen

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, mener Perspektivmeldingen er en politisk dekkoperasjon.

– Høyre vil at du skal stramme livreimen, mens de selv kan gi store skattekutt til de aller rikeste, sier hun i en kommentar til FriFagbevegelse.

– Vi må og kan bygge ut velferdsstaten hvis vi omfordeler fra privat rikdom til felles velferd. Det er det råd til, hvis vi får et økonomisk ansvarlig parti ved roret i stedet for Høyre, mener Kaski.

Hun mener regjeringa svikter klimakampen.

– Verden har funnet for mye fossil energi. Likevel legger regjeringa opp til å lete etter mer. Regjeringa har ikke en plan for å omstille norsk økonomi i grønn retning eller nå Parisavtalens 1,5-gradersmål.

Arbeiderpartiets fungerende finanspolitiske talsperson, Eigil Knutsen, mener regjeringens perspektivmelding viser at høyresidens verktøykasse er tom.

– Høyresiden svikter de unge utenfor skole og jobb. Verktøykassen er tom – nå er tida inne for en ny regjering som vil sette alle kluter til for å inkludere flere unge i jobb og skole, sier Eigil Knutsen.

Han viser spesielt til at andelen unge på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger har økt de siste åtte årene.