På dette biblioteket har ikke voksne adgang

Guro Gulstuen Nordhagen

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

En elg i tre står godt synlig bak store glassvinduer på hjørnet av Tøyen Torg. Bak glasset sitter barn i som regel 10 til 12-årsalderen og spiller sjakk, lager mat, gjør lekser, ser på film, går på rapkurs eller printer med 3D-printer.

Innenfor døra blir man møtt av synet av en gammel lastebil. Bak på lasteplanet sitter barn og spiser rester av maten de laget dagen i forveien. Baba ganoush – en rett av auberginer, sitron, hvitløk, tahini, olje og spisskummen. Mange visste ikke hva en aubergine var, men etter å ha fått være med å lese oppskrift, lage og smake, vet de nå det.

Elgen og kjøkkenet på lasteplanet er en del av Deichman Biblo på Tøyen, et bibliotek kun for de mellom ti og 15 år.

Ikke som alle andre

Biblioteket er ikke som alle andre bibliotek og ble møtt med skepsis fra bransjefolk da det åpnet. Det svarte de på med å vinne prisen for årets bibliotek 2017. Begrunnelsen fra Norsk Bibliotekforening for prisen var at biblioteket har satt seg inn i hva stedet trenger og viser hvordan et bibliotek kan være aktivt med i lokalsamfunnet.

Inn i sirkelen innenfor døren kommer leder Reinert Mithassel med en gruppe finansfolk på omvisning. De får ikke komme inn i det magiske universet, og må stå langøyde bak den hvite linjen.

Inne lokalet er det en stor scene og fra taket henger skiheiser med dørene åpne og inviterer på reise. I tillegg befinner det seg 3.000 bøker i bokhyller hengende i skinner fra taket der. Kanskje Norges beste utvalg av barne- og ungdomslitteratur, ifølge Reinert.

BIBLIOTEKARER: Chadia Talhioui og Daniele Aguilar liker begge å jobbe på biblioteket, selv om de ikke er utdannet innen bibliotekfag.

Bjøn Grimstad

– Verdens beste jobb

– Nå kommer dere ikke lenger, sier Daniele Aguilar fra skranken, før han hilser på flere av brukerne som strømmer inn.

Daniele trykker seg fram og tilbake på en skjerm. Det unike biblioteksystemet, utviklet av fem tenåringsgutter, er de alene om å bruke, og har små problemer i ny og ne. Daniele sliter en stund, men klarer til slutt å finne ut av det, før han må fortsette å passe på at barna tar av seg jakka før det løper inn i lokalet.

Daniele var tidligere manager for artisten Cezinando og er utdannet kaospilot. Han har ingen erfaring fra bibliotek tidligere. Det er det ingen av de ansatte som har. Han har hatt flere skriveverksteder med barna der de får skrive raptekster, til glede for mange av guttene som ikke er så glad i å lese eller skrive ellers. Nå har Daniele jobbet fulltid i Biblo i tre år, helt siden oppstarten, og sier det er verdens beste jobb.

– Det beste med jobben er brukerne, de er en gjeng med fantastiske unger fra lokalmiljøet og lenger unna. Mange kommer fra utkanten i helgene, sier han.

På Biblo er det aldersgrense.

Bjørn Grimstad

Nye vennskap

Kollega Chadia Talhioui kommer på jobb, og stiller seg i skranken. Ei jente kommer inn med moren sin. Hun har gått forbi mange ganger, men dette er første gangen hun går inn. I dag kommer Zerra Jacobsen for å få lånekort. Blant motiver på lånekortet kan hun velge mellom en rekke dyr og figurer. Hun velger en enhjørning.

Chadia sier hun kan farge enhjørningen slik hun selv vil og setter seg ned for å snakke med henne.

– Jeg er ganske ny her og håper at jeg blir kjent med noen og at de er hyggelige, sier Zerra.

Chadia beroliger henne med at hun er sikker på at Zerra vil få venner, og forteller at hun har sett mange som har kommet inn døren alene, og fortsetter:

– Barna er flinke til å leke sammen. Tar de ikke kontakt selv, går jeg bort til dem. Et triks jeg har er å finne fram et spill og spørre de andre barna hvordan man gjør dette. Da stormer de fram og vil hjelpe til. På den andre runden kan jeg trekke meg unna og så fortsetter de alene. Det gjør meg glad når jeg ser at de tar kontakt med hverandre, sier hun.

LÅNEKORT: Zerra Jacobsen får tegne på sitt nye lånekort.

Bjørn Grimstad

Ansatte kinderegg

Chadia har vært vikar i en deltidsstilling i et år. Hun er 20 år gammel og har ikke høyere utdanning, men har nylig fått jobb på et skolebibliotek. Jobben som bibliotekar der er helt forskjellig fra her. Her handler det om kommunikasjon og samhandling, mens på skolebiblioteket handler det mer om å rydde i bøker og vite hvor man kan finne dem i hyllene.

– De ansatte er valgt ut fra over 700 søkere. Blant søkerne var det flere bibliotekarer, men ingen passet, forteller Reinert.

Han peker på en blond dame som spiller sjakk med en av brukerne og forteller at hun har vært på juniorlandslaget i sjakk, og at hun er ansatt som prosjektleder i to år. Halvparten av pengene de har fått av Gjensidige-stiftelsen går til å ha henne der.

– De som jobber her er noen kinderegg – de kan så mye. Deres viktigste egenskap er en uselvisk oppofrende kjærlighet til barna og en entusiasme for deres ve og vel. De kan i tillegg til utdannelsene sine en del andre ting. Også de har en fantastisk stamina, det krever mye å jobbe med barn hver dag, sier han.

Reinert er tydelig fornøyd med de ansatte, og mener de gjør en strålende jobb. Men ikke alle har hatt samme oppfatning som han.

– Både stedets uttrykk og det at vi ansatte folk uten bibliotekarutdanning ble sett på som en utfordring og provokasjon i bransjen internt, men kun i bransjen. De diskusjonene tok jeg mer enn gjerne, for det var et bevisst valg basert på hva barna trenger av kompetanse og innholdstilbud og ingen politisk ide fra min side, sier han.

Pizza og Post-it

Reinert forteller at biblioteket var en bestilling av kommunen for å være med å forbedre de lokale barnas livssituasjon, og en del av Tøyenløftet. Grunnen til at det bare er for dem mellom ti og 15 år, er at man da trenger et trygt sted å være, da man ikke lenger kan gå på AKS eller en SFO-ordning.

– Her selges leiligheter til 11 millioner kroner. Rett ved siden av er det en sosialbolig, så det er et tydelig sosialt skille på Tøyen. Det er det ikke her på Biblo, her er alle mellom 10 og 15 velkomne uansett sosial og økonomisk bakgrunn, sier Reinert.

Norsk Bibliotekforening mener Biblo er et vellykket integreringsprosjekt som trekker til seg ungdommer fra hele byen, og gir lokalsamfunnet identitet og noe å være stolte av.

De begynte med å samle en gjeng på 30 barn fra nærmiljøet, lokket dem med pizza, og stengte dem inne i et rom med en bunke Post-it-lapper i tre timer. Med innspill fra barna om hva de ønsket seg og drømte om startet planleggingen av det som skulle bli det mest grensesprengende biblioteket i landet.

En gutt kommer og spør om å få låne mobilen. Chadia står bak skranken, og fra et skap tar hun ut en smarttelefon. Før hun gir ham den sier hun strengt, med et lurt smil, at han må huske å komme tilbake med underskrift hjemmefra neste gang om han skal få låne den. Han lover. Ett minutt senere kommer han tilbake med den. Mobilen blir hyppig brukt i løpet av åpningstiden.

Tillitt og trygghet

Sammen med hovedbiblioteket på Tøyen torg har utlånet av bøker det siste året steget med 15 prosent. Besøkstallene stiger også. På Biblo opplever de ansatte at mange av brukerne kommer tilbake, noen hver dag etter skolen.

– Vi har en god relasjon med brukerne og kjenner dem etter hvert ganske godt. Vi bruker mye tid på å snakke med, gjerne om banale ting, for å bli kjent. Det er nøkkelen for å få dem til å lese, lage mat eller spille sjakk. Jeg tror dette biblioteket bidrar til at barna ser på bibliotek som et fint sted å være, og opplever at det er blitt tryggere her på Tøyen. Det tror jeg vi har bidratt til, sier hovedtillitsvalgte ved biblioteket, Christian Bermudez.

Christian var tidligere lærer, og har også jobbet i Biblo siden oppstarten. Han er opptatt av å bygge tillit til barna, slik at de kan få den hjelpen de trenger. Noen ganger oppdager de lese- eller skrivevansker, og kan ta inn eksterne til å hjelpe dem en til en.

– Bare å sitte der å snakke om banale ting er gull verdt, det bygger tillit og gjør at de kan få den hjelpen de vil ha, og kan oppdage leseproblemer, for eksempel.

LEDER: Reinert Mithassel er leder på Deichmanske Biblo på Tøyen. Han sier de har fått til det de ville med biblioteket.

Bjørn Grimstad

Har lykkes

Rundt lasteplankjøkkenet sitter det mange og spiser. Noen andre sitter og leser i stoler laget av trillebårer. Interiørdesignet er nøye planlagt og gjennomtenkt av den nederlandske arkitekten Aat Vos. Han skriver på hjemmesiden at interiørdesignet var verktøyet, men at psykologi var byggesteinene for å lage noe som ville invitere barna inn til å leke og oppdage i biblioteket. I denne prosessen ble også barna spurt om hva de ville ha.

Reinert forteller om flere nye teknologiske planer, men at ikke alle funket slik de hadde sett for seg.

– Vi testet ut noen droner som ikke funket, men det var ikke der vi la fokuset vårt, så det gjør ingenting. Vi har fått til det vi ville, sier Reinert.