I 2019 inngikk byrådet i Oslo en samarbeidserklæring med fagbevegelsen om å fase ut bruken av kommersielle aktører i barnevernet. Nå er arbeidet i gang, sier byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV). (Arkivfoto)
Ole Palmstrøm
– Dette er første ledd i en veldig stor omstilling av barnevernet i Oslo, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap, til Klassekampen.
I dag er 45 av de 153 plassene på barnevernsinstitusjoner i Oslo drevet av kommersielle aktører. Disse vil fortsette selv om kommunens rammeavtaler ikke fornyes. I tillegg kan bydelene fortsatt kjøpe institusjonsplass hos private.
– Foreløpig har vi ikke sagt at bydelene ikke får lov til å basere seg på kjøp av kommersielle. Det er fordi vi ikke har bygd opp det institusjonstilbudet vi ser det er behov for, sier hun.
– Alt er forsinket. Det var ingen som så for seg at vi skulle få en koronakrise som skulle ta opp all vår kapasitet i over ett år. Alt er havnet bakpå, sammenlignet med hvor vi skulle vært, sier Thorkildsen.
Byråden sier et barnevernstilbud uten kommersielle institusjoner skal være på plass innen 2023. Prisen er foreløpig 50–60 millioner kroner. Men Thorkildsen understreker at det er et foreløpig anslag.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen