KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

I 2020 ble fagskolene i Østfold, Buskerud og Akershus slått sammen til Fagskolen i Viken. Det er den største fagskolen i landet og tilbyr høyere yrkesfaglig etterutdanning innenfor tekniske fag, reiseliv, ledelse og helse- og oppvekstfag.

Det foregår på åtte ordinære studiesteder, samt flere andre steder i Norge. De siste åra har både studietilbudet og studentmassen vært i sterk vekst. Bare siden 2017 har antallet studenter økt fra rundt 1000 (samlet på de gamle skolene) til 2463 nå. Størst er veksten innen helsefag.

– Der har vi sett en voldsom utvikling. Vår største utfordring nå er faktisk nok studieplasser. Behovet er ikke mettet, sier rektor Eirik Hågensen, og trekker fram det populære helsefag-studiet «Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten» som eksempel.

– Vi har kjørt sju klasser på ulike steder i dette faget på to år, men kunne fint hatt ti klasser.

De har også sett at nye etterutdanninger virker selvforsterkende på behovet. Når kommuner og den enkelte fagarbeider oppdager tilbud som er satt i gang, vil alle gjerne ha mer.

– Dette er jo tilbud til en yrkesgruppe som før har fått litt lite etter- og videreutdanning. Men nå blir de satset på, også av arbeidsgiverne sine.

{f1}

 Oppgavedeling

«Observasjons- og vurderingskompetanse» er en av flere nye studier på fagskolen som vil øke helsefagarbeideres kompetanse, og sette dem i stand til å gjøre flere oppgaver i et helsevesen som allerede mangler hender, og vil mangle enda flere i framtida. Knappheten på helsepersonell gjør at ny arbeidsdeling mellom yrkesgruppene er høyaktuelt, ved siden av bruk av velferdsteknologi.

– Vi bygger kompetanse på helsefagarbeiderne så de kan gjøre litt flere og litt andre oppgaver, og kanskje gi fra seg noen også. Så det vi holder på med her, er egentlig  oppgaveglidning i praksis. Vi legger til rette for at det kan skje, sier Hågensen.

Tidligere i høst fikk for øvrig Fagskolen i Viken og fagskolen i Rogaland, som de første i landet status som sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Med det følger 12 millioner kroner til hver over fire år for å utvikle og stimulere til økt kvalitet i fagskolene.

– Kravene til hva en fagarbeider skal kunne øke i takt med den teknologiske utviklingen. Da trenger vi noen som går i front og bidrar til å utvikle fagskolene slik at arbeidslivet får den kompetansen de trenger, sa høyere utdannings- og forskningsminister, Ola Borten Moe, i sakens anledning. LES MER OM DETTE HER:

{u1}

Svarer på arbeidslivets behov

Det er arbeidslivets behov som er styrende for utviklingen av videreutdanninger ved Fagskolen i Viken. Skolen har kommuner, sjukehus og helsetjenester som partnere når nye emner og studier meisles ut. Og også god kontakt med innovasjonsmiljøer som utvikler velferdsteknologi.

Alle studieretningene i helsefag kombinerer teori og praksis. De er nett- og samlingsbaserte og tas på deltid over to år, eller de er modulbaserte. Fullførte studier gir til sammen 60 studiepoeng.

Det er også mulig å ta enkeltmoduler, som gir ti studiepoeng. Et modulemne er for eksempel velferdsteknologi. I Fredrikstad, der fagskolen har flest helsefagstudenter, er det et tett samarbeid med Sykehuset Østfold Kalnes og kommunal sektor i området.

I tilfellet «Observasjons- og vurderingskompetanse», som dreier seg om å oppdage og kunne gjøre tiltak på akutt, kritisk sykdom tidlig, var økt behov for slik kompetanse i kommunehelsetjenesten hovedårsaken til at tilbudet ble dratt i gang, forteller utdanningsleder for helse- og oppvekstfag i Fredrikstad, Fredrik Rene Hæren.

HØYETEKNOLOGISK AVDELING: På ferdighets- og simuleringssenteret i Fredrikstad trener studentene på pasienter i ulike aldre.

Kathrine Geard

Flere pasienter i kommunene

Bakgrunnen er at pasienter i dag skrives ut fra sykehusene straks de er stabile. Men de er fortsatt sjuke.

– Det betyr at kommunene får pasienter som fortsatt må ha en type behandling. I utdanningen har vi lagt inn ulike emner for å ivareta denne gruppa, og for å øke spesialiseringen i kommunehelsetjenesten, sier Hæren.

Mens skolen tidligere sleit med å få kommunene på banen, opplever de i dag stor pågang fra kommuner som etterspør spesialkompetansen de tilbyr.

– Det har slått helt om. Nå ringer kommunene oss for at vi skal komme og kjøre den og den utdanningen, sier prorektor Ketil Solbakke.

{s1}

 Derfor er de skuffet over at det ikke er gitt midler i statsbudsjettet til bransjeprogram innen helse, slik industrisiden har fått. Mange av klassene fram til nå har vært gjennomført med slike midler.

– Det er veldig uheldig at det er satt stopp for de bransjespesifikke midlene, og at man velger å prioritere industri og bygg, med det enorme behovet vi ser innen helse, sier Hågensen.

PRAKSIS: På ferdighets- og simuleringssenteret i Fredrikstad kan studentene trene på pasientdukker med pust og puls, forteller avdelingsleder Fredrik Hæren.

Kathrine Geard

Praksisproblem

Hæren påpeker at snart 500 studenter har vært innom deres observasjons- og vurderingsprogram.

 – Det er ganske ekstremt, fordi det har ikke skjedd bare her hos oss i Viken. Det har skjedd på Vestlandet, det har skjedd i Nordland, det har skjedd i indre Østfold og så videre. Samtidig tror jeg mange av studentene aldri hadde tatt noen videreutdanning hadde det ikke vært for at vi fløy faglærere ut til Nesna, eller til Kvam eller til Geilo.

Et annet problem for den innovative fagskolen er mangelen på praksisplasser. Det gjør at de må regulere ned inntaket på studier som barsel- og barnepleie. Situasjonen har ikke blitt lettere etter at regjeringen tildelte universitets- og høgskolesektoren 50 millioner kroner til gjennomføring av praksis. Rektor Hågensen frykter at mange arbeidsplasser kan komme til å prioritere høgskolestudenter med betalte praksisplasser, og avslutte samarbeidet med fagskolen som ikke har midler til dette.

Hæren sier de kan bøte på litt av problemet ved å trekke noe av praksisen inn i det høyteknologiske ferdighets- og simuleringssenteret de har fått i Fredrikstad.

– Det gjør at vi kanskje kan ha noe mindre praksistid ute, men vi må fortsette ha pasientkontakt. Vi kan ikke bare leke rollespill.

Egen godkjenning

Det er en stor fordel for Fagskolen i Viken at den som en av få ikke bare kan utvikle, men også godkjenne egne utdanningsløp. Andre fagskoler må få godkjenning av Nokut, organet for kvalitet i utdanning. Og bare det tar gjerne halvannet år, påpeker Solbakke.

– Fra vi setter oss ned ved bordet sammen med yrkessektoren til vi begynner å annonsere og rekruttere studentene, kan vi som selvakkrediterende skole greie oss med kanskje ni måneder.

Fagskolen har en rekke nyutviklede studietilbud, som «Helsetjenester til sårbare eldre», «Arbeid med sårbare barn og unge», «Ambulanseoperativ ledelse og prehospital pasientbehandling» og «Kirurgisk virksomhet».

Første kull ut

I grå sone i fjerde etasje på Sykehuset Østfold Kalnes holder kirurgisk avdeling for kar, urologi og øre- nese-hals til. Det er arbeidsplassen til helsefagarbeider Hanne Marie Finstad (28) fra det første kullet som tok etterutdanning i kirurgisk virksomhet ved Fagskolen i Viken. Deltidsstudiet som gikk over to år ble fullført i juni 2022. Drømmejobben på kirurgisk avdeling fikk hun allerede i mai.

– Jeg så det ble en ledig stilling her og søkte. Videreutdanningen var nok en viktig grunn til at jeg fikk jobben, sier Finstad, som har jobbet på Kalnes siden 2016.

Først på lungemedisinsk avdeling og siden på sterilforsyning, som er en serviceavdeling for operasjonsavdelingens poliklinikker og døgnområder. Fagbrevet i helsefagarbeid tok hun i 2014 og etter hvert meldte lysten til å videreutdanne seg.

– Kirurgisk virksomhet virket spennende, og så var det jo veldig mange jobbmuligheter etterpå.

NYE MULIGHETER: Helsefagarbeider Hanne Finstad tok videreutdanning i kirurgisk virksomhet og fikk drømmejobben på kirurgisk avdeling.

Kathrine Geard

Masse praksis

Studiet startet høsten 2020. Det var lagt opp til ukentlige nettmøter og fysiske samlinger over tre dager hver sjette uke. Men på grunn av koronapandemien foregikk det meste av undervisningen over nett. Hovedemner var sterilforsyning, som handler om behandling av kirurgiske instrumenter, og ivaretakelse av pasienter før og etter operasjon. I tillegg hadde de to praksisperioder på til sammen tolv uker.

– Jeg er veldig fornøyd med tilbudet. Vi hadde en veldig dyktig lærer, og jeg var også så heldig å få utdanningen min dekket av sykehuset her. Ellers så kunne jeg ikke tatt meg råd til det med så mye ulønnet praksis og undervisningsdager.

Den første perioden hadde Finstad praksis på sin daværende arbeidsplass, sterilforsyning. Den andre perioden var hun på kirurgisk avdeling ved Sykehuset Østfold Moss. Nå er hun der hun hadde mest lyst å jobbe, kirurgisk avdeling på Kalnes. Oppgaven er stell og pleie av kirurgiske pasienter. Både preoperativt og postoperativt (post operativ pleie etter at pasienten har vært på post-operativ avdeling). Å ta blodprøver og legge inn venfloner er en del av hverdagen.

Føler seg trygg

Det jobber andre helsefagarbeidere på avdelingen, men hun er foreløpig den eneste med denne videreutdanningen.

– En som har jobbet her lenge, har jo lært å gjøre diverse prosedyrer, men kan kanskje ikke alltid fortelle hvorfor, hvordan og hva man skal observere. Jeg gjør mange faglige prosedyrer og kan kanskje mye mer av det faglige. Så jeg føler meg tryggere, sier Finstad, som aldri hadde vært på kirurgisk avdeling før hun begynte i mai.

– Det var første gang, men det følte jeg gikk helt fint, for jeg hadde jo det faglige i bunn.

Før kunne helsefagarbeideren svært lite om sterilforsyning og kjeden av delprosesser som håndtering av operasjonsinstrumenter innebærer. Nå brukes hun til å lære opp andre.

– I forrige uke hadde jeg undervisning for avdelingen her i sterilforsyning. Det skal jeg også ha igjen i morgen.

– Hva er best med å jobbe på kirurgisk avdeling?

– Det er morsomt fordi vi har forskjellige fagområder. Du har aldri den samme type prosedyre, for eksempel. Det er veldig interessant faglig.

SPESIALKUNNSKAP: Håndtering av operasjonsinstrumenter er et av hovedemnene Hanne Finstad lærte om på etterutdanningen.

Kathrine Geard

På trappene

I 2023 kommer nok et tilbud til helsefagarbeidere: «Medisinsk virksomhet». Studiet gir økt kompetanse og forståelse for hvordan sjukdom og behandling kan gi konsekvenser og påvirke den som er rammet av sjukdom. Målet er at «helsefagarbeideren kan bidra på et høyere faglig nivå, utføre flere oppgaver og dermed styrke oppfølgingen av pasienter i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.» Også denne utdanningen er utviklet i nært samarbeid med Sykehuset Kalnes og kommunene i Østfold.

– Sykehuset Kalnes har definert oppgaver som for eksempel å legge inn PVK (Perifert venekateter) og stell av denne, kateterisering av kvinner, og at de skal henge opp og ta ned klare væsker. Dette er oppgaver som kan deles på å gjøre mellom helsefagarbeiderne og sjukepleier. Helsefagarbeidere må få nødvendig opplæring for å oppnå kompetansen til å utføre dette, sier rektor Hågensen.

Intensivpleie

En annen kommende nyvinning er «Intensivpleie», som fagskolen regner med vil skape debatt. På intensivavdelingene er det i dag bare intensivsjukepleiere som jobber med pasientene. Med kompetansehevende tiltak til helsefagarbeideren vil dette kunne avlaste intensivsykepleiere.

– I Norge har vi ikke helsefagarbeidere med den kompetansen, som naturlig kan gå inn og bistå intensivsjukepleiere. Men sammen med Kalnes starter vi nå i januar utviklingen av en utdanning som heter intensivpleie som skal være klar for oppstart i 2024.

Et annet prosjekt som kommer i 2024, er videreutdanningen Paramedic 2.

Fagskoler fikk ny status og 24 millioner

Fagskolen i Viken og Fagskolen i Rogaland har fått til sammen 24 millioner over fire år for å øke kvaliteten i fagskolene.

AVDELING FREDRIKSTAD: Fagskolen i Viken opplever sterk vekst i studentmasse og fagemner, særlig innen helsefag.

Kathrine Geard

De to fagskolene er samtidig de første som får status som sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Det er en prestisjeordningen som skal stimulere til økt faglig kompetanse og kvalitet på opplæringen ved fagskolene. Samt styrke samarbeidet på tvers av utdanningsnivåene, øke anseelsen og rekrutteringen.

– Fagskoleutdanningene blir stadig mer spesialiserte og kravene til hva en fagarbeider skal kunne øker i takt med den teknologiske utviklingen. Da trenger vi noen som går i front og bidrar til å utvikle fagskolene slik at arbeidslivet får den kompetansen de trenger, sa høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe da regjeringen offentligjorde beslutningen i november

Skilte seg ut

Sju fagskoler søkte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, om å få status som senter for høyere yrkesfaglig utdanning, da ordningen ble lyst ut i mai i år. Blant tre finalister ble fagskolen i Rogaland og fagskolen i Viken til slutt valgt som de beste kandidatene, blant annet fordi de la vekt på spredningsarbeid, samarbeid og involvering.

– Det er bekreftelse på at vi har gjort godt arbeid egentlig og levert en god søknad, sier rektor ved Fagskolen i Viken, Eirik Hågensen.

Han opplyser at deres prosjektsøknad la vekt på erfaringsbasert læring, samhandlingsmetoder og sektorielt utviklingsarbeid sammen med fagskolens samarbeidspartnerne.

– Det vil foregå i hele fagskolen i Viken. Selve senteret er tenkt som en slags sidestilt avdeling av organisasjonen vår med en senterleder, en prosjektkoordinator, og en kommunikasjonsressurs.

Nye studieplasser

Antall studenter på fagskolen har økt med over 65 prosent siden 2013 og i 2021 var det registrert nærmere 30 000 fagskolestudenter. Likevel er det stor mangel på kompetanse, og stor etterspørsel etter høyere yrkesfaglig utdanning. I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å sette av penger til 500 nye studieplasser i fagskolene.

– Fagskolene spiller en nøkkelrolle i å møte kompetansebehovet i hele Norge, men i dag er fagskoleutdanningene altfor lite synlige Vi må sikre en vekst som også ivaretar kvaliteten i fagskolene, og det tror jeg sentrene for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning kan bidra med, sa Borten Moe