Underernærte beboere på sykehjem

På dette sykehjemmet spiser de eldre med god appetitt. Se triksene her

IKKE BARE MAT:  Gode samtaler, det gode øyeblikket og god mat ved bordt. – Men ingen medisiner. De tar vi før måltidet, sier Svanhild Bysveen.

IKKE BARE MAT: Gode samtaler, det gode øyeblikket og god mat ved bordt. – Men ingen medisiner. De tar vi før måltidet, sier Svanhild Bysveen.

Erik M. Sundt

Hvordan måltidet organiseres, er avgjørende for om maten blir spist. På Løten sitter pleierne sammen med beboerne, og ingen går fra bordet før alle er ferdige med å spise.

2021100111002020211001110020

karin.svendsen@fagbladet.no

På Løten helsehus lages middagen på kjøkkenet og serveres på avdelingen samme dag.

Svanhild Bysveen er en av to pleiere som deler middag, visestubber og gullkorn med de seks pasientene på Rosetten, Løten helsehus. En tredje pleier beveger seg stille i bakgrunnen og ser til at alle har det de trenger.

SITT NED: – Den roen som skapes når også pleierne setter seg ned, er nødvendig for at de gamle skal kunne kose seg med maten, mener Michaela Getz.

SITT NED: – Den roen som skapes når også pleierne setter seg ned, er nødvendig for at de gamle skal kunne kose seg med maten, mener Michaela Getz.

Erik M. Sundt

På denne skjermede avdelingen sitter de gjerne en times tid ved bordet. Da blir det god tid til å smake på maten, synge og småprate. Hver gang Svanhild, sykepleier og avdelingsleder, begynner på en ny sang, er det en av pasientene som traller med. Den gamle damen har tidligere stått i kor, så hun kjenner alle melodiene. Brokker av teksten dukker også opp.

{f1}

I dag er det fleskepannekake og rabarbrasuppe på menyen. Dette er tradisjonsmat på Hedmarken, så praten går om hvordan den ble tilberedt og servert før. Svanhild mimrer litt om den feite grisen far hennes kjøpte av broren til en av de gamle.

ORDEN: Eva Nybroen og kollegaene må ha tunga rett i munnen for at alle skal få mat de tåler og liker.

ORDEN: Eva Nybroen og kollegaene må ha tunga rett i munnen for at alle skal få mat de tåler og liker.

Erik M. Sundt

Mat er miljøtiltak

Avdelingslederen syns alle pasientene skal ha en god start på dagen. Det haster ikke med å re opp sengene om morgenen. Pleierne bruker heller tida til å prate litt med hver enkelt.

– Vi gir alltid medisiner før vi setter oss til bords for å holde fokus på måltidet, sier hun.

Slik blir stemningen god når de møtes rundt dagens første bordsetting.

– Måltidene gir muligheter for å mestre. Uansett hva vi spiser, egner maten seg som utgangspunkt for minner og samtaler, mener Svanhild Bysveen.

{f3}

Både bordet med blomster, lys og tallerkener og selve maten er gode kilder til samtaler. Dermed blir ikke terskelen for å hygge seg sammen med de andre så høy – selv om ikke alle er eller har vært like utadvendte.

Sykepleieren og kollegaene hennes er bevisst på at mat kan brukes som miljøtiltak i mange situasjoner. De serverer for eksempel ofte varm suppe til kvelds fordi det er et vel så godt sovemiddel som tabletter.

Og på natta blir mat brukt som førstetiltak. – Med litt mat og drikke og en koselig prat er ikke ting så ugreit lenger, ifølge Bysveen.

{f2}

– Kjøkkenet er gull verdt

På Rosetten lovpriser de kjøkkenet og personalet der. Da de fikk inn ei dame på 45 kilo og en BMI på litt over 16, fikk hun ønskekost og kosttilskudd fra første stund.

– Kjøkkenet er gull verdt. Der snudde de seg rundt og sørget for at hun fikk tilpasset mat, forteller Svanhild Bysveen. Etter en måned hadde pasienten gått opp tre kilo. Da familien kom på besøk, fikk de høre: «Dom gjer itte anna enn å ete her.»

EFFEKTIVT: Linda Sommerro pakker hundre liter havresuppe som Francesca Leva Di Vincenzo legger til kjøling.

EFFEKTIVT: Linda Sommerro pakker hundre liter havresuppe som Francesca Leva Di Vincenzo legger til kjøling.

Karin E. Svendsen

Den viktige dialogen

Lise Bakke, kjøkkensjef på Løten helsehus mener de gamle har det godt, blant annet fordi medarbeiderne hennes trives på jobben og kan faget sitt.

Kjøkkenet får nye lister med dietter og ønsker hver uke. I tillegg kommer nesten daglige beskjeder om endringer. Kjøkkensjefen understreker at jevnlig dialog med pleierne, pårørende og beboere er viktig for dem som lager maten. Hun er selv med på mellomledermøte annenhver uke, og gjerne på personalmøter på avdelingene. Det hender hun underviser pleierne i temaer som servering, hygiene og ernæring.

{u1}

– Vi gjemmer oss ikke inne på kjøkkenet, sier Lise Bakke med en liten latter. Av og til tar hun en runde på huset for å høre om beboerne er fornøyd. Hun er ikke i tvil om at den beste metoden for å skape god appetitt er kok/server; altså at maten lages, holdes varm og serveres.

– Vi får mange gode tilbakemeldinger, både på den gode matlukta og på smaken. Så vi var veldig redd for kommunesammenslåing, smiler hun.

Tid til å tygge

Underernæring kan være like alvorlig med tanke på helse og dødelighet, som hjerte- og karsykdommer hos eldre.

– Underernæring er dessverre ikke uvanlig hos eldre mennesker både i og utenfor institusjon, sier Michaela Getz. Hun har bachelor i ernæringsfysiologi og lang erfaring fra offentlig og privat helsevesen, blant annet fra hjemmesykepleien.

Blant de alvorligste konsekvensene av mangelfull ernæring er redusert mental funksjon, nedsatt lungefunksjon, økt infeksjonshyppighet, forlenget liggetid på sykehus og økt dødelighet.

Smaksans

Michaela Getz understreker at sansene svekkes med alderen. Det gjør også evnen til å kjenne sult og tørst.

– Vi vet at rikelig med væske er viktig, særlig for gamle mennesker. Fordi de gjerne har redusert evne til å kjenne saltsmak, spiser de mer salt enn yngre. Det krever ekstra stort inntak av væske. Til sammen kan store mengder både salt og væske virke negativ på blant annet blodtrykk, hjerte- og karsykdom og nyrefunksjon, sier hun.

– Salt er bare ett eksempel på hvor viktig det er at de som arbeider i geriatrien, har noe kompetanse på ernæring.

Sitte sammen ved bordet

Mange eldre kvier seg for å spise. På grunn av sykdom i spiserøret kan det være både vondt og vanskelig å svelge. Mange opplever også at appetitten blir redusert på grunn av dårlig tannhelse, munntørrhet eller kvalme.

– Det er derfor viktig at pasienten sitter ordentlig oppreist. Hvis den gamle ikke er sterk nok til det, eller glemmer det, bør pleierne ta seg tid til å sitte sammen med ham eller henne. Pasienten trenger tilsyn, ikke bare under måltidet, men også en halvtimes tid etterpå for å være sikker på at maten passerer ned i fordøyelseskanalen slik den skal.

Trenger kunnskap om mat og servering

De siste årene har sykehjemmene fått ansvar for pasienter som er sykere, og som har flere og mer alvorlige diagnoser enn før. En naturlig følge av det er etter Michaela Getz´ oppfatning krav om høyere kompetanse og tilbud om kurs til dem som håndterer og serverer maten til våre gamle.

– Både en helsefagarbeider og en sykepleier kan utvilsomt gjøre en utmerket jobb på et postkjøkken og på avdelingene der maten blir servert. Men de som arbeider på et postkjøkken, og gjerne flere på avdelingen, bør få jevnlig, faglig oppfølging fra noen som har ernæring som fagfelt.

Underernæring blant eldre

• I en undersøkelse av 19 kommunale sykehjem i Oslo fra 2013 ble det rapportert at hver femte beboer var undervektig.

• Mange eldre mennesker har problemer med å dekke det daglige behovet for energi og næringsstoffer. Særlig gjelder det behovet for proteiner og vitamin D.

• Underernæring er et resultat av at kroppen tilføres mindre næring enn kroppen trenger. Resultatet blir at personer går ned i vekt og at muskelmassen avtar.

• Feil- og underernæring gir dårligere effekt av behandling og muligheter for rehabilitering.

• Rundt 60.000 personer får dekket ett eller flere av sine måltider via det offentlige tjenestetilbudet.

• Opp mot 20 prosent hjemmeboende eldre har middels eller stor risiko for underernæring.

Kilde: Forbrukersegment 67+ Eldrebølgen gir store markedsmuligheter for næringsmiddelindustrien

Ansvar for ernæring på sykehjem

Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten.

Alle beboere i sykehjem (...) skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse (…) og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret.

Kilde: Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Michaelas tips

• Bruk store tallerkener, gjerne seksjonert for kjøtt eller fisk, poteter og grønnsaker.

• Server små porsjoner, men sørg for å tilby påfyll.

• Prøv å skape ro under måltidene. Sitt ned sammen med pasientene og prat om maten.

• Tradisjoner, sang og lys på bordet bidrar til stemning og matglede.

• Bruk god tid på måltidet slik at alle får mulighet til å tygge skikkelig.

• Maten bør være mild, lunken og fortrinnsvis myk for å lette inntak og fordøyelsesprosessen.

• Litt kremfløte eller olje før eller under måltidet kan bidra til å smøre svelget.

Vi gir alltid medisiner før vi setter oss til bords for å holde fokus på måltidet.

Svanhild Bysveen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy