INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Parkene i Oslo oversvømmes av søppel i finværet. På Hovedøya hvor vaktmester Anders Thevik råder, er det ikke like ille, men det river i hjertet når han ser folk kaste søppel i naturen. Mengden med engangsgriller er han heller ikke begeistret for.

– Det er de unge som forsøpler mest. Det ligger igjen mye avfall som viser at det har vært spist økologisk mat og kortreiste pølser med nedbrytbart bestikk. Men ansvar for eget søppel tar de ikke, sier Thevik.

I løpet av sesongen plukker de ansatte på øyene med seg godt over 200 tonn søppel.

Hovedøya er et landskapsvernområde, og det skal være sporløs ferdsel her. Men til tross for grillheller og oppsatte fellesgriller holder ikke det for de par hundre engangsgrillene som fyres opp daglig i helger og ferier. De etterlater svidde merker i plenen og sprekker i fjellet.

– En Sankthans-aften for noen år siden telte vi opp 450 engangsgriller bare på dette området, sier Thevik på badestranden på Hovedøya.

Han synes de er noe svineri.

– En av gutta skar seg på de skarpe kantene tross tykke skinnhansker.

GODT SELSKAP: Vaktmester på Hovedøya Anders Thevik deler øya med 15 søyer fra Bygdøy Kongsgård som holder vegetasjonen nede. Det bor også en revefamilie her som hjelper til med jordrotteproblemet på øya.

Kathrine Geard

Øye for søppel

Bymiljøetaten har driftsansvaret for Oslo kommunes øyer i indre Oslofjord. Sammen med to sommervikarer har Thevik ansvaret for å holde Hovedøya ryddig og klar til besøkende gjester. I motsetning til rydding av parkene i Oslo som er satt ut på anbud, er Thevik ansatt i kommunen.

– Jeg mener vi leverer veldig bra. Jeg er alltid på jobb her ute. Plukker med meg papir, og går jeg forbi en ødelagt benk, reparerer jeg den. Vi som jobber her ute, utvikler en sterk kjærlighet til stedet.

ENGANGSGRILLER: Sommervikar Amund Holen plukker mengder med engangsgriller på den populære øye.

Kathrine Geard

De daglige driftsoppgavene på Hovedøya er toalettvask, strandrydding og søppelrydding. I tillegg kommer oppgaver som tilsyn med beitedyrene, naturoppsyn, bekjempelse av introduserte plantearter, gressklipping, skjøtsel i og rundt klosterruinen og diverse vedlikeholdsoppgaver.

Thevik er lommekjent på øya etter å ha hatt jobben i 13 sesonger. Store deler av året bor han i den 150 år gamle vaktmesterboligen her ute. Han startet som sommervikar, og etter diverse vikariat fikk han fast jobb.

– Er det rent og pent, er det vanskeligere å legge igjen søppelet sitt istedenfor å kaste det i søppelkassene, mener han.

Thevik har fått et eget øye for søppel og bøyer seg stadig ned og plukker opp litt søppel som han legger i dypvannscontaineren. Sammen med sommervikarene har han ryddet siden klokka sju om morgenen. Målet er å være ferdig med å rydde klokka 10, men de holder ofte på til lunsj.

SOMMERJOBB: Amund Holen har sommerjobb på Hovedøya på andre året. Her vasker han toalett og plukker søppel og gjør øya til et godt sted å være.

Kathrine Geard

Folk rydder etter seg

Det er fredelig på Hovedøya tidlig om morgenen. Fuglekvitteret er intenst. Sommervikarene vasker av bord og benker. Søppelpunkt sjekkes og ryddes, og søppel som ligger strødd rundt omkring plukkes opp, strendene rakes og tang fjernes.

– Glasskår som Oslo-parkene sliter med, er ikke et stort problem. Det hender at en og annen champagneflaske knuses i fylla. Utover det er det lite.

Dypavfallsbeholdere er strategisk plassert rundt omkring slik at folk lett skal kunne kaste søppelet sitt. Nå er det planer om et punkt til.

Det hender noen hiver engangsgrillen i dem i stedet for å sette den på det tiltenkte stedet ved siden av. Da tar det fyr og det blir utrykning fra brannvesenet.

– Når jeg ser bildene fra parkene i Oslo, blir jeg rasende. Jeg vil si at 98 prosent av alle de tusenvis som besøker Hovedøya ryddet opp etter seg.

Selv om Thevik er vaktmester, har han ingen sanksjonsmuligheter når regler ikke følges.

– Da måtte vi hatt kveldsvakter her. Jeg går en tur rundt om kvelden og minner om at det ikke er lenge til siste båten, og minner om at det ikke er lov til å campe. Jeg vil være et hyggelig bindeledd mellom publikum og kommunen. Folk kommer hit for å ha det hyggelig. Vi har vektere innom øya som tar noen runder. Det er trygt for alle.

TETTE TOALETTER: Det er ikke nok toaletter på Hovedøya en hektisk sommerdag. Folk hiver mat, bleier og bind i toalettene og da går de fort tett og vaktmester Anders Thevik eller sommeervikarene får en skikkelig møkkajobb når de rydder opp.

Kathrine Geard

Vasser i avføring

Den 400 mål store øya i Oslofjorden er en populær øy, med mye historie og sjeldne planter. Antall besøkende som bruker øyene i Oslofjorden stiger for hvert år. Sommeren 2018 var toppåret med varmerekorder og 320 000 besøkende på Hovedøya mellom mai og september.

– Det var et voldsomt trykk. Plenene var nedtråkket og brunsvidd. Det var rene 17.mai-toget som marsjerte forbi huset mitt hver gang ferja kom med nye passasjerer.

En av hovedutfordringene på øya er for få toaletter i sesongen. På en solrik helg kan det være opp mot 10.000 besøkende på øya. Det går hardt utover toalettanlegget, og Thevik er ikke ukjent med å vasse i andres avføring på det verste.

Mange trekker også ut i skogen og gjør fra seg der og legger igjen papir. Dette skal også ryddes opp.

– Vi skulle fått smusstillegg. Det falt bort og ble erstattet med 140 kroner måneden.

Hekser og sopelimer

De sjeldne blomstene som Hovedøya er kjent for, kjemper om plassen med solhungrige mennesker. Derfor er det åpnet noen nye områder for publikum slik at de mest sårbare naturområdene på øya får være i fred.

Bulmeurt er en av plantene som vokser på øya.

– Den brukte heksene til å smøre inn sopelimene sine med før de skulle ut og fly, forteller Thevik.

Interessen for lokalhistorie og biologi kommer godt med i jobben. Han hadde lenge hørt rykter om en skjult tunnel som ble lukket, gjenmurt og glemt etter at tyskerbrakkene ble revet på 60-tallet. Da et ukjent kart over Hovedøya, med tunnelen tegnet inn dukket opp, var han førstemann inne i tunnelen.

– Den første turen mutters alene og uten mobildekning og det drypper fra taket – klart det var veldig spennende.