I 2019 inngikk byrådet i Oslo en samarbeidserklæring med fagbevegelsen om å fase ut bruken av kommersielle aktører i barnevernet. Nå er arbeidet i gang, sier byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV). (Arkivfoto)
Ole Palmstrøm
– Dette er første ledd i en veldig stor omstilling av barnevernet i Oslo, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap, til Klassekampen.
I dag er 45 av de 153 plassene på barnevernsinstitusjoner i Oslo drevet av kommersielle aktører. Disse vil fortsette selv om kommunens rammeavtaler ikke fornyes. I tillegg kan bydelene fortsatt kjøpe institusjonsplass hos private.
– Foreløpig har vi ikke sagt at bydelene ikke får lov til å basere seg på kjøp av kommersielle. Det er fordi vi ikke har bygd opp det institusjonstilbudet vi ser det er behov for, sier hun.
– Alt er forsinket. Det var ingen som så for seg at vi skulle få en koronakrise som skulle ta opp all vår kapasitet i over ett år. Alt er havnet bakpå, sammenlignet med hvor vi skulle vært, sier Thorkildsen.
Byråden sier et barnevernstilbud uten kommersielle institusjoner skal være på plass innen 2023. Prisen er foreløpig 50–60 millioner kroner. Men Thorkildsen understreker at det er et foreløpig anslag.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø